TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Ytterst på barkrakken
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke >
          • To the Strong
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Narsissisme overalt

11/13/2022

3 Comments

 
Denne inderen, eller er det en pakistaner, ga meg en viktig innsikt.
Svært kort fortalt, å gå ved siden av noen innebærer en grad av respekt og anerkjennelse, nettopp de egenskaper en narsissist er ute av stand til. Dette får meg til å huske tilbake. Jeg bodde en gang i et kollektiv med en storvokst skikkelse som fikk tilnavnet Langemann av det som den gangen var en kamerat, la oss kalle denne kameraten for "Døperen." Denne kameraten viste seg å være narsissist. Han la også merke til at denne langemann gikk veldig fort da vi var sammen med ham, til punktet at jeg nærmest måtte løpe etter ham. Dette ble han, altså Døperen, meget provosert over. Jeg på min side, har en tolerant og tilbakelent natur. Det er kanskje ett av mine problemer. Nå, mange år senere, går det opp for meg. Hvorfor kunne ikke Langemann gå ved siden av oss? Gjorde han noensinne det med meg? Han kunne ikke, fordi han var en narsissist.

Langemann hadde en parasitisk livsstil. Han lånte penger han aldri betalte tilbake, han var dranker og konstant blakk, og han stjal mat av oss andre. Jeg satt en gang i en bil med Langemann og hans far. Vi vurderte hvilken fil vi skulle kjøre i. Det var vel en fil for kjøretøy med opp til to personer, en fil for kjøretøy med flere. Han, altså faren, mente at det egentlig satt en person i bilen, siden hans egen sønn var "mindre verdt enn ingenting." En sjokkerende uttalelse, selv for meg. Nå skjønner jeg kanskje hva han baserte denne uttalelsen på. Meg kalte han en banditt, noe som var mildt til sammenligning. Kanskje var det en sannhet i den uttalelsen med.

Jeg hadde også en kjæreste som var narsissist. Om henne kunne jeg fortalt en del syke historier, men må la det være være. Jeg har nok fortrengt det, men jeg mener å huske at hun tidvis bare strenet avgårde. Det er utrolig hva man lærer, og det er utrolig hva man med tiden forstår. Bare synd at slik kunnskap ofte kommer forsent. Ofte er det ting jeg bare skjønner ti eller tjue år på etterskudd.

Nå kommer jeg på at en kamerat fra min ungdom ble borte fra sin venneflokk. Han får ikke lov til å treffe sine venner selv når han er hjemme ved juletider og hans gamle kamerater er noen hus unna. Hans kjæreste/kone nektet en gang å rydde etter en fest hun hadde hatt, slik at alt ble stående en uke, ifølge en som delte kollektiv med dem. Åpenbart at hun med sitt kontrollbehov og arroganse er en narsissist. Også åpenbart at min gamle kamerat er selvoppofrende og dumsnill, noe som ble utnyttet så til de grader.

En jente på biblioteksstudiet skulle absolutt bli forfatter. Hun snakket til stadighet om opplegget sitt. Saken er at jeg ble nysgjerrig og hacket meg inn på hennes epostadresse. Ikke spør meg hvordan. I alle tilfeller, blant venninnene hennes gikk det frasagn om at hun mislikte de fleste mennesker. Når hun fordømte noen, behøvde det altså ikke være basert på noe reellt. Hun var gift med en type som stadig var til sjøs. På en fest begynte hun å kline med noen. Venninnen spurte: "Er ikke du gift?" Svaret var: "Jeg bryr meg ikke. " En kvinnehatende venn jeg hadde var spesielt sjokkert over den episoden. Vel, siden ektemannen var borte i tre uker av gangen, ser man på en måte tegningen. Den åpenlyse ondskapen, misnøyen og menneskeforakten gjør det lett å forstå at ja, hun var narsissist. Jeg mislikte henne alltid. I tillegg var hun en linselus som til stadighet var i media, blant annet som Torges første Nitter-bruker. Det minner meg om en annen forferdelig narsissist, som alltid skamløsst var i media for dette og hint.

