Jau, har fullført min selvmordserotika. Denne har jeg planlagt lenge, kanskje over et halvt år, og jeg har omtrent ikke drevet med noe annet etter min reise, hvis man ser bort ifra diverse tilfeller av uverdighet. Det er i avgrensningen mesteren viser seg. Jobbet en god del med utgaver som hadde mer tekst, men det ble for forstyrrende, så jeg endte med denne "rene" utgaven. Smooth som en lolitarumpe ved Sagtjernet i 1996, ikke sant. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg antakelig har nedlagt over 100 timer med arbeid i dette. Robert Greene sier jo at man aldri skal avsløre hvor mye man arbeider, og heller gi motsatt inntrykk, at man gjør alt med letthet. Men så er da jeg heller ikke en jøde. Kanskje mitt grunnvesen er utpreget anti-jødisk i min avsmak for løgn og manipulering og det gjengse pengepugeri. Det er så, men en kunstner er glad i oppmerksomhet. Kommer vel til å få rundt 100 views og en deling for dette prosjektet i all sin levetid. Ingen er tross alt som meg. En time med arbeid tilsvarer altså en view fra en halvslapp (heh) type som ser i 15 sekunder. Det er ingenting rasjonelt med å drive på sånt. Kunst må altså være en egen form for galskap, noe som har blitt sitt eget imperativ. Ja, ved ettertanke må definisjonen på galskap være det som har blitt sitt eget imperativ.
Har altså jobbet hardt, men det er noen få ufordelaktigheter. Bildeglitcher og slik, og lydkvaliteten på musikken måtte ad nødvendighet lide. Dette er altså det beste jeg kan prestere innen mine egne forstandsmessige grenser. Jeg har omtrent kjørt min egen helse til grunne over denne vesle halvtimen. Jeg måtte sette foten ned overfor meg selv, med mindre jeg skulle gå helt til grunne i en veritabel avgrunn, alt sammen før min tid.
Det var altså viktig for meg å få dette gjort, kanskje for å få utløp for negative følelser etter reisen, og for å uttrykke min selvmordsideering som har stått sterkere enn noensinne denne selvmordsvinteren. Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli meget gammel. Det er det nemlig ingen vits i. Hvem er det vel som vil tortureres av negerhelsepersonalet i et forfallent helsehus, mens overstyrersker med kommunegrått hår fullvaksinerer deg, liksom? Nettopp. Jeg tenkte for kategorisk med min survivalisme, for selv om min ideologi er riktig, har jeg andre, irreduktive behov, og min tid kan bare være nå. Men jeg har altså levd som en gris for å få dette gjort, og på grunn av det har absolutt ingenting annet blitt gjort. Jeg lever i en grisebinge her jeg sitter.
Raser jo en del mot konvensjonsnordmenn og andre utslag av feighet i beskrivelsen av prosjektet, som du finner i tekstboksen i selve prosjektet, sperg. Det er jo sant. Jeg har alltid prioriterert kunstnerisk integritet og sannsiging, og av den grunn har mitt liv blitt slaktet. Det tilgir jeg aldri. Jeg har beveget meg på kanten med mange ting i dette prosjektet, for det er sånn jeg ruller. (Men ingenting ulovlig) For kunsten må vi evig vike. Så i tillegg til de hundre seerne kommer det vel en politianmeldelse med tid og stunder. Jeg pleier også å miste "venner" hver gang jeg gjør noe av betydning. Nå har jeg etterhvert begynt å få ganske få venner, så kanskje mister jeg bare en halv venn eller noe, denne gangen. Slik har linjen vært i årevis. Så er da også integritet og sannferdighet direkte proporsjonalt med fordømmelse og personlig ødeleggelse. La meg nevne en annen jøde, nemlig Kafka. Han har et sitat som er meget treffende for meg. Parafrasert: "Hvor skamfull var jeg ikke da jeg oppdaget at livet er et maskeball, og jeg hadde gått rundt der med mitt sanne ansikt." Utsagnet er meget slående for meg.
