Etter å ha lett og lett og endelig funnet en Ikea-pult som passet til mine formål, har jeg gått til innkjøp av et nytt stereoanlegg. Teknisk sett dette:
En Yamaha A-S501 til 6000 spenn. Denne er på 120 watt. Jeg kunne gått for en billigere versjon på 90 watt og spart meg 2000 kroner, men jeg valgte altså å slå på stortromma. Høytallerene mine er ganske dyre. De er Boston A 25 høytallere, som jeg har sett gå fra opp til 800 dollar, 300 dollar, og 89 dollar per stykk. Jeg lurer på hvor mye mine kostet da jeg kjøpte dem? Umulig å finne ut nå. Men de tar altså opptil 150 watt. Greit å matche sitt utstyr sånn omtrentelig, antar jeg. Fordelen med slike høytallere er at de tar lite plass og fortsatt gir både trøkk og kvalitet. Den dyrere Yamahaen, den som kalles 701, ville kostet meg 2500 ekstra der igjen, og er på 160 watt. Det overskrider altså mine høytallere. Jeg har lest av kritikere at denne Yamaha- serien egentlig er ungdomsforsterkere. Ja, ja. Altså et fokus på kraft og ikke finurlig kvalitet. Vel, jeg trenger en fungerende lyd.
Urovekkende nok selger ikke komplett meningsfulle øretelefoner med tråd nå. Yamahaen jeg har må dessuten ha en eller annen obskur blue-tooth sender for å bruke trådløse øretelefoner som jeg har på lager etter å ha hamstret opp. Betegnende nok er jeg altfor lat til å få slike trådløse øretelefoner til å fungere. Får vel ringe komplett og høre om den blåtannsbrikken jeg kjøpte kan kobles til anlegget, eller om jeg må gnåle med ulike settings på hovedPcen for å få dette rudimentære opplegget til å fungere.
Teknisk sett er det denne enheten jeg trenger for å ha blåtann koblet til selve stereoen:
Urovekkende nok selger ikke komplett meningsfulle øretelefoner med tråd nå. Yamahaen jeg har må dessuten ha en eller annen obskur blue-tooth sender for å bruke trådløse øretelefoner som jeg har på lager etter å ha hamstret opp. Betegnende nok er jeg altfor lat til å få slike trådløse øretelefoner til å fungere. Får vel ringe komplett og høre om den blåtannsbrikken jeg kjøpte kan kobles til anlegget, eller om jeg må gnåle med ulike settings på hovedPcen for å få dette rudimentære opplegget til å fungere.
Teknisk sett er det denne enheten jeg trenger for å ha blåtann koblet til selve stereoen:
Det skulle ligne slike ondskapsfulle bedrifter å kreve eksklusive deler som ikke kan brukes andre steder til produktene sine. Hvorom allting er, denne adapteren er ikke til salgs noen steder per nå, iallfall ikke på en saklig og lettvint måte.
Tittende på Soundgarden ser jeg at de har saklige øretelefoner med tråd, som er det jeg trenger. Skal gå til innkjøp av dette, men mitt budsjett (men jeg har ikke budsjett) er tømt. Snarere er alle mine likvide midler noensinne i livet tømt, så jeg må vente. Jeg kunne presset igjennom, men det er best å ikke blakke seg ut. Saken er at jeg kom over et meget interessant tilbud hos Soundgarden:
For arkivet, dette er tre demo-øretelefoner som vanligvis går for 11 490, som nå selges for 5750. Hadde jeg hatt penger til det ville jeg muligens kjøpt et par. Men jeg må vente en måned, og innen da er nok tilbudet borte. Kanskje kan det dog være interessant for noen andre. Focal Elegia, heter de.
Det er jo en form for galskap å kjøpe øretelefoner som koster like mye som sitt anlegg, på en PC som kostet meg 500 kroner. Jeg kjøpte PCen av en kompis. Det var mega-bra utstyr i sin tid og er svært verdifullt av meg, derfor er det beskyttet av et overspenningsvern. Vel, som det heter seg: Menn kjøper det de trenger til dobbelt pris. Kvinner kjøper det de ikke trenger til halv pris. Jeg trenger øretelefoner, men ... jeg trenger dem ikke så dyre. Jeg stiller kanskje mellom de to dikotomiene.
Sannheten er at jeg fyller huset med utstyr og mat, for å ha en slags redundancy til dårlige tider. Det vil hjelpe lite om jeg blir kastet ut, men her er vi. Overklassen tar stolthet i sin pedigry. Middelklassen tar stolthet i sin utdannelse og moral. Fattigfolk tar stolthet i gjenstander, som en dyr mobil, dyre joggesko, eller en bil. Siden jeg ikke er en munk, har jeg endt opp på stadiet til fattigfolk. Det er ingen utsikter til å oppgradere min stand heller. Skulle jeg forsøke, ville jeg straks bli innhentet av ulende forfølgere.
For nå vil mitt honninglager fortsette å vokse. Kanskje kan jeg handle sex fra en steinalderkvinne for en boks med honning når strømmen går.
Det er jo en form for galskap å kjøpe øretelefoner som koster like mye som sitt anlegg, på en PC som kostet meg 500 kroner. Jeg kjøpte PCen av en kompis. Det var mega-bra utstyr i sin tid og er svært verdifullt av meg, derfor er det beskyttet av et overspenningsvern. Vel, som det heter seg: Menn kjøper det de trenger til dobbelt pris. Kvinner kjøper det de ikke trenger til halv pris. Jeg trenger øretelefoner, men ... jeg trenger dem ikke så dyre. Jeg stiller kanskje mellom de to dikotomiene.
Sannheten er at jeg fyller huset med utstyr og mat, for å ha en slags redundancy til dårlige tider. Det vil hjelpe lite om jeg blir kastet ut, men her er vi. Overklassen tar stolthet i sin pedigry. Middelklassen tar stolthet i sin utdannelse og moral. Fattigfolk tar stolthet i gjenstander, som en dyr mobil, dyre joggesko, eller en bil. Siden jeg ikke er en munk, har jeg endt opp på stadiet til fattigfolk. Det er ingen utsikter til å oppgradere min stand heller. Skulle jeg forsøke, ville jeg straks bli innhentet av ulende forfølgere.
For nå vil mitt honninglager fortsette å vokse. Kanskje kan jeg handle sex fra en steinalderkvinne for en boks med honning når strømmen går.
RSS Feed