En gang var jeg vitne til en episode på et fly. En engstelig gammel dame forsøkte å gå forbi en mann som nektet å flytte på bena, fordi han mente at hun kunne passere ham uten at han gjorde så. Dette gjorde henne bare mer engstelig. Det endte med at flypersonalet måtte flytte dem til ulike seterekker. Hvorfor kunne ikke denne mannen flytte bena sine, en liten gest? Jo, fordi det ville fornærmet egoet hans å gjøre det. Han var rett og slett en narsissist. Disse tingene kan man ved erfaring gjenkjenne og forstå. Han var også sørlending. Dette var fra den tiden jeg hatet og forbannet sørlendinger mest av alt. Disse forbannelsene er ikke borte, for nå omfatter de alle nordmenn.

Den manglende evnen til å utvise den minste respekt har jeg vært vitne til i nære relasjoner. En type nektet å skru ned lyden på fjernsynet overfor en person som kom hjem fra jobb og var sliten. Å ta hensyn ville vært en krenkelse av egoet. Vedkommende var en narsissist. En annen person fikk beskjed om at han skulle slutte å drikke nå, og ikke fikk mer alkohol. Han ignorerte dette helt og hentet en flaske akevitt som personen som kom med disse påbudene eide. Vedkommende var en sosiopat, altså en narsissist, bare arbitrært voldelig i tillegg. Min fordømmelse kan komme på et øyeblikk når jeg vet hva det er snakk om.

Jeg og døperen skulle feire nyttår sammen. Vi kom til et hus der Langemann hadde spist opp all maten, og måtte i raseri sitte og drikke whisky på tom mage. Det gikk selvsagt til helvete. Langemann pleide også å på en hensynsløs måte tvinge andre til å lytte til og se musikkvideoer av nettopp det han likte, til punktet at det ble plagsomt. Med tiden vokste raseriet mitt mot ham.

Hvis jeg baserer meg dels på denne videoen, dels på en annen video jeg såg, bekreftes det hvordan narsissister ikke takler alderdommen, hvordan de blir verre med årene, og hvordan de opprettholder en slags ungdommelig image. Dette er sant for mitt faderlige opphav, som bare ble verre med tiden. Min far var jo en eller annen form for ekstremt ustabil narsissist. Han oppsøkte meg en gang jeg var student, og benyttet muligheten til å kauke istykker øret mitt, og kvestet meg med det på livstid. Denne rastløsheten og oppsøkelsen av ungdom skyldes narsissisme. Det samme med det hemningsløse raseriet over selv det minste grad av angrep på hans ego. Jeg uttelater mye informasjon, men dette er en av to store tragedier i mitt liv. Som en ekte narsissist kunne han heller aldri be meg om unnskyldning for det han gjorde. Det betyr intet, fordi jeg ville aldri ha tilgitt det han gjorde uansett.

Da jeg skulle flytte fra kollektivet med Langemann, var jeg såpass rasende at jeg gjorde en del ting. Blant annet stjal jeg den eneste gjenstanden jeg har stjålet i mitt liv, iallfall bevisst. Det var en diktbok av William Blake, "The marriage of heaven and hell." Jeg er stolt av dette tyveriet. Jeg trengte den boken mer enn Langemann, og tok den som en kompensasjon for alle pengene han hadde stjålet. Det andre jeg gjorde var verre. Jeg forsøkte å forgifte ham ved å putte noen piller i en stor colaflaske jeg visste han kom til å stjele. For det første ble colaen helt gul utav den kjemiske reaksjonen. For det andre eksploderte hele opplegget. Hva var disse pillene? Vel, selv en gal kvinne må få ha sine slør, er alt jeg kan si.


Med disse nye formene for innsikt forstår jeg at livet mitt har vært gjennomsyret av narsissister i enda større grad enn jeg har tatt høyde for. Hva kan jeg si? Det er riktig at jeg holder avstand. Jeg er ikke en voldelig og aggressiv person, men jeg er ekstremt reaktiv. Jeg ville stå i fare til å sendes ut i svært alvorlige voldhandlinger ved visse former for urettmessighet. Det første slaget jeg slår behøver ikke være så hardt. Greia er at jeg ikke vil slutte å slå, og at jeg muligens vil forsøke å stikke ut øynene og skjære av kjønnsorganene på vedkommende herr narsissist. Det er svært lite tilgivelse i meg, og jeg er heller ikke en person kan krenkes eller røres, minst av alt av et monster.