Det er faktisk en god mental øvelse å tenke at de fleste mennesker går rundt med masker på. Det er jo en direkte analogi over virkeligheten, vil jeg si. Ingenting av det du ser eller hører fra folk er genuint, det er bare et skuespill, blitt til utav behov for trygghet og komfort. Kanskje verre er det at det er ingen substans eller kjerne bak den maskerte skikkelsen. De gjemmer seg fra seg selv like mye som fra deg, som det heter seg i de kaotisk nøytrale kretser og fremstillinger. Det er jo en Sith i Star Wars som var så full av hat at han bare ble en omvandrende maske tilslutt. Så også med mennesker. Som en av de få, edle sjeler må jeg lide, fordi jeg bærer et sant ansikt, og fordi min kjerne er av lys. Som utenfor, så innenfor. Viste du falskhet, var din kjerne et svart hull, en anti-eksistens av menneskelighet, er det noe jeg fordømmer.
Det interessante er at hver gang jeg settes under etterforskning, er det øyensynelig flere politimenn og kvinner som settes på saken. Jeg får jo massive spikes på seere og besøkende når så skjer. Når man er i 100 til 115-IQ sjiktet, er det nok vanskelig å forstå hva man ser på, eller forholde seg til noe meningsfullt. I deres tilfelle tenker altså flere hoder bedre enn ett. Med meg forholder det seg selvsagt motsatt. Intervensjoner er skadelige og gudene kan ikke forstyrres.
Vel, som jeg vil formulere det, du kan gjerne fordømme min performance, men du kan aldri nekte meg min tanke eller følelse. Dessverre er det nettopp dette mine landsmenn gjør.
Har altså jobbet hardt, men det er noen få ufordelaktigheter. Bildeglitcher og slik, og lydkvaliteten på musikken måtte ad nødvendighet lide. Dette er altså det beste jeg kan prestere innen mine egne forstandsmessige grenser. Jeg har omtrent kjørt min egen helse til grunne over denne vesle halvtimen. Jeg måtte sette foten ned overfor meg selv, med mindre jeg skulle gå helt til grunne i en veritabel avgrunn, alt sammen før min tid.
Det var altså viktig for meg å få dette gjort, kanskje for å få utløp for negative følelser etter reisen, og for å uttrykke min selvmordsideering som har stått sterkere enn noensinne denne selvmordsvinteren. Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli meget gammel. Det er det nemlig ingen vits i. Hvem er det vel som vil tortureres av negerhelsepersonalet i et forfallent helsehus, mens overstyrersker med kommunegrått hår fullvaksinerer deg, liksom? Nettopp. Jeg tenkte for kategorisk med min survivalisme, for selv om min ideologi er riktig, har jeg andre, irreduktive behov, og min tid kan bare være nå. Men jeg har altså levd som en gris for å få dette gjort, og på grunn av det har absolutt ingenting annet blitt gjort. Jeg lever i en grisebinge her jeg sitter.
Raser jo en del mot konvensjonsnordmenn og andre utslag av feighet i beskrivelsen av prosjektet, som du finner i tekstboksen i selve prosjektet, sperg. Det er jo sant. Jeg har alltid prioriterert kunstnerisk integritet og sannsiging, og av den grunn har mitt liv blitt slaktet. Det tilgir jeg aldri. Jeg har beveget meg på kanten med mange ting i dette prosjektet, for det er sånn jeg ruller. (Men ingenting ulovlig) For kunsten må vi evig vike. Så i tillegg til de hundre seerne kommer det vel en politianmeldelse med tid og stunder. Jeg pleier også å miste "venner" hver gang jeg gjør noe av betydning. Nå har jeg etterhvert begynt å få ganske få venner, så kanskje mister jeg bare en halv venn eller noe, denne gangen. Slik har linjen vært i årevis. Så er da også integritet og sannferdighet direkte proporsjonalt med fordømmelse og personlig ødeleggelse. La meg nevne en annen jøde, nemlig Kafka. Han har et sitat som er meget treffende for meg. Parafrasert: "Hvor skamfull var jeg ikke da jeg oppdaget at livet er et maskeball, og jeg hadde gått rundt der med mitt sanne ansikt." Utsagnet er meget slående for meg.
