Jeg burde ikke si dette heller, men jeg var nettopp på en park ved en innsjø. Stedet var helt tomt, men dette er altså den første sommerdagen jeg har opplevd så langt. Den første dagen med skinnende sollys og en temperatur over 20 grader, med meg utenfor døren, iallfall. Sollyset skinte over gress og blomster i en blomstereng med løvetann. Jeg tenkte at om jeg hadde hatt en pike tilgjengelig, ville det vært tilrådelig å slenge henne ned, spre håret hennes utover greset, pynte og dandere henne litt, med blomster i håret og greier, og så ravagere henne. Nei, what gives man. Dette er jo selvmordsdrivstoff. Jeg har jo sterkere følelser og sterkere fantasi enn noen. Hver en impresjon får meg til å rave og siden kave. Og så kaver jeg og så raver jeg. Siden blir jeg politianmeldt. Eller folkeskydd. Av hvilken grunn jeg skyr folk for tiden.
I den forbindelse kom jeg over denne interessante selvmordsvideoen:
I den forbindelse kom jeg over denne interessante selvmordsvideoen:
Han, altså denne, altså Forever alone, er en av kompisene og inspirasjonskildene til Dbdr, av hvis selvmorderi blott er en blek skygge av sin forgjenger. Forever alone er interessant nok en norsk-pakistaner fra Bergen, og antakelig i midten av trettiårene nå. Han skal ifølge sitt eget kommentarfelt ha et temmelig elendig utseende. Fyren ibor visse tredjeverdenstrekk. Alle mennesker fra den tredje verden er jo essensielt de samme. Hypersosiale, følende, melodramatiske, de er den generiske form for forfeilet menneskehet. Som en italiener piner han over norske jenter, noe verken han eller italienere burde ha lov til. Disclaimer: Her fulgte en lengre beskrivelse av dette og hint, som ville fått meg lovdømt av det gjennomkorrupte rettsvesenet med ondskapsparagraf 185. Jeg vil ikke gi de korrupte svina den muligheten. Tok vare på beskrivelsen i egne notater. Jeg hater selvsagt venstretypuser og de sveklinger som antakelig leser denne bloggen med lupe for å få noe på meg. Gid jeg kunne knekke hvert eneste bein i kroppen deres. Jeg plukker av dine brilleglass og pulveriserer dem i neven, før jeg knuser din nese med en rett høyre.
Men hvor var jeg? Som uttrykk for en mann er videoen selvsagt patetisk. Det sier seg selv. Som performance er den uovertreffelig. Tenk deg om en dramatist hadde satt seg på en scene og fremført dette som monolog, med tilsvarende dirrende, halvkvalte stemme. Da ville vedkommende vært et geni. Av den grunn kan man forstå ... at kunsten oppstår i et tomrom ... noen ganger tomrommet fra en knust sjel. Men det er utenkelig at noe slikt gjøres i disse dager, fordi kunstverdenen styres over av kvinner og kvinnemenn. Følgelig forsøker man å si minst mulig. Kunst skal for all del ikke handle om noe eller si noe essensielt, fordi det kunne fornærme noen. Slik tenker kvinner, fordi kvinner ødelegger hvert foretakende de kommer i berøring med. Hvordan? Antakelig fordi de søker å ufarliggjøre, det motsatte av risiko og mot. Som romerne visste, mangelen på mot står i veien for ethvert store foretakende, og mot er grunnlaget for alle dyder.
Av den grunn kan vi forstå at kvinnen som kvalitet er kun kvinnen som kropp, eller ku. Og folk fra den tredje verden bør selvsagt sendes heim. Til sitt eget beste, for da kan de være melodramatiske og oversosiale der. For min egen del kunne jeg tenke meg å banke løs på en blomstereng, om nødvendig ved bruk av teppebanker.
Men hvor var jeg? Som uttrykk for en mann er videoen selvsagt patetisk. Det sier seg selv. Som performance er den uovertreffelig. Tenk deg om en dramatist hadde satt seg på en scene og fremført dette som monolog, med tilsvarende dirrende, halvkvalte stemme. Da ville vedkommende vært et geni. Av den grunn kan man forstå ... at kunsten oppstår i et tomrom ... noen ganger tomrommet fra en knust sjel. Men det er utenkelig at noe slikt gjøres i disse dager, fordi kunstverdenen styres over av kvinner og kvinnemenn. Følgelig forsøker man å si minst mulig. Kunst skal for all del ikke handle om noe eller si noe essensielt, fordi det kunne fornærme noen. Slik tenker kvinner, fordi kvinner ødelegger hvert foretakende de kommer i berøring med. Hvordan? Antakelig fordi de søker å ufarliggjøre, det motsatte av risiko og mot. Som romerne visste, mangelen på mot står i veien for ethvert store foretakende, og mot er grunnlaget for alle dyder.
Av den grunn kan vi forstå at kvinnen som kvalitet er kun kvinnen som kropp, eller ku. Og folk fra den tredje verden bør selvsagt sendes heim. Til sitt eget beste, for da kan de være melodramatiske og oversosiale der. For min egen del kunne jeg tenke meg å banke løs på en blomstereng, om nødvendig ved bruk av teppebanker.
RSS Feed
