Ikke psykologisk sunt, selvfølgelig, men på den andre (tredje?) side, å avgi sunnhetstegn er ikke akkurat min forté, spesielt ikke i den senere tid. Jeg er så ustabil som jeg noensinne har vært. Det er bare meg selv det går utover, i en blanding av fysiske angrep og skader på meg selv, dirrende neurotisme og dyp depresjon. Forhåpentlig er dette enden på en avgrunn hvor pilene snart kan peke oppover, gitt sol og vellykkede kamper mot den indre fiende.
Her er det rudimentære vers: Å ønske for meget, å håpe for stort, å tro for sterkt. Det er poetens straff.
Her er det rudimentære vers: Å ønske for meget, å håpe for stort, å tro for sterkt. Det er poetens straff.
RSS Feed
