Jeg likte forøvrig analogien om den kollapsende bygningen som ble brukt i denne videoen, som et hint om hvilket tilfelle dette kan være aktuelt.
Men jeg er en smule uenig i tanken om at det er intelligens som er den store skillelinjen i spørsmålet om de såkalte vaksinene. Hvis så måtte vaksinemotstanderen charter-Svein være en mer intelligent mann enn de fleste leger. Ikke for det. Spørsmålet om disse vaksinene er egentlig svært rudimentært. Skal eller skal du ikke la noen andre få kontroll på kroppen din, og for de som kan mønstergjenkjenne, noen som har vist seg både løgnaktige, ondskapsfulle og i besittelse av en agenda? For de mest intelligente, kravet om kontroll er i seg selv et angrep, og det er uakseptabelt. Jeg trenger ingen grunn til å tilbakevise min fiende, noensinne og noen gang. Jeg trenger heller ingen grunn for de tingene jeg gjør. Man skal aldri akseptere fantasmer og premisser, for disse er ikke deg.
Så du trenger ikke engang være intelligent nok til å forstå saken for å stritte i mot, og det er riktig å gjøre det. Jo mer intelligensen forøker seg, jo mer plikter du å forstå. En middelighet vil forstå og kunne argumentere for at vaksinene er skadelige, men ikke greie å plassere dem i et større bilde. Hva er det i så fall jeg forstår?
Mennesket er et morbid dyr som virker innenfor en svært snever forståelseshorisont med sin ondskap. Visse av disse morbide dyrene tok kontroll på de andre, og er nå opptatt av å forurene, ydmyke og eliminere dem. Konsekvensene bryr man seg ikke om. Alt som er høyere i mennesket ble forlengst hamret ned av narsissister, flokkdyr og blir nå avlet vekk. Den eneste løsningen er fraskillelse, for alt det vi ser nå er dømt til å dø. Siden selvstendighet er kriteriet for å ønske seg flukt til å begynne med, må selvstendighet være kriteriet for den nye verden som reiser seg. Den som ønsker seg kontroll har ikke gode hensikter. Kjærlighet er å la ting være som de er og følge sin egen utviklingslinje, det være seg en blomst eller en nasjons skjebne.
Som Nietzsche ønsker jeg meg en verden av kultur, men tilnærmet ingen stat. Da kan entiteter leve og dø etter sine egne kriterier, og naturen kan belønne og straffe over tid. Statsløshet er også fremtiden. Det er bare et spørsmål om tid. De morbide bavianene er i ferd med å kvele hverandre i sin egen ondskap. Det gjelder bare å være utenfor sprinklene til premisser, fantasmer og apebur.