Jeg er jo fan av konseptet som kalles mørk kapabilitet. Dette er en intuitiv prosess som kortest fortalt følger følgende rasjonale: La oss si at du kommer over en kinesisk vase og synes den er meget fascinerende. Du tenker for deg selv: Kanskje stod det i palasset til en dynastisk keiser? Kanskje ved et snikmordforsøk, eller kan hende har Sun Tzu selv spasert forbi akkurat denne vasen? Eventuelt har det pågått HELT FANTASTISK sex med keiserens konkubiner med denne vasen i rommet. Så snur du om på keramikken. På bunnen står det made in China. Alle dine betraktninger viste seg å være feil.
Men det betyr ikke at dine betraktninger var verdiløse. Tvert om var de verdifulle. Fordi de nettopp sier noe om deg. Antakelig er du som meg svært opptatt av kriging og puling ... he he ... dersom du gjorde deg disse betraktningene. Slik en mann er, slik ser han, tross alt. Vasen ble et hjelpemiddel for å aktivere din intuitive prosess og gjøre et dypdykk i ditt indre sjelsliv.
Jeg pleier å høre sangtekster og former fortolkninger i mitt eget hode. Av og til er mine fortolkninger bedre enn det som faktisk ytres, fordi det indre sjelsliv er rikere og sterkere enn noe uttrykk, gitt at uttrykket må være noe forringet etter sin ferd fra gudeverdenen. Jeg ble helt rasert av å lese den faktiske teksten til denne sangen:
Men det betyr ikke at dine betraktninger var verdiløse. Tvert om var de verdifulle. Fordi de nettopp sier noe om deg. Antakelig er du som meg svært opptatt av kriging og puling ... he he ... dersom du gjorde deg disse betraktningene. Slik en mann er, slik ser han, tross alt. Vasen ble et hjelpemiddel for å aktivere din intuitive prosess og gjøre et dypdykk i ditt indre sjelsliv.
Jeg pleier å høre sangtekster og former fortolkninger i mitt eget hode. Av og til er mine fortolkninger bedre enn det som faktisk ytres, fordi det indre sjelsliv er rikere og sterkere enn noe uttrykk, gitt at uttrykket må være noe forringet etter sin ferd fra gudeverdenen. Jeg ble helt rasert av å lese den faktiske teksten til denne sangen:
.Jeg hadde alltid fortolket sangen som noen som besøkte nasaret og påtraff Jesus. Han, altså frelseren, tok på seg vekten av alt arbeid og alle onder. Så viser det seg at sangen egentlig handler om noen som byrdes ned av alt og alle. Det er ingen frelse der, tvert om. I hemmelighet hadde jeg til og med vurdert å bli kristen, ene og alene på grunnlag av denne sangen. Min mørke kapabilitet dikterer her at jeg egentlig er en religiøs typus, og at noen som tar bort min store lidelse er det jeg ønsker meg mest av alt.
Nå må jeg dog se meg om etter mitt dype indre ønske andre steder. Det siste jeg trenger er å byrdes ned. Verst er selvsagt vekten av de svarte hullene og menneskelige jetmotorene som er narsissister, som kunne utsuge min livsvitalitet og sjelsinnhold i tiår etter tiår.
Dog ... kjærlighet, elsk og overskudd finnes kun for den sterke. Gudinnene vender sine ansikter bort overfor svakhet, samme hvor mye du led, og samme hvilket monster det var som trampet deg ned. Rettferdighet, oppreisning, til og med noen mening er menneskelige konsepter. Jeg vet nå at livet har slett ingen mening. Av den grunn ... la meg fortelle om min høyeste personlige verdi. Det var en tid hvor jeg ville kalle meg en sannhetssøker. Nå tror jeg på ingenting ... vel, det er en ting jeg tror på, og det er tyveri. Stjel fra mennesker. Stjel fra skjebnen. Det er den eneste lykke jeg har fått. Det er det eneste som forekommer meg å ha en slags mening. Det eneste jeg gjør for tiden er å lyve og stjele overfor dumme dåser og fjollete gjess. Etterhvert ønsker jeg å sette fyr på stedene der hvor de bor, og smadre alltingen de noensinne har trodd på ved å voldta dem. Det er en voldtekt som kommer til å skje uten glede for min sin del. Jeg forakter dem for mye til at selv rumpehullene til deres 16åringer har noen verdi ... både gutter og jenter, som kongen ville ha sagt. Kua i båsen forekommer meg i det minste litt mer sympatisk.
Det er som min egen frelser at jeg vender våpen, tann og klo mot deg og alle mine fortredere. Lang ut noen få ganger til før døden kommer på hurtig vinge. Når jeg er borte kommer jødene og demonene til å ha lyktes med å ha tatt bort all skjønnhet fra verden, gitt at den ariske rase, de ubrukelige sveklingene, er gjennomvaksinert. Da kan man med Savitri Devi like så godt dusje planeten med atombomber. Hvis jeg forvaltet ti atombomber, hadde samtlige gått til den lille og store Satan. Av annet ... siden jeg ikke er en renspikket sadist, burde jeg nok slått en ung utgave av min mor within an inch av sitt liv, om jeg bare kunne. Problemet er at det ikke var grenser for nedrighetene. Demoner og Demiurgen rår, tydeligvis. Hvis ikke universet var meningsløst, var det laget som torturkammer.
Nå må jeg dog se meg om etter mitt dype indre ønske andre steder. Det siste jeg trenger er å byrdes ned. Verst er selvsagt