"Eh, ja."
"HERREGUD DU ER SÅNN EN SYK DRITTSEKK!"
"Men baby, sånt kan skje den beste. Prøv å vise litt forståelse nå."
"FORSTÅELSE? HVORFOR SKAL JEG FINNE MEG I DETTE?"
"Baby, du vet jo at jeg elsker deg ..."
JASSÅ? JEG TRENGER BEVISER! OR-DEN-TLIG-E BEVISER! HVA FÅR DEG TIL Å ELSKE MEG?
"Vel, du er jo den eneste som ville latt meg gjøre dette. Du gikk jo med på det og ..."
"JEG GIKK KANSKJE MED PÅ DET MEN IKKE SÅNN!"
"Er det egentlig så farlig, da?"
"JA DET ER DET TENK!"
"Baby, du kan ikke i fullt alvor mene at du har blitt ukonkurrert?"
"MEN JEG HAR JO BLITT UTKONKURRERT!"
"Det er jo helt latterlig. Jeg føler da mer for deg enn for henne."
"IKKE SI AT DU HAR UTVIKLET FØLELSER FOR KUA!"
Baby, jeg kan jo ikke være helt hensynsløs, og det var jo disse nye sensasjonene ..."
"JA DET VAR MENINGEN AT DU SKULLE SPRUTE I MEG!"
Min kjæreste reiser seg fra høyet hvor hun har stått på alle fire. Ved siden av svinger bondens mest godmodige ku på hodet.
"Jeg liker jo puppene dine mer enn hennes ..." sier jeg og griper en håndfull kvinnebryst.
"IKKE PRØV DEG!"
Min kjæreste vikler seg inn i klærne, fnyser ut av nesen og er på vei ut av fjøset i hurtig prøysermarsj. Jeg får et svare strev med å holde tritt. Til min fortvilelse oppdager jeg at kua reiser seg og dilter etter.
"SER DU? HUN ER FORELSKET I DEG!"
Jeg griper en smal skulder og vender hin kvinne bryskt i min retning. Brystene hennes beveger seg hurtig. Jeg griper en håndfull i hver neve og klemmer begjerlig til.
"Ingenting kan sammenlignes med jurene dine, vet du ..."
Til tross for seg selv merker jeg et lite smil ved munnvikene hennes.
"Kom igjen nå ... La oss glemme dette. Det er jo en liten fillesak."
Jeg bøyer meg ned, og vi kysser, langsomt og innstendig som bare gamle elskere kan gjøre. Det er før jeg stanges rett i brystkassen og i neste stund befinner meg liggende på rygg i gresset. Kua står over og flakker med ørene. Halen svinges frem og tilbake i lange sveip.
"Hore!" skriker kjæresten min og bokser kua rett i nesen. Denne gjør vendreis og er på vei bort med noen siste, protesterende spark i luften.
"Når det gjelder deg er det best du blir liggende," sier hun og løfter langsomt på stakken. "Det er nemlig meningen at du skal sprute i meg."
Jeg ender som mange ganger før denne dagen, fullstendig svimslått. Det er en ruvende duving som presser meg hardt mot bakken. Men selv under vår nye elskovseanse blir jeg ikke fri vissheten om at vi betraktes nøye fra over jordet.