Den med litt perspektiv forstår at vestlig sivilisasjon har blitt Romerriket 2.0. Jeg kan hjertelig anbefale denne serien, det sammenfaller med mitt libertarianske (med en del forbehold) verdenssyn også.
Den eneste kritikken jeg har å komme mot serien som sådan, er at man står i fare for å forveksle årsak og virking når det gjelder influasjon og graden av gull og sølv i mynter. Det kan hende man reagerte på ytre hendelser, og måtte tenke i et kortidsperspektiv fremfor langtidsperspektiv. Ingen mann på en øde øy bygger seg en fiskeskøyte før han fisker. Østromerriket ble kan hende tvunget til å forringe sine mynter.
Dessverre er erkjennelsen om at statsmakt ikke kan skape velstand, bare forbruke den, fremmed for den gjengse befolkning. Den italienske restauranteieren som ble intervjuet mente til og med at regjeringen burde hjelpe ham å åpne flere restauranter. Neppe filmskapernes hensikt at han skulle si det, men bordet fanger når de først hadde laget det glamorøse intervjuet med noen de var på god fot med. Venner blir gjerne sure hvis du trekker deg.
Serien gir på en måte begrepet om gull og sølvalder ny betydning. En annen kritikk er at penger tross alt er en ekstensjon av noe annet, og det er voldsmakt. Paradoksalt nok, jo mer kontroll myndighetene ønsker seg, jo mindre kontroll får de. Man må alltid ha et reservoar av energi, voldsmakt og penger som er fristilt, og dette er det kun kulturen som kan bidra med.
Den eneste kritikken jeg har å komme mot serien som sådan, er at man står i fare for å forveksle årsak og virking når det gjelder influasjon og graden av gull og sølv i mynter. Det kan hende man reagerte på ytre hendelser, og måtte tenke i et kortidsperspektiv fremfor langtidsperspektiv. Ingen mann på en øde øy bygger seg en fiskeskøyte før han fisker. Østromerriket ble kan hende tvunget til å forringe sine mynter.
Dessverre er erkjennelsen om at statsmakt ikke kan skape velstand, bare forbruke den, fremmed for den gjengse befolkning. Den italienske restauranteieren som ble intervjuet mente til og med at regjeringen burde hjelpe ham å åpne flere restauranter. Neppe filmskapernes hensikt at han skulle si det, men bordet fanger når de først hadde laget det glamorøse intervjuet med noen de var på god fot med. Venner blir gjerne sure hvis du trekker deg.
Serien gir på en måte begrepet om gull og sølvalder ny betydning. En annen kritikk er at penger tross alt er en ekstensjon av noe annet, og det er voldsmakt. Paradoksalt nok, jo mer kontroll myndighetene ønsker seg, jo mindre kontroll får de. Man må alltid ha et reservoar av energi, voldsmakt og penger som er fristilt, og dette er det kun kulturen som kan bidra med.
RSS Feed
