Er så nedsarvet og på etterskudd at det finnes ikke ord. Greide endog å slå meg selv på penishodet så en negl grov seg inn. Hvordan? Vel, jeg åpnet et kjøleskap, og en boks med alkoholfritt øl glapp fra hånden min. Da jeg på instinkt fanget den i luften, slo jeg meg samtidig i underlivet. Disse tingene skjer bare meg. Det var en periode hvor jeg ikke engang kunne slå på en lysbryter uten å få sammenbrudd, da jeg ikke greide å slå på lysbryteren uten å slå lyset av og på tre ganger, så skjelvende og umotorisk var jeg. Dette fikk jeg selvsagt gurglende raserianfall over. Under en autistisk meltdown satte jeg meg i bilen og fikk et hvesende raserianfall da et lys traff meg i øynene. Dette var mine egne baklys da jeg skrudde på motoren.
Hvorfor er det sånn? Vel, jeg er nedsarvet i gjøremål og forpliktelser. Jeg måtte passe en hund i to dager, og to dager gikk bort. Jeg fikk bare en dag fristil, altså søndagen, der jeg måtte lage ribbe som jeg har kjøpt på tilbud. Hvis ikke ville den råtne. Tiden går bort til det også. Etter denne ene dagen må jeg jobbe to dager, noe som tar alle krefter og all forstand bort. Dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid, og har enormt mye av særdeles viktighet å forholde meg til. Jeg må få overført skriveriene mine. Jeg har vasket huset, og må få vasket området rundt skrivepult og datamaskin. Jeg må også montere et nytt stereoanlegg, noe som erfaringsmessig krever ro og forstand om jeg ikke skal rive meg selv og gjenstander i biter. Dette må også gjøres innen rimelig tid, om jeg må sende opplegget tilbake etter 14dagersfristen. Jeg får som sagt blendende raserianfall om ting ikke er som jeg vil det. Men nå er det altså ytterligere sosiale forpliktelser til uka, dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid. I den forbindelse må jeg nullstille browseren og gjemme bort nesten alle filene jeg har på desktoppen. I morgen må jeg også ringe noe formelt for å snakke om drit som det ikke blir noe av, bare utav plikt. Nå kan jeg ikke skrive noe, fordi jeg kan ikke skrive noe, fordi filene jeg kan skrive på er i limbo fordi jeg har ikke overført filene jeg skal skrive på. Jeg hadde et bra oppsett som jeg skulle til å utføre, men så kom pliktgnålet jeg ikke kunne si nei til, da jeg hadde sagt ja til pliktgnålet en måned i forveien, da jeg ikke visste at jeg kom til å være opptatt. Øretelefonene falt forøvrig ned og forverret tilstanden med øretelefonene, da fliken av dynen sveipet dem ned da jeg måtte reise meg fort, idet noen ringte til meg for å gnåle på meg med bekreftende mas jeg alt hadde bekreftet. Nå er lyden altså ytterligere skjev, med mer lyd på den ene siden. Må kjøpe nye. Disse var billige, men stress og liker det ikke.
Jeg fikk forøvrig fryktanfall da jeg åpnet postkassen og det lå et brev fra Østre Innlandet Tingrett der. Trodde kanskje jeg hadde blitt politianmeldt igjen, eventuelt blitt oppfanget av mine overvåkere (ja, jeg vet de er der) for aktivitetene for en av mine mange identiteter på nett, noen av dem ganske flytende da den, eh, oppgitte alder varierer. Men det var altså bare et informasjonsbrev om at jeg var kontaktperson/arving for min fars dødsbo. Dessverre blir det som sagt antakelig ikke noe penger utav det, da vedkommende levde som en nomade hele livet. Dessuten orker jeg ikke å drapstrue mine egne søsken for kanskje å motta tjuetusen eller noe.
