Skapertrangen er stor i meg nå. Det samme med behovet etter noe trangt, derav terminologien "trang," kan hende, fordi dette er bokstavelig talt første opphavssted, hvorfra alle andre lyster, og dyster, springer ut.
I den senere tid har jeg kommet frem til at jeg fremfor alt ikke kan være en dionysier. Til det er jeg for avmålt, velkontrollert, og, vel, innesittende. Alt det jeg gjør tilsier det apollinske. Hva da med groteskeriet og galskapen? Da vil jeg minne på at også Apollon hadde mørke sider. Han voldtok Dafne og Kassandra, flådde satyren Marsynas over en musikkkonkurranse, og skjulte fremtiden i dunkelhet og kryptiske fremsigelser.
Jeg tror også at disse av mine apollinske trekk kan relateres til Odinsskikkelsen og den beslektede Merlin. Sistnevnte ble kalt "Den gale" i de tidligste itterasjoner. Groteskeri, absurdisme og grusomhet er trekkene hos de som med sin innsikt har favnet livets grunnvesen.
Edit: Nå har jarlen delt opplegget. Han av alle liker tydeligvis kombinasjonen av groteskeri, hypermaskulinitet og hyperseksualitet. Tror dog at absurdismen av mitt varemerke ikke er for ham. Heller ikke dødsdyrkelsen og sadismen, ved ettertanke.
I den senere tid har jeg kommet frem til at jeg fremfor alt ikke kan være en dionysier. Til det er jeg for avmålt, velkontrollert, og, vel, innesittende. Alt det jeg gjør tilsier det apollinske. Hva da med groteskeriet og galskapen? Da vil jeg minne på at også Apollon hadde mørke sider. Han voldtok Dafne og Kassandra, flådde satyren Marsynas over en musikkkonkurranse, og skjulte fremtiden i dunkelhet og kryptiske fremsigelser.
Jeg tror også at disse av mine apollinske trekk kan relateres til Odinsskikkelsen og den beslektede Merlin. Sistnevnte ble kalt "Den gale" i de tidligste itterasjoner. Groteskeri, absurdisme og grusomhet er trekkene hos de som med sin innsikt har favnet livets grunnvesen.
Edit: Nå har jarlen delt opplegget. Han av alle liker tydeligvis kombinasjonen av groteskeri, hypermaskulinitet og hyperseksualitet. Tror dog at absurdismen av mitt varemerke ikke er for ham. Heller ikke dødsdyrkelsen og sadismen, ved ettertanke.
Dette viser at jeg har venner, men få, noe som er både betryggende og foruroligende til samme tid, for å si det med kenisk selvmotstigelse. Uten jarlen ville min kanal stå brakk, som så mange andre på Odysee, og jeg liker ikke å bero på noens velvilje. Eventuelt ville kanalen ligge som en forsmådd brud på brudesengen, som jeg ville skrevet det i en av mine tidlige bøker. Denne beroelsen er dog den unge svenns kjennetegn, der en konge er garantert oppmerksomhet bare han hever på et øyenbryn. Da måtte man være helt Bull-Hansen. Enn så lenge må jeg være svennen.
RSS Feed