Det er faktisk en god mental øvelse å tenke at de fleste mennesker går rundt med masker på. Det er jo en direkte analogi over virkeligheten, vil jeg si. Ingenting av det du ser eller hører fra folk er genuint, det er bare et skuespill, blitt til utav behov for trygghet og komfort. Kanskje verre er det at det er ingen substans eller kjerne bak den maskerte skikkelsen. De gjemmer seg fra seg selv like mye som fra deg, som det heter seg i de kaotisk nøytrale kretser og fremstillinger. Det er jo en Sith i Star Wars som var så full av hat at han bare ble en omvandrende maske tilslutt. Så også med mennesker. Som en av de få, edle sjeler må jeg lide, fordi jeg bærer et sant ansikt, og fordi min kjerne er av lys. Som utenfor, så innenfor. Viste du falskhet, var din kjerne et svart hull, en anti-eksistens av menneskelighet, er det noe jeg fordømmer.
Det interessante er at hver gang jeg settes under etterforskning, er det øyensynelig flere politimenn og kvinner som settes på saken. Jeg får jo massive spikes på seere og besøkende når så skjer. Når man er i 100 til 115-IQ sjiktet, er det nok vanskelig å forstå hva man ser på, eller forholde seg til noe meningsfullt. I deres tilfelle tenker altså flere hoder bedre enn ett. Med meg forholder det seg selvsagt motsatt. Intervensjoner er skadelige og gudene kan ikke forstyrres.
Vel, som jeg vil formulere det, du kan gjerne fordømme min performance, men du kan aldri nekte meg min tanke eller følelse. Dessverre er det nettopp dette mine landsmenn gjør.
Denne laget jeg for en tid tilbake. Mest for gøy, ikke sant, men jeg delte den ikke, for jeg ville ikke at jarlen skulle dele den, så folk ville tro at dette var altfor "viktig" for meg. Det henviser jo til forbindelsen mellom vold og sex, Eros og Ares. Det er på mange måter et rudimentært poeng, noe den åndelige forlengst har forstått. Så etterhvert må jeg nok jobbe med å si noe annet, er poenget aldri så gyldig. Men gøy er det med gyngende pupper og brølende blodtørst. For oss dionysiske overmennesker er jo allting en lek, de gangene vi ikke, eh, planlegger en terroraksjon. (dette er humor, idioter).
Denne laget jeg til min kvinnekanal under de verste tilfeller av svineri. Jeg tror før jeg begynte arbeidet med selvmordserotikaen. Det er jo en slags kjerne der, og denne Lorie var veldig vellykket som lolita, den gangen hun var en lolita. Problemet er at ansiktet hennes er litt for langt, og at hun er fransk, med perversjonene og irritasjonene med medfører. I videoen figurerer hun med knekk i håndleddet, noe som gjør meg rasende. Jeg er jo en renhetsdyrkende germaner og vil ha meg frabedt den type froskeri. Vel, på grunn av forbannet copyright kunne jeg ikke få den opp på min kvinnekanal, så jeg fikk den opp på Light Elf-kanalen istedet. Hvorfor ikke? Det er jo en slags kjerne der. Jeg hater dagen, ingen elsk for morgendagen, og slikt. Direkte sant for meg mens jeg laget videoen, men som Jung sier det, ingen kan leve uten inkonsistens. Jeg tillater meg å ha en følelse, og så en annen følelse. Dette er det vanskelig for en person med 115 IQ å forstå.
