Jeg vil på mange måter være som Bull-Hansen, selv om dette naturlig nok ikke er mulig. Jeg kan bare emulere visse av hans gode egenskaper.
Det er interessant at jeg antakelig er såpass avstumpet. Når noen utrykker sympati og medfølelse med noen i offentlighet, som Bull gjør her med vaksineskadde og avdøde, så antar jeg alltid at det er et skuespill, noe man bare sier for å skaffe seg fordeler. Det sier noe om mitt forferdelige forhold til mennesker, og min egen mangel på empati. Jeg kan synes det er sørgelig når noen dør, men greier ikke å uttrykke det på noen genuin måte. Likeledes tror jeg andre er slike monstre at dette er bare noe de sier. En person jeg genuint hater og ville drept på flekken om jeg fikk muligheten, hadde engang et sånt "Ha på deg sikkerhetsbelte, noen er glad i deg" meme på sin Facebook. Jeg anså det som en falsk fornærmelse, fordi jeg visste at vedkommende hadde ingen empati. Det samme her. Jeg kan bare ikke akseptere uttrykk for empati fra Bull.
Hvorfor ikke, spør du? Vel ... han sier at han ikke liker å bruke Rumble, en ytringsfrihetskanal, fordi han ikke tjener noen penger der. Dette fra en fyr som antakelig er mangemillionær. Likevel skal han fokusere på å tjene noen titusener fra reklameinntekter. Det er kanskje som han sier, det er slik verden fungerer, men likevel. Hvis så har jeg aldri fungert på den måten, noe som forklarer hvorfor jeg er så nede og ute. Ordene til Kafka kommer i hu, parafrasert: Hvor mye jeg skammet meg når jeg forstod at livet var et maskeball, og jeg hadde møtt opp med mitt sanne ansikt.
Ikke bare det, men han mottar donasjoner fra tilfeldige sperger. Dette er folk som ikke har en brøkdel av det han har i livet. De skal aldri ha eiendom, og aldri ha noen kone. Likevel er det de som sender ham penger, frivillig, til en mangemillionær. Verden er et underlig sted som jeg ikke forstår. Selv om Bull-Hansen er en sterk helt, ville jeg aldri funnet på å sende ham penger, like lite som jeg ville løfte for Herkules.