Ikke for det. Selv små summer ville hjulpet meg mye. Jeg må nå vurdere å komme meg bort herifra. Det blir for lite stimuli, når det ikke er for mye stimuli. Jeg behøver positivt stimuli, mener jeg å si, istedet for alt dette gnålet når jeg trengte det aller minst, på de kritiske punkter. Her er jeg sperret inne inne (norsk språk) ved fjorden. Trengingssenteret er stengt, og det koster meg 140 kroner i globalistpenger å dra inn til byen. Jeg behøver noe mer og noe annet. Alt er en avveining, men på et tidspunkt flyktet jeg og gjemte meg bort. Jeg flyktet for langt bort og ble der for lenge. Dessverre har samfunnet blitt et galehus i mellomtiden, hvor vaksinerte "personer" vandrer rundt overalt nå, og sprer sin kroppslige gift i form av spikeproteiner og liptoner eller hva det er, hvor DNA-forandrende kapsler kanskje kan endre din kropp dersom du er for nærgående med din nærkontakt. Det er ikke bra. Vil også se minimalt med utlendinger når jeg vandrer rundt, hvis ikke kan jeg få raserianfall.
Det eneste jeg kan gjøre nå er å gneldre med gnålet nå på mandag og tirsdag, egentlig nå ja. Av ribben spiste jeg som en indisk småfugl, og måtte fryse ned resten. Jeg er døgnvill og det tar meg minst fem timer å sovne for å sove fem timer. Først på ondsdagen kan jeg ta for meg steroen og siste vask ved skrivepult. Så kan jeg overføre filer. Dette forhåpentligvis uten å innhentes av ytterliger gnål. Dette var som sagt det kritiske punkt. I tillegg er ikke tegnene fra gudeverdenen spesielt gode. Likte det ikke. Liker ikke noe av dette. Jeg må få fred og bli latt i fred, så jeg kan være i fred og gjøre det jeg gjør. Hvis ikke greier jeg ikke noenting. Siden min kapasitet er så liten vurderer jeg å forkaste denne jobben, kanskje forkaste mer. Jeg må frigjøre meg på en eller annen måte.
Dette speiler selvsagt min skrivende kvinnelige slektning. Hun greier ikke å skrive noe om hun må ta en formell telefon to dager etter. For meg er det for mye gnål på en eneste gang, når jeg står i et balansepunkt og limbo med det jeg holder på med. Det viktige er å bli latt i fred, så man kan forholde seg til det man forholder seg til.
Hvorfor er det sånn? Vel, jeg er nedsarvet i gjøremål og forpliktelser. Jeg måtte passe en hund i to dager, og to dager gikk bort. Jeg fikk bare en dag fristil, altså søndagen, der jeg måtte lage ribbe som jeg har kjøpt på tilbud. Hvis ikke ville den råtne. Tiden går bort til det også. Etter denne ene dagen må jeg jobbe to dager, noe som tar alle krefter og all forstand bort. Dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid, og har enormt mye av særdeles viktighet å forholde meg til. Jeg må få overført skriveriene mine. Jeg har vasket huset, og må få vasket området rundt skrivepult og datamaskin. Jeg må også montere et nytt stereoanlegg, noe som erfaringsmessig krever ro og forstand om jeg ikke skal rive meg selv og gjenstander i biter. Dette må også gjøres innen rimelig tid, om jeg må sende opplegget tilbake etter 14dagersfristen. Jeg får som sagt blendende raserianfall om ting ikke er som jeg vil det. Men nå er det altså ytterligere sosiale forpliktelser til uka, dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid. I den forbindelse må jeg nullstille browseren og gjemme bort nesten alle filene jeg har på desktoppen. I morgen må jeg også ringe noe formelt for å snakke om drit som det ikke blir noe av, bare utav plikt. Nå kan jeg ikke skrive noe, fordi jeg kan ikke skrive noe, fordi filene jeg kan skrive på er i limbo fordi jeg har ikke overført filene jeg skal skrive på. Jeg hadde et bra oppsett som jeg skulle til å utføre, men så kom pliktgnålet jeg ikke kunne si nei til, da jeg hadde sagt ja til pliktgnålet en måned i forveien, da jeg ikke visste at jeg kom til å være opptatt. Øretelefonene falt forøvrig ned og forverret tilstanden med øretelefonene, da fliken av dynen sveipet dem ned da jeg måtte reise meg fort, idet noen ringte til meg for å gnåle på meg med bekreftende mas jeg alt hadde bekreftet. Nå er lyden altså ytterligere skjev, med mer lyd på den ene siden. Må kjøpe nye. Disse var billige, men stress og liker det ikke.