Interessant nok oppdaget jeg at min kvinnekanal har fått en norsk abonnent og seerske (i flere betydninger, hun driver med tarot) Nemlig: www.youtube.com/@Linda_elixor/featured Linda fra norden, og greier. Hvem kan dette være? En av mine konspirasjonskvinner, eller kanskje en av venninnene/de pårørende til Dronningkobraen? Er dog glad for besøket, da dette forøker sjangsene for knullings tilslutt. Sånn er det jeg tenker. Sånn tenker alle, ikke sant. De innrømmer det bare ikke, for å sitere den umoralske søsteren i filmen Coming to America. Kanskje ... kanskje vil dette være en kvinnerelasjon som ikke umiddelbart utsetter meg for skrikende fordømmelse, ei heller skvikende forsømmelse. Man må gjøre seg sine håp.
Mer selvmordsideering og galskap vil komme senere. Vi erratiseres. Nå må jeg oppta handlingene jeg skulle utført for 14 dager siden, før jeg satte meg i denne kokegropa som er kunstens tilblivelse. Det kunne vært verre. Man kunne satt meg i en bunny boiler, og da er det plutselig jeg som kommer med truslene. Det som er interessant med meg er at omtrent alt det jeg sier er sant.
Edit: Fanden, nå ser jeg at Silenus, altså satyren, ikke en av black metallerne, forsvinner uten å fade. En liten glitch. Dog, det kan kanskje passe med det abrupte akkurat her. Det får være imperfeksjonen som peker mot perfeksjon, som Poetrixx ville ha sagt. Plasseringen av bildet ble faktisk til ved en feiltakelse, noe som altså fungerte bedre enn min egen vurdering. Likeledes benytter jeg meg ofte av gudenes vilje når det gjelder videomateriale, og lar ting falle som gudene vil, hvor første input ofte er det beste. Av annet jeg gjør er å benytte meg av numerologi. Tallet seks fungerer godt til sex og kvinner, det samme med tallet tre. Tallet åtte til Thor, tallet ni til det hellige, slike ting. Alt omgjort til sekunder. Dette er en måte å benytte seg av sin intuitive prosess. Millionærer benytter seg ikke av astrologi, det gjør milliardærer. Likeledes så i kunsten.
Edit2: Jau, og nå er sulamitten, for ikke å si elamitten (dæven, den var intern) delt av jarl og gråhornet. Bevis nedenfor. Der monsteret Kissinger argumenterte for "political brinkmanship" i si tid, utøver jeg kunstnerisk brinkmanship. Jeg balanserer på avgrunnen og lykkes med det. Men som med Hitler, hvis du er en gambler vil det før eller siden gå til helvete. Det er sin sak. Den dagen er ikke nå. Ikke vent av meg å gråte for de spydmenn som endelig skal innhente meg i en eller annen grusom fremtid. Som et sidenotat synes videopad å ha blitt bruddent av hele prosjektet. Alt lagger og blir ikke bedre. Leste et sted at man bør reinstallere programmet i så tilfelle, og det er vel det jeg bør gjøre. Det utførte sin hensikt, og jeg er vel nøyd.
Interessant nok oppdaget jeg at min kvinnekanal har fått en norsk abonnent og seerske (i flere betydninger, hun driver med tarot) Nemlig: www.youtube.com/@Linda_elixor/featured Linda fra norden, og greier. Hvem kan dette være? En av mine konspirasjonskvinner, eller kanskje en av venninnene/de pårørende til Dronningkobraen? Er dog glad for besøket, da dette forøker sjangsene for knullings tilslutt. Sånn er det jeg tenker. Sånn tenker alle, ikke sant. De innrømmer det bare ikke, for å sitere den umoralske søsteren i filmen Coming to America. Kanskje ... kanskje vil dette være en kvinnerelasjon som ikke umiddelbart utsetter meg for skrikende fordømmelse, ei heller skvikende forsømmelse. Man må gjøre seg sine håp.
Mer selvmordsideering og galskap vil komme senere. Vi erratiseres. Nå må jeg oppta handlingene jeg skulle utført for 14 dager siden, før jeg satte meg i denne kokegropa som er kunstens tilblivelse. Det kunne vært verre. Man kunne satt meg i en bunny boiler, og da er det plutselig jeg som kommer med truslene. Det som er interessant med meg er at omtrent alt det jeg sier er sant.
Edit: Fanden, nå ser jeg at Silenus, altså satyren, ikke en av black metallerne, forsvinner uten å fade. En liten glitch. Dog, det kan kanskje passe med det abrupte akkurat her. Det får være imperfeksjonen som peker mot perfeksjon, som Poetrixx ville ha sagt. Plasseringen av bildet ble faktisk til ved en feiltakelse, noe som altså fungerte bedre enn min egen vurdering. Likeledes benytter jeg meg ofte av gudenes vilje når det gjelder videomateriale, og lar ting falle som gudene vil, hvor første input ofte er det beste. Av annet jeg gjør er å benytte meg av numerologi. Tallet seks fungerer godt til sex og kvinner, det samme med tallet tre. Tallet åtte til Thor, tallet ni til det hellige, slike ting. Alt omgjort til sekunder. Dette er en måte å benytte seg av sin intuitive prosess. Millionærer benytter seg ikke av astrologi, det gjør milliardærer. Likeledes så i kunsten.
Edit2: Jau, og nå er sulamitten, for ikke å si elamitten (dæven, den var intern) delt av jarl og gråhornet. Bevis nedenfor. Der monsteret Kissinger argumenterte for "political brinkmanship" i si tid, utøver jeg kunstnerisk brinkmanship. Jeg balanserer på avgrunnen og lykkes med det. Men som med Hitler, hvis du er en gambler vil det før eller siden gå til helvete. Det er sin sak. Den dagen er ikke nå. Ikke vent av meg å gråte for de spydmenn som endelig skal innhente meg i en eller annen grusom fremtid. Som et sidenotat synes videopad å ha blitt bruddent av hele prosjektet. Alt lagger og blir ikke bedre. Leste et sted at man bør reinstallere programmet i så tilfelle, og det er vel det jeg bør gjøre. Det utførte sin hensikt, og jeg er vel nøyd.
Edit3: Så kan man spørre seg selv hvorfor det er så viktig for meg ikke å holde tilbake i denne sak? Svaret gir seg selv. Det er fremstillingen av mitt foreslåtte selvmord det er snakk om. Tiden for å fyre på alle sylindere må være nettopp da, og av alle ting man kan si om saken, det er fremfor alt mitt eget. Integritet og eierskap er viktig for meg, og det er jeg som har retten på egen kropp og eget liv, ingen annen. På mange måter er jeg en edel romer.
Edit4: Jeg simpelthen elsker Odysee, som lar deg foreta nyopplastninger av videoer. La merke til at glidningen av skrift var litt hakkete. Derfor økte jeg frameraten til 60fps. Det synes å ha hjulpet. Gjorde også en av, eh, sprikejentene klarere. Utførte dette i fylla og perfeksjonskravet er stort, men jeg kan ikke la dette nevrotisere meg. Ved alle åremål har ting nå blitt forbedret, la oss si med tilsammen 5%. Jeg er nå nærmere å utføre gudenes vilje her på denne jord.
Edit4: Jeg simpelthen elsker Odysee, som lar deg foreta nyopplastninger av videoer. La merke til at glidningen av skrift var litt hakkete. Derfor økte jeg frameraten til 60fps. Det synes å ha hjulpet. Gjorde også en av, eh, sprikejentene klarere. Utførte dette i fylla og perfeksjonskravet er stort, men jeg kan ikke la dette nevrotisere meg. Ved alle åremål har ting nå blitt forbedret, la oss si med tilsammen 5%. Jeg er nå nærmere å utføre gudenes vilje her på denne jord.
RSS Feed
