Jeg har fått et gjennombrudd i min forståelse av sosialmennesket, også kjent som flertallsmennesket eller venstretypusen. Denne innsikten er egentlig ikke ny. Det er mønsteret fra ulike kilder som gir en ny input, med en kunnskap man brått forstår den fulle rekkevidde av.
Her er noen av mine kilder til innsikt.
En person kalt "Viljens kraft" fortalte meg at venstretypuser kun forholder seg til arbitrært tilvirkede regler de som flertall deler. Andre faktorer bryr de seg ikke om.
En annen skikkelse, la oss kalle ham "Brett" og "Stevens" har stadig terpet på hvordan den sosiale verden er viktigere enn den virkelige verden for venstretypusen, og behovet for realisme.
En venn har forklart meg at de som er for homofilt ekteskap i dag, ville vært imot homofilt ekteskap for femti år siden.
Tilsammen danner dette et bilde, ikke bare det, men noe som treffer meg med full kraft. La meg forsøke å formulere det jeg nå har forstått:
"Venstretypusen er en endimensjonal skapning som kun forstår sosialavpasningen innen et sett av forhåndsetablerte regler. Disse reglene kan fremstå som arbitrære, i den grad at de kan være hva som helst, men deler den karakter at de fører nedover. Venstretypusen behøver ikke noen større plan for denne undergangen, men handler per instinkt. Det er ved hjelp av disse instinktene at de er i stand til å gjenkjenne hverandre og oppfatte de som ikke deler hangen mot undergang. Andre faktorer annet enn den sosiale avpasning eksisterer ikke for venstretypusen. Skulle du introdusere konsekvenstenkning eller den fjerde dimensjon i form av tid, ser de på deg med de rundeste øyne tenkelig. Denne endimensjonale virksomheten gjør venstretypusen til en spesielt grunn og sjeletom skapning, siden alt annet fremstår som ikke-faktorer som du er ond for i det hele tatt å benevne. Venstretypusen vil derfor gå undergangen lykkelig i møte, for seg selv og andre, per design. Endestasjonen mot død oppfattes ikke, der hvor det endeløse hatet mot livet er immanent. Det er altså snakk om et dobbelt lag med bevisstløshet, samt en gjennomgående feighet som heller ikke oppfattes. Nekter du å avpasse deg kun en av venstretypusens arbitrære regler, vil den ikke-tenkende og bevisstløse skapningen oppfatte deg som en fiende. Venstretypusen mangler en indre arketyp, noe indre instinkt og følelse, eller noen grad av åndsliv av betydning. Denne typusen forholder seg kun til materiell overflate innenfor en elendighetens sosiale sfære, delt av andre som ibor lignende grader av livsfravikelse, livsunnvikelse og hatefullhet. Før i tiden ble disse kalt treller, gitt sitt manglende festepunkt i følelse og ånd annet enn rent skitten og basal overflate. I dag må vi kalle dem for medmennesker. Ved å etablere språklige rammer for hva du kan tenke og true med hysterianfall, er venstretypusen i stand til å trekke alt omkringliggende mot forflatningens endelige dragsug. Gitt sin overfladiskhet blir venstretypusen å ligne med en orm eller åme, bare kravlende på flaten i fullt dagslys, for selv å bore seg ned i jorden i bluferdighet makter man ikke. Venstretypusen er i sin endimensjonalitet en materialist, men det er da snakk om en forvrengt materialisme, hvor konsepter slik som rettferdighet og trygghet blir satt ut av sammenheng og derfor blir et vrengebilde, som oppnår motsatt (egentlig tiltenkt) effekt. Rammene for hva man kan tenke blir en langsom implosjon av sinnet, der tanken til selv noe så begredelig som en materialist burde vært fri. I ånd og i kropp er derfor venstretypusen en orm som vender seg inn i seg selv, i det man ikke kan skjule seg, ikke kan forstå seg selv, ikke kan strekke seg ut og ikke kan dø før alle andre er døde. Den blir en levende likorm som venter på samfunnslegemets og sivilisasjonens død, så ormen selv kan få egentillatelse til å dø. Vel, denne ormen har min tillatelse til å dø. Alt i alt representerer venstretypusen akkumulasjonen av genfeil slik at man oppnår en til samme tid imitasjonen og motsetningen av en faktisk person(a). Som sådan er venstretypusen en vendt maske i sin generiske fremtreden gjennom tidsaldrene. Det er kun de samme konturene bak masken, ingen farge, variasjon, særpreg eller distinksjon. Trellens måpende munn og grove fremtoning viser seg atter. Ulykken, annet enn deres tilstedeværelse, er at de snakker, og snakker sammen. Snart, viste det seg, kjefter de stygt mot blomstene i engen."
