Saken er at det som var i min gullalder aldri skal gjenkomme. Det vil nok alltids være noen gammelmenn som absolutt SKAL bli forfatter, for å sette krone på en begredelig karriere i media og dess ondskapsfulle like, samt en og annen forvirret scizotypal som skal lire av seg et eller annet vås ... Men perioden hvor en ung og ressurssterk person vier hele sitt liv til skriving, nei, det finnes ikke mer. Dette var noe av det disse skikkelsene representere for meg, og jeg var en av dem.
Det er et sitat av en romersk keiser jeg ikke finner (viser googles verdiløshet) Det var en av disse militante keiserne etter Nero, tror Tiberus, Trajan eller Vespesian, som sa noe som: "Av alle de fremadstormende unge menn jeg har sett, hvor er de nå?" Selv Shakespeare kunne ikke uttrykt det bedre.
Jeg tror det har en verdi å være siste mann stående. Ingen er høyere enn ham, sies det. Jeg har allerede gått til grunne for svært lenge siden. Det er den perfekte tid til å investere. Det eneste som gjenstår er å stå løpet ut. Først må jeg erobre meg selv, den høyeste dyd, så får vi se ...