Er det her en form for karmisk lærdom? I spørsmålet om livet har en høyere mening eller ikke, kan jeg svare at jeg ikke vet. Sannsynligvis ikke, men jeg kan heller ikke utelukke det helt. Jeg kan ikke gå i motsatt retning og bli en helgen. Jeg er en moralsk nøytral og stiller meg mellom ego og oppløsning av egoet, tar et mellomstandpunkt til altruisme. Mitt svar er at dette varierer, og at det må gjøres etter sin egen rytme, en rytme hvis grunnvesen er et mysterium i seg selv.

En ting vet jeg. Livet mitt ville vært bedre hvis disse monstrene aldri fikk røre meg. Forræderiet strekker seg lengre tilbake enn til den gangen jeg var i mors liv. Det er synd at jeg aldri kan få det jeg ønsker meg. Noe av dette ville innebært at mange av disse skikkelsene aldri hadde eksistert, og var erstattet av andre, mer rimelige og overbærende skikkelser. I forhold til de livene andre lever er det heller ikke så mye å be om. Jeg har i det minste fått min stridighet og min indre natur, hvor det minste pollen som svever rundt på de indre marker, for meg og kanskje noen få andre, er verdt sin vekt i gull. Det er da noe.

På et tidspunkt, da jeg og noen andre satt og lo av alle historiene om langemann (vi ler når smerten er for stor) overhørte min mor dette, og sa: "Nå må dere ikke gjøre langemann større enn han er." Mitt søskenbarn svarte: "Det er vanskelig. Han er jo ganske stor." Latter fulgte, den gangen. Det også, er borte nå.

3 Comments
WS
11/21/2022 10:16:39 pm

Hehe.
Jeg skulle til å kritisere deg, og så min sedvanlige tvil rundt at dette kvinnfolket du angivelig var sammen med faktisk var en narsissist. Du har det med å kaste denne definisjonen litt løst rundt, mener jeg. F.eks. denne langemannen du beskriver. Han høres ut og minner meg om en fyr jeg vanket litt med. Veldig sosialt inkompetent og rar. Rett og slett en litt fjern fyr i tillegg til å ha en del sykelige skavanker og dårlig folkeskikk, dannethet. Slike er det mange av. Disse kan man feste lite lit og ære til. De vil svikte deg. Han jeg kjente sviktet meg som om det var ingenting. Dette fordi han rett og slett ikke hadde noen form for ære eller indre kodeks.

Men, angående dette kvinnfolket, så tenkte jeg meg litt mer om, og kom til at dette var snarere meget sannsynlig tilfelle at hun var en narsissist. Du har en tiltrekningskraft i så måte. Jeg har selv sett den. Og det er grunn til å tro at selv kvinner kan oppfatte dette. Spørsmålet blir så enkelt: Hvem initierte dette forholdet? hehe...dumt spørsmål. Selsvagt måtte det være henne..

Narsissister søker jo kontroll, konstant hevd og overlegenhet, og alt dette relevant i sine relasjoner, kanskje så mye som det fremste formål..i alle fall på en mer generell basis.

Men om dette gjelder like mye i en mer romantisk relasjon vet jeg ærlig talt ikke. Det vil si, jeg har ikke selv opplevd det, i det hele tatt. Har egentlig ikke vært i nærheten. Det jeg som oftest tiltrekker meg er underdanige kvinner, og dette blir etter hvert noe kjedelig.

Så generelt så har det hittil vært meget vanskelig å finne kvinner, og i alle fall tiltrekke kvinner som jeg kjenner meg selv igjen i, selv om dette er noe av det jeg ønsker meg mest i et jentemenneske; en skikkelig hardkokt narsissist, dog på den mer kvinnelige måten. Jeg har en teori at dette vil komplimentere og gjøre meg komplett, men jeg tar nok muligens meget feil når det kommer til praksis.

Jeg mener å kunne se på kvinner at de er sterkt narsissistiske, det være som meg selv—ikke typ kjip overfladisk og "trendy" betinget narsissisme, selv om kvinnebarn jo er mye mer mottakelig for slikt.
Det ville vært meeeget interessant, i og med at jeg tror på din historie, å se denne kvinnens ansikt, dette på en hobbybasis. Man kan lese så mangt ut i fra ansikt, eller i alle fall tro at man kan gjøre slikt, spesielt som en såkalt "perceiver"-type, som jeg mener å være. Mulig dette er kun intelligens, eller noe som automatisk kommer av sterke formeninger generelt. Vanskelig å skille.

