Herren sier vi dra, så vi drar. Mye drep-dreping å gjøre. Og bare når vi dreper, vi spise. Det har herren fortalt oss. Når han ser på oss, eller tar på oss, eller tenker på oss langt unna, blir vi sterkere til å drepe. Andre av de magiske kan ikke ta bort hans velsignelser, sier han. Vi har trent-trent svært lenge. For krig med spisse pinner. Sammen med herren har vi lagt ut i skogen den store. Der finner vi andre som herren, men slemme. En mørk frue hater oss, ja det gjør hun. Mester gir henne en lekse. En mann med krøllehår også. Vi drep-dreper tjenere til de andre merkelige, og så vil de ikke ha noen krig mer. Denne store skogen er nesten vår. Fortsatt lever insekt-skapninger her. De må drepes, selv om de ikke smaker godt. Merkelige folk til hest ankommer for å tjene herren. En kort, skjeggete en som trener oss mer med spisse pinner. Og en sleip en som forteller oss hvor vi skal dra under kamp. Og frue som tar bort au-au når det gjør vondt. Herren sender oss til et merkelig sted for å kjempe mot uklare skapninger. Når de dør, forsvinner de. Kan ikke spises. Og uklare skapninger dreper mange av oss, enda vi hadde skarp-skarpe sved. Herren sinna. Herren trist. Så han sender de merkelige folk, og noen av oss med lange økser dit, for å drepe de uklare skapninger. Fant også noen pene i skogen. Blonde jentete jenter. Spiste noen, men herren sier at vi ikke kan spise alle. Nei-nei, må ikke spise hver jente i skogen med pent gullhår. Noen skal være slaver. For å jobb-jobbe, for oss, med sin trolldom. Slaver er de. Andre av herrens slaver svømmer som fisk. De svømmer i det store, salte vann rundt skogen. For å se og høre, for herren. Engledamen gjør herren sint når hun sender vogner nær hans leir med tårn. Han vil spise henne, har vi hørt ham si til seg selv. Rart, for vi har aldri sett herren spise noen før. Men hun vil han spise, og han sa han vil starte under hennes kjole. Så vi drar-drar for å fange engledamen for ham, men finner bare tjenere, som vi dreper og spiser. Nå ulv-ulver løper i skogen, med ryttere oppå. Og mange av oss har lange økser, ikke bare spiss pinne. Snart vil vi krysse det merkelige salte vann, sier herren, for å finne og drepe mer. Herren trenger slaver. Herren trenger tjenere. Dra nå. Drep nå. Så sier han oss. Og vi adlyder, fordi vi liker herren, og han er den eneste magiske som er snill med oss. Gir oss mat. Gir oss å spise. Og noen ganger klappes hodet. Klapp vi får, når vi bjeffer og roper, med blod i pelsen og bringer kropper for herrens føtter. Drepe vi gjør. For herren. Andre skriker og løper vekk, som blonde jenter i skogen, men ikke herren. Magiske folk også, liker oss ikke. Men herren god. Herren snill. Når han sier vi dra, vi drar. Når han sier vi drepe, vi dreper. Han sier det mye, og så klapper han våre hoder. Og klør bak øre. Godt, godt, sier han. Flink skapning. Som dreper og dreper for herren.
RSS Feed
