TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Om det som er

8/14/2022

0 Comments

 
Hvorfor gjør du dette? Du er syk, hører du? Syyyyyyk! Wlaaauuuurrrgghkxxxxxxpsh!

Bortsett fra det siste er dette realiteten i livet mitt. Jeg tenkte å gjøre noen betraktninger som nok kan forekomme som repetetive fra foregående patologier eller bare vel søkt. Alt sammen innhyllet i et lag med kryptikk, for det er ikke alt som må, kan eller bør sies. Dette er tross alt min side. Mine lesere er bare de spesielt interesserte eller loddrette fiender. Sympati vil gjøre at innholdet når inn, antipati og fiendeskap gjør at djevlene ikke får fatt på noe.

Her forleden skulle jeg lage fiskegrateng. Jeg skrudde på ovnen. Da jeg skulle putte den inn, altså fiskegratengen, oppdaget jeg at jeg allerede hadde puttet den inn, altså fiskegratengen. Men da jeg skulle ta den ut, altså fiskegratengen, oppdaget jeg at jeg hadde ikke puttet inn fiskegratengen. Det var brødformen som var der inne, som jeg hadde puttet inn, altså brødformen, på et foregående stadie, og altså ikke tatt ut, altså brødformen. Temperaturen, som hadde stått på en stund, var sånn omtrentelig 220 grader. Det er umulig å finne ut hvilken brødform jeg har, fordi jeg fikk denne i gave, men ordinært sett skal ordinære brødformer tåle 230 grader. Likevel ble jeg disharmonisk og paranoid, både på grunn av denne feilen, som ikke taler vel (jeg var opptatt med å skrive eposter) og på grunn av den logiske mulighet for at brødformen ikke virker og at jeg nå har blitt forgiftet av kreftpartikler som vandrer opp til hjernen. Alt dette har jeg vært 10 varmegrader unna, forutsatt at jeg stilte ovnen inn riktig, og forutsatt at dataene for brødformer er korrekt også for min brødform. (man vet aldri).

Jeg skjønner jo at det her er paranoia som taler. Videre, at det er mitt sinn som forsøker å finne påskudd til å forplante en disharmonisk tilstand. Likevel likte jeg det ikke, spesielt fordi jeg strir med så mange andre fundamentale problemer. Brødformen og dens forgiftelse blir et ytre symbol på og påskudd for å uttrykke min grunntilstand. Jeg må ha kontroll, men får det ikke.

Dette har jeg skjønt om meg selv. På grunn av et opprinnelig traume er jeg grunnleggende ustabil på et emosjonelt nivå. Jeg kollapser stadig og all innsats ender fragmentert. Disse sammenbruddene kjennes antakelig smertefulle, de gangene følelseslivet ellers ikke er bedøvet. Og da er jeg bedrøvet. De sterke nervene leder an til passivitet. På grunn av kompensasjonen for dette, som gikk i motsatt retning, blir passiviteten ennå større nå som kompensasjonen er fjernet. Jeg beveger meg gjennom som gjennom en sludge eller sørpe om dagene.

Dopaminnivået i hjernen min må være sterkt dysregulert, fordi jeg blir erratisk og ustabil ved å være sulten, samtidig som det er svært vanskelig å få til å spise. Det tar meg gjerne to timer å få ned tre brødskiver og en liter kaffe. Etterpå blir jeg sittende i en slags smertetilstand, for også etterdønningene av spisingen er smertefulle. Dette blir verre jo lenger jeg venter med å spise.

De gamle grekere sa at en mann ikke kan drive med flere kunstarter med hell. Det kan jeg skrive under på. Jeg har nå gått i retning av multimedia, og får stadig ideer, innfall og en drive i den retning, selv når jeg tenker å skrive. Skriving krever ellers en stor konsentrasjon jeg ikke makter å mønstre.

Den passive tilstanden gjør at jeg blir som sugd inn i datamaskinen. Jeg blir klikkende mellom mine 4-5 youtube-kanaler og 3-4 eposter og 2 sosiale medieer ... i det uendelige. Det er noe som heter modus. Jeg kan ikke bare skifte modus i løpet av en dag, og så begynne å skrive. Jeg må holde stien ren så tankene ikke blir forstyrret, og begynne på morgenen. Ikke sjekke sosiale medieer. Nå har jeg jo fått meg en ny skrivepult der jeg kunne holde på uten internett, men noe av det jeg skriver krever research, altså internett.

Så det er skjønnlitteratur, dikt, artikler, filosofi og multimedia-videoer over mange forskjellige kanaler, og det når jeg er i sørpe og har begrenset energi. Jeg får enormt med ideer, hele tiden, men hva hjelper det? Jeg har ingen gjennomføringsevne. Jeg har også begynt å miste nøkkelkonsepter, evner, endog oversikt over dokumenter. Alt er et uoversiktelig kaos. Det er tapt for meg, fordi jeg har vært passiv for lenge.

Skiftet i livsførsel er en annen sak. Det tar bort kompensasjonen, sant, men det avslører en grunnleggende ustabilitet. En annen ting er det vi kan kalle paradoksaltilstanden. Dette oppnådde jeg med kaffe. Det vil si, på et tidspunkt gjorde kaffe meg trøttere. Det samme er tilfelle nå, hvis hodet skulle fylles med dopamin. Det er en kunstig og ekkel følelse, og gir meg ingenting. Men sørpen gjenblir. Sørpen er alt som er. Og ideer og drifter og føringer jeg ikke greier å gripe fatt i.

Atter kommer jeg til dette. Jeg må evne å gi slipp. Antakelig følge kunstneriske drifter, fordi dette er nærmest min legning, og ikke kjenne press når det gjelder artikler. Da hjelper det selvsagt lite at folk (særlig gjenkommende narsissister) maser, fordi jeg er jo en altruistisk og selvoppofrende person (ifølge skjema) Jeg vil gjerne gi meg selv til en sak. Men den største sak må være den intuitive form for kunst.

Slik det er nå, må jeg ta tiden til hjelp. Se om ting endrer seg ved å fortsette å følge min nyvunnede linke, som jeg ikke har veket fra, og som jeg heller ikke kommer til å vike fra. Noen ting gjør man på grunn av trass.

0 Comments



Leave a Reply.

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.