For en tid tilbake ble jeg kjent med materialet til en som kaller seg carenevo, og finner både musikk og konsept fascinerende. Selv om det blir, skal vi si, for mye enkelte ganger. En interessant tanke fra det hold er: Delen er større en helheten. Slik kan det være ... dersom man stokker kortene noen ganger. Delen er jo helheten, og helheten er utgjort av små punkter.
Jeg vet med sikkerhet at personvedkommende bak er schizofren, og har vært innlagt for tilstanden. Vedkommende har vært åpen om dette. Jeg baktaler sjelden, ihvertfall forsøker jeg å la være å baktale, da dette fornærmer meg selv. I alle tilfeller ... vedkommende hevder selv at schizofreni er den tilstanden som ligger bakut for hans kunst og tanke. Han understøttes av en viss Jan-Magne Sørensen i en organisasjon som heter Hvite ørn, som retter seg mot psykisk helse. Der hevdes det at schizofreni er en gave, nærmest et nytt trinn i evolusjonen.
Jeg tror dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er svært menneskelig å forsøke å finne mening, spesielt der ingen mening er eller kan være. Med en såpass smertefull tilstand ... da er motivasjonen stor for at det skal være en hensikt tilstede. Jeg har også fulgt foredrag om schizofreni, som viser til at denne type schizofreni-positivisme stammer fra 60-tallet. Der har man fremdyrket visse kunstnere med schizofreni, og hevdet av de fikk sine visjoner og gaver på grunn av tilstanden. Dette er feil, mener man. Kunstgavene kom på tross av, ikke på grunn av schizofreni, som utelukkende er en tragisk tilstand. Også interessant ... schizofreni skyldes for mye dopamin i deler av hjernen. Parkinson-pasienter, som har sin sykdom pga lite dopamin, utvikler schizofreni-symptomer når de får medisiner som skaper en overflod av dopamin. På motsatt hold, pasienter som får medisiner mot schizofreni og som får dempet sitt dopaminnivå, utvikler parkinson-symptomer.
Jeg stiller meg midt i mellom disse standpunktene. Det ville være å gå for langt å hevde at en altomfattende tilstand ikke skulle ha noe med en person å gjøre og de tingene han utretter. Kunsten til carenevo er på mange måter farget av hans schizofrenitilstand, der allting blir sammenblandet. Autisme er ifølge Dutton motsatt. Med autisme blir verden puttet i strikte kategorier. For å ta det litt langt ... autisme kan på den måten sies å være utpreget mannlig, mens schizofreni, med sammenblanding av tenkning, følelse og sansing, blir kvinnelig ... Samtidig har nok de vitenskapelige naysayers et poeng i at tilstanden er vond/vanskelig/tragisk, og at kanskje noe av prestasjonene eksisterer på siden av det vi må se som en sykdom. Hvis en mann skader foten, kan vi ikke si at hans prestasjoner skyldes en skadet fot. Så for meg ... er det noe imellom.
La oss tenke videre. Hvis kvinner er lykkelige, blir de grunnet dopamin enda galere enn de allerede er. På motsatt hold, en mann skal være ulykkelig, for da lager han ordnede kategorier ...
Min egen tenkning blander momenter fra både autisme og schizofreni. Det første er min grunntilstand, det andre kan jeg oppnå ved drømmerier eller ved å gjøre ... andre ting. Tilsammen er dette potent i kunstnerisk sammenheng. Sykdom(mer) eller ei ... For kunstnen må vi evig vike.
Jeg tror dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er svært menneskelig å forsøke å finne mening, spesielt der ingen mening er eller kan være. Med en såpass smertefull tilstand ... da er motivasjonen stor for at det skal være en hensikt tilstede. Jeg har også fulgt foredrag om schizofreni, som viser til at denne type schizofreni-positivisme stammer fra 60-tallet. Der har man fremdyrket visse kunstnere med schizofreni, og hevdet av de fikk sine visjoner og gaver på grunn av tilstanden. Dette er feil, mener man. Kunstgavene kom på tross av, ikke på grunn av schizofreni, som utelukkende er en tragisk tilstand. Også interessant ... schizofreni skyldes for mye dopamin i deler av hjernen. Parkinson-pasienter, som har sin sykdom pga lite dopamin, utvikler schizofreni-symptomer når de får medisiner som skaper en overflod av dopamin. På motsatt hold, pasienter som får medisiner mot schizofreni og som får dempet sitt dopaminnivå, utvikler parkinson-symptomer.
Jeg stiller meg midt i mellom disse standpunktene. Det ville være å gå for langt å hevde at en altomfattende tilstand ikke skulle ha noe med en person å gjøre og de tingene han utretter. Kunsten til carenevo er på mange måter farget av hans schizofrenitilstand, der allting blir sammenblandet. Autisme er ifølge Dutton motsatt. Med autisme blir verden puttet i strikte kategorier. For å ta det litt langt ... autisme kan på den måten sies å være utpreget mannlig, mens schizofreni, med sammenblanding av tenkning, følelse og sansing, blir kvinnelig ... Samtidig har nok de vitenskapelige naysayers et poeng i at tilstanden er vond/vanskelig/tragisk, og at kanskje noe av prestasjonene eksisterer på siden av det vi må se som en sykdom. Hvis en mann skader foten, kan vi ikke si at hans prestasjoner skyldes en skadet fot. Så for meg ... er det noe imellom.
La oss tenke videre. Hvis kvinner er lykkelige, blir de grunnet dopamin enda galere enn de allerede er. På motsatt hold, en mann skal være ulykkelig, for da lager han ordnede kategorier ...
Min egen tenkning blander momenter fra både autisme og schizofreni. Det første er min grunntilstand, det andre kan jeg oppnå ved drømmerier eller ved å gjøre ... andre ting. Tilsammen er dette potent i kunstnerisk sammenheng. Sykdom(mer) eller ei ... For kunstnen må vi evig vike.
RSS Feed
