Det er en historie fra min hjembygd som forteller at prestefruen åpnet vinduet klokken ti på morgenen og ba tjenestefolket som drev med gårdsarbeid om å gå et annet sted, for hun skulle sove. Meget fornuftig. Jeg håper hun kjeftet dem skikkelig opp, fordi disse arbeiderne kan være irriterende. Vi aristokrater har selvsagt behov for vår skjønnhetssøvn i kontemplativ, meditativ og tankemessig forstand.
Selv sov jeg ikke en time i natt. Kveldsjobb og koffein har satt meg ut av gjenge, jeg måtte opp for tidlig, og jeg har alltid behov for å avreagere og riste av meg ufordelaktige inntrykk i minst like lang tid som de ufordelaktige inntrykkene varte. Jeg fikk utført mine ærend, men måtte ellers legge alle planer på is. Det var såvidt jeg greide å holde meg på veien, og det var også såvidt jeg greide å komme meg gjennom interaksjonene, der jeg beveget meg erratisk i rykk og napp. Besøket på søppelplassen ble det ikke noe av. Jeg fikk i det minste sluttet fred med husfruen. Det er som jeg trodde. Kvinner tilgir fysiske slights meget lett. Det er vel når man involverer følelser og sånt drit at det kan oppstå problemer. Jeg holdt på å komme med noen kommentarer om noen boliger i området og hvem som kan tenkes å flytte dit, men holdt munn. Meget klokt av meg.
Jeg var faktisk så trøtt at ting som ellers ville gitt meg raserianfall, ikke registrerte så mye. Blant annet greide jeg å lugge meg selv i håret da jeg tok en for liten genser på og av. Det får bli en passende julegave.
Nå har jeg fått sovet i fire timer, men merker at jeg er redux og at jeg går på tomgang, gitt den overnevnte mekanisme om avreagering. Får bare påbegynne mine oppgaver så smått nå, og så for alvor trå til i morgen. Det er alltid sånn. Når min rytme blir satt ut av gjenge fordi jeg må stå opp for tidlig, går en hel dag bort. Arbeiderne får jobbe dobbelt så hardt når jeg våkner, for å ta igjen tapt tid. Det er grenser for prestefruens tålmodighet.
Selv sov jeg ikke en time i natt. Kveldsjobb og koffein har satt meg ut av gjenge, jeg måtte opp for tidlig, og jeg har alltid behov for å avreagere og riste av meg ufordelaktige inntrykk i minst like lang tid som de ufordelaktige inntrykkene varte. Jeg fikk utført mine ærend, men måtte ellers legge alle planer på is. Det var såvidt jeg greide å holde meg på veien, og det var også såvidt jeg greide å komme meg gjennom interaksjonene, der jeg beveget meg erratisk i rykk og napp. Besøket på søppelplassen ble det ikke noe av. Jeg fikk i det minste sluttet fred med husfruen. Det er som jeg trodde. Kvinner tilgir fysiske slights meget lett. Det er vel når man involverer følelser og sånt drit at det kan oppstå problemer. Jeg holdt på å komme med noen kommentarer om noen boliger i området og hvem som kan tenkes å flytte dit, men holdt munn. Meget klokt av meg.
Jeg var faktisk så trøtt at ting som ellers ville gitt meg raserianfall, ikke registrerte så mye. Blant annet greide jeg å lugge meg selv i håret da jeg tok en for liten genser på og av. Det får bli en passende julegave.
Nå har jeg fått sovet i fire timer, men merker at jeg er redux og at jeg går på tomgang, gitt den overnevnte mekanisme om avreagering. Får bare påbegynne mine oppgaver så smått nå, og så for alvor trå til i morgen. Det er alltid sånn. Når min rytme blir satt ut av gjenge fordi jeg må stå opp for tidlig, går en hel dag bort. Arbeiderne får jobbe dobbelt så hardt når jeg våkner, for å ta igjen tapt tid. Det er grenser for prestefruens tålmodighet.
RSS Feed
