Den middelaldrende mannen var på vei til postkassen. Lokket sprang opp, og han fisket til seg den vanlige bunken med reklame. En helt vanlig dag. Hva skulle det være til middag? undret mannen seg.
Et skudd smalt. Mannen slapp papirene og tok seg til brystet. Sjanglende forsøkte han å løpe ned den smale grusveien mot huset sitt. Et nytt skudd drønnet. Mannen kastet armene i været, ble stiv som en stokk og veltet langsomt bakover, fortsatt med de tykke armene utstrakt. Under kroppen sev det nå frem en voksende pøl med blod.
Klagerop lød og naboene kom rennende til. Alle fant de det samme. Her kunne intet gjøres. Allerede hørtes lyden av ulende sirener. Noen gråt, andre omfavnet bare hverandre stille.
Det er slik man skaper samhold i et nabolag.
NB! Parodisk og absurdistisk skriving som har ingenting med virkeligheten å gjøre.