En bygd. Et bibliotek. Kvinnen bak skranken legger hodet undrende på skakke. "Kan jeg hjelpe deg med noe?"
En bygd. Et bibliotek. Media sluttet aldri å skrive om stedet.
En bygd. Et bibliotek. På veggen finnes avtrykk av små barnehender. Vendt i samme retning. Tilsammen danner hendene en spiral.
En bygd. Et bibliotek. Politimannen kaster opp i et hjørne. En annen politimann gråter som et lite barn. Han er jo ikke et barn, men voksen, snart for å bli til voks. Han kunne aldri bli del av spiralen.
En bygd. Et bibliotek. Hvordan kan noen ha samleie med knokler kjemisk renset for kjøtt?
En bygd. Et bibliotek. Hvis du ser nærmere på spiralen, forstår du at den ikke består av avtrykk, men virkelige hender. Nette, små og bleke henger de fastspikret. Fingrene spriker ivrig, de strekker seg mot noe.
En bygd. Et bibliotek. Det som er i senteret av spiralen kan ikke beskrives, men der er portalen til en annen verden. Dit inn trådde jeg, og da jeg kom ut, var jeg i besittelse av vinger.
En bygd. Et bibliotek. Politimennene så demonen. Den branngule, på sin side, betraktet dem.
En bygd. Et bibliotek. Noen roper til meg, og derfor er jeg taus. De slutter aldri å rope. Kjensgjerningen om at de skal ligge i stillhet er min tale. Derfor avholdes nå min demoniske litani, og jeg slutter aldri.
Den branngule gikk videre på sin vei. Stegene var ikke av denne verden, berørte bakken og de som lå der, som forandring og som ild.
Demonen, mitt sanne jeg, hadde endelig brakt det nye inn i verden. Mitt høyeste ønske, fortalte jeg i de stille timer, og han lyttet og steg ut.
En bygd. Et bibliotek. Media sluttet aldri å skrive om stedet.
En bygd. Et bibliotek. På veggen finnes avtrykk av små barnehender. Vendt i samme retning. Tilsammen danner hendene en spiral.
En bygd. Et bibliotek. Politimannen kaster opp i et hjørne. En annen politimann gråter som et lite barn. Han er jo ikke et barn, men voksen, snart for å bli til voks. Han kunne aldri bli del av spiralen.
En bygd. Et bibliotek. Hvordan kan noen ha samleie med knokler kjemisk renset for kjøtt?
En bygd. Et bibliotek. Hvis du ser nærmere på spiralen, forstår du at den ikke består av avtrykk, men virkelige hender. Nette, små og bleke henger de fastspikret. Fingrene spriker ivrig, de strekker seg mot noe.
En bygd. Et bibliotek. Det som er i senteret av spiralen kan ikke beskrives, men der er portalen til en annen verden. Dit inn trådde jeg, og da jeg kom ut, var jeg i besittelse av vinger.
En bygd. Et bibliotek. Politimennene så demonen. Den branngule, på sin side, betraktet dem.
En bygd. Et bibliotek. Noen roper til meg, og derfor er jeg taus. De slutter aldri å rope. Kjensgjerningen om at de skal ligge i stillhet er min tale. Derfor avholdes nå min demoniske litani, og jeg slutter aldri.
Den branngule gikk videre på sin vei. Stegene var ikke av denne verden, berørte bakken og de som lå der, som forandring og som ild.
Demonen, mitt sanne jeg, hadde endelig brakt det nye inn i verden. Mitt høyeste ønske, fortalte jeg i de stille timer, og han lyttet og steg ut.
RSS Feed
