Dagsorden

Etterforskeren ringlet tilfreds med nøkkelknippet. I den andre hånden holdt han dagens første kaffe. Rykende varm. Svart. Akkurat som han foretrakk det. Snoren på nøkkelkortet forlenget seg og han swipet magnetstripen gjennom enheten på veggen. Døren gled opp med et klikk, helt av seg selv. Det var da underlig, tenkte etterforskeren. Så ble han klar over at han stirret inn i munningen på en hagle, og at avtrekkeren alt var trykket inn.

Det drønnende skuddet skrellet bort issen og øvre del av hjernelappen. Etterforskeren spant rundt seg selv og om seg selv, og siden høyre ben var lammet, spant han i en stadig snevrere sirkel, inntil overkroppen klappet sammen og han befant seg på ansiktet. Et minne sprang opp, og mens armene beveget seg i ujevne svømmetak over vinylgulvet, var han et barn igjen.

"Se, mamma, se! Jeg lager engler i snøen, mamma. Se da!"

Han ville så gjerne si ordene, men tungen, som nå vætet gulvet, gjorde bare bykserende hopp. Armene skvalpet på hver side av kroppen, taktløst gjennom brune ringer som kunne være blod, eller kunne være kaffe.

"Engler! Mamma! Se!"

I mellomtiden ble kanten på buksebaken funnet og røsket ned. Tranås humpet seg rutinert frem til dagens første orgasme. Akkurat som han foretrakk det.