Jeg er også "free spirited," en fri ånd eller frimodig. Det også er en forferdelig klisje i disse dager, men for meg er det sant. Andre har altså stjålet min identiet og bruker det som et smykke, uten å være noen av disse tingene, selvfølgelig. I Norge er ingenting mer straffbart enn det. Ytrer du en fri tanke er du et monster. Helst skal du være en bitteliten protestant som er sammenknuget i en patetisk tilstand av feighet og smålighet.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Det ville ikke vært så ille om jeg var i en optimal tilstand i bakgrunn og livserfaring. Det er også tinnitus og demoner, ikke sant. Som Octavian sa i serien Rome: "Nevertheless, here we are." Skal avslutte noe gnål i morgen, så får vi se. Trenger virkelig ikke å forholde meg til noe den kommende tiden. Nå er det ekstremt viktig at jeg blir latt i fred.
Alt i alt gjør dette meg knappest levedyktig, men en mann kan bare være det han er. Huff, og nå satte barten min seg fast i en boks også. Tror jeg greide å lirke den ut, altså barten, uten at jeg nappet den ut, altså barten, men jeg kan ikke være sikker på om jeg lirket og ikke nappet. Huff, liker det ikke.
Skal sitte på gulvet og sortere noen frø en av dagene. Kanskje vaske litt. Men hovedsaklig gå inn i materien på det jeg går inn på. Til og med maset som er 26 november henger over meg som en bøddeløks. Man vil seg vekk fra alle ting. Slik er det også for min kvinnelige forfatterslektning. Hun greier ikke å skrive om hun er forpliktet til en telefonsamtale to dager senere. Nå må det bli slutt på menneskeriet, flertalleriet og gneldergnålet.