Men, selvsagt har jeg for lengst forstått at bla. physiognomien er mer talende for en persons essens enn noe annet. Det ytre representerer så til de grader det indre. Det er bare faens normie-tieren (rang på eng, dyr på tysk!) som ikke kan fortolke eller tillate seg en slik tanke. Jeg dømmer alle på utseende, hardt og hele tiden.

I min jakt på en narsissistisk kvin-jente, har jeg støtet bort i spesielt èn de siste to årene: La oss kallle henne et "internettkvinnfolk" som lever av digitale fristelser..hehe. Uansett, mye leting og klassifisering gikk med for å finne frem til denne skapningen, men da jeg så henne for første gang, så falt alle bitene på plass nærmest umiddelbart. Hun sprengte skalaen. Det ble først mye interaksjon, mer på det gjevne og konvensjonelle. Dette bare for å forsikre meg om at mine forestillinger var korrekt.
Så begynte jeg å tukte henne smått på måter jeg forsto ville "plage" hennes. Særlig hennes grandiose ego, som tyter ut som få jeg har sett. :D Disse handlingene var deriblant meget nedlatende seksuelle greier og visse fysiske "inngrep", slike hvor hun "blottla" og gjorde seg spesielt sårbar. Alt dette har jeg forresten på "film", selvsagt.

Jeg "deltar" jo også i handlingene. Viser meg frem selv, men fra en posisjon av total maskulin styrke. Alt for å konstant demonstrere at jeg er hennes overmann, og mye mer,det på alle måter.

Konklusjonen? Vel, hun liker meg fysisk, men jeg enset, helt fra starten før dette, at hun ikke fordra meg ellers. Dette bla fordi jeg trykker på knapper hun ikke er vandt andre menn trykker på vedrørende hennes enorme ego. Dette er et meget pent og sexy kvinnfolk. Vi snakker faktisk tilnærmet "10", her. Men litt for "eksotisk" for meg per genetikk. Hun har også litt for store bryst etter min smak. Hun er også Rumensk, men ikke spesielt swarthy. Øyene hennes sier egentlig alt jeg trenger å vite. Dette er også snakk om en

Reply
WS
11/21/2022 10:24:07 pm

Skrev raskt, blir mye surr, og så i tillegg at kommentaren ble kuttet tidlig. Men jeg hadde tatt høyde for dette med ctrl-copy. Her er resten:

.....det er altså snakk om en ekstrem inkongruens mellom meg og henne. Jeg har prøvd å møte henne fysisk, men vel vitende om at dette ville innebære en ekstrem form for mental risiko ift. hennes egne sosialambisjoner, hvilket er meget synd for meg. Jeg har møtt andre meget pene kvinner fra "internett", men med henne var det ikke engang snakk om.

Det er nok billedlig på en måte ikke nok sosial-oksygen i samme rom for to slike å kunne eksistere sammen i noen som helst relasjon. Men seksuelt er jo dette ekstremt interessant og pirrende. Jeg har kuttet henne ut nå, men spionerer litt på henne fra tid til annen. Hver gang jeg ser henne kan jeg ikke la være å dra på smilet. Det er utenfor min kontroll.

Reply
Øystein Tranås Kristiansen link
11/22/2022 03:19:46 pm

Du har rett. Det var hun som innledet forholdet, så til de grader. Hun ville se om hun kunne få meg, og det var hun som bestemte at nå var vi kjærester. Og ja, hun ticket alle boksene og mer på narsissisme. Det er bare deg og en annen norsk kvinne jeg har opplevd som har vært sterkere narsissister.

Jeg har forøvrig vært både den dominante og underdanige part i forhold. Seksuelt er jeg en switch. Kjærlighet forbinder jeg med at jeg er dyrkende og underdanig. Sex forbinder jeg med at jeg er dominant, kortest fortalt.

Kan sikkert sende deg noen bilder.

Leste et sted at narsissister helst bør være sammen med noen som har narsissistiske trekk selv. Logisk nok tenker jeg at det enten må være det eller en selvutslettende person. Narsissistene må konkurrere mot hverandre, eller den ene parten må ende opp som utarmet uran, der hvor den andre er et svart hull.

Reply



Leave a Reply.

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    March 2023
    February 2023
    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.