Her er noen av mine kilder til innsikt.
En person kalt "Viljens kraft" fortalte meg at venstretypuser kun forholder seg til arbitrært tilvirkede regler de som flertall deler. Andre faktorer bryr de seg ikke om.
En annen skikkelse, la oss kalle ham "Brett" og "Stevens" har stadig terpet på hvordan den sosiale verden er viktigere enn den virkelige verden for venstretypusen, og behovet for realisme.
En venn har forklart meg at de som er for homofilt ekteskap i dag, ville vært imot homofilt ekteskap for femti år siden.
Tilsammen danner dette et bilde, ikke bare det, men noe som treffer meg med full kraft. La meg forsøke å formulere det jeg nå har forstått:
"Venstretypusen er en endimensjonal skapning som kun forstår sosialavpasningen innen et sett av forhåndsetablerte regler. Disse reglene kan fremstå som arbitrære, i den grad at de kan være hva som helst, men deler den karakter at de fører nedover. Venstretypusen behøver ikke noen større plan for denne undergangen, men handler per instinkt. Det er ved hjelp av disse instinktene at de er i stand til å gjenkjenne hverandre og oppfatte de som ikke deler hangen mot undergang. Andre faktorer annet enn den sosiale avpasning eksisterer ikke for venstretypusen. Skulle du introdusere konsekvenstenkning eller den fjerde dimensjon i form av tid, ser de på deg med de rundeste øyne tenkelig. Denne endimensjonale virksomheten gjør venstretypusen til en spesielt grunn og sjeletom skapning, siden alt annet fremstår som ikke-faktorer som du er ond for i det hele tatt å benevne. Venstretypusen vil derfor gå undergangen lykkelig i møte, for seg selv og andre, per design. Endestasjonen mot død oppfattes ikke, der hvor det endeløse hatet mot livet er immanent. Det er altså snakk om et dobbelt lag med bevisstløshet, samt en gjennomgående feighet som heller ikke oppfattes. Nekter du å avpasse deg kun en av venstretypusens arbitrære regler, vil den ikke-tenkende og bevisstløse skapningen oppfatte deg som en fiende. Venstretypusen mangler en indre arketyp, noe indre instinkt og følelse, eller noen grad av åndsliv av betydning. Denne typusen forholder seg kun til materiell overflate innenfor en elendighetens sosiale sfære, delt av andre som ibor lignende grader av livsfravikelse, livsunnvikelse og hatefullhet. Før i tiden ble disse kalt treller, gitt sitt manglende festepunkt i følelse og ånd annet enn rent skitten og basal overflate. I dag må vi kalle dem for medmennesker. Ved å etablere språklige rammer for hva du kan tenke og true med hysterianfall, er venstretypusen i stand til å trekke alt omkringliggende mot forflatningens endelige dragsug. Gitt sin overfladiskhet blir venstretypusen å ligne med en orm eller åme, bare kravlende på flaten i fullt dagslys, for selv å bore seg ned i jorden i bluferdighet makter man ikke. Venstretypusen er i sin endimensjonalitet en materialist, men det er da snakk om en forvrengt materialisme, hvor konsepter slik som rettferdighet og trygghet blir satt ut av sammenheng og derfor blir et vrengebilde, som oppnår motsatt (egentlig tiltenkt) effekt. Rammene for hva man kan tenke blir en langsom implosjon av sinnet, der tanken til selv noe så begredelig som en materialist burde vært fri. I ånd og i kropp er derfor venstretypusen en orm som vender seg inn i seg selv, i det man ikke kan skjule seg, ikke kan forstå seg selv, ikke kan strekke seg ut og ikke kan dø før alle andre er døde. Den blir en levende likorm som venter på samfunnslegemets og sivilisasjonens død, så ormen selv kan få egentillatelse til å dø. Vel, denne ormen har min tillatelse til å dø. Alt i alt representerer venstretypusen akkumulasjonen av genfeil slik at man oppnår en til samme tid imitasjonen og motsetningen av en faktisk person(a). Som sådan er venstretypusen en vendt maske i sin generiske fremtreden gjennom tidsaldrene. Det er kun de samme konturene bak masken, ingen farge, variasjon, særpreg eller distinksjon. Trellens måpende munn og grove fremtoning viser seg atter. Ulykken, annet enn deres tilstedeværelse, er at de snakker, og snakker sammen. Snart, viste det seg, kjefter de stygt mot blomstene i engen."
RSS Feed