Jeg fikk forøvrig fryktanfall da jeg åpnet postkassen og det lå et brev fra Østre Innlandet Tingrett der. Trodde kanskje jeg hadde blitt politianmeldt igjen, eventuelt blitt oppfanget av mine overvåkere (ja, jeg vet de er der) for aktivitetene for en av mine mange identiteter på nett, noen av dem ganske flytende da den, eh, oppgitte alder varierer. Men det var altså bare et informasjonsbrev om at jeg var kontaktperson/arving for min fars dødsbo. Dessverre blir det som sagt antakelig ikke noe penger utav det, da vedkommende levde som en nomade hele livet. Dessuten orker jeg ikke å drapstrue mine egne søsken for kanskje å motta tjuetusen eller noe.
Ikke for det. Selv små summer ville hjulpet meg mye. Jeg må nå vurdere å komme meg bort herifra. Det blir for lite stimuli, når det ikke er for mye stimuli. Jeg behøver positivt stimuli, mener jeg å si, istedet for alt dette gnålet når jeg trengte det aller minst, på de kritiske punkter. Her er jeg sperret inne inne (norsk språk) ved fjorden. Trengingssenteret er stengt, og det koster meg 140 kroner i globalistpenger å dra inn til byen. Jeg behøver noe mer og noe annet. Alt er en avveining, men på et tidspunkt flyktet jeg og gjemte meg bort. Jeg flyktet for langt bort og ble der for lenge. Dessverre har samfunnet blitt et galehus i mellomtiden, hvor vaksinerte "personer" vandrer rundt overalt nå, og sprer sin kroppslige gift i form av spikeproteiner og liptoner eller hva det er, hvor DNA-forandrende kapsler kanskje kan endre din kropp dersom du er for nærgående med din nærkontakt. Det er ikke bra. Vil også se minimalt med utlendinger når jeg vandrer rundt, hvis ikke kan jeg få raserianfall.
Det eneste jeg kan gjøre nå er å gneldre med gnålet nå på mandag og tirsdag, egentlig nå ja. Av ribben spiste jeg som en indisk småfugl, og måtte fryse ned resten. Jeg er døgnvill og det tar meg minst fem timer å sovne for å sove fem timer. Først på ondsdagen kan jeg ta for meg steroen og siste vask ved skrivepult. Så kan jeg overføre filer. Dette forhåpentligvis uten å innhentes av ytterliger gnål. Dette var som sagt det kritiske punkt. I tillegg er ikke tegnene fra gudeverdenen spesielt gode. Likte det ikke. Liker ikke noe av dette. Jeg må få fred og bli latt i fred, så jeg kan være i fred og gjøre det jeg gjør. Hvis ikke greier jeg ikke noenting. Siden min kapasitet er så liten vurderer jeg å forkaste denne jobben, kanskje forkaste mer. Jeg må frigjøre meg på en eller annen måte.
Dette speiler selvsagt min skrivende kvinnelige slektning. Hun greier ikke å skrive noe om hun må ta en formell telefon to dager etter. For meg er det for mye gnål på en eneste gang, når jeg står i et balansepunkt og limbo med det jeg holder på med. Det viktige er å bli latt i fred, så man kan forholde seg til det man forholder seg til.
RSS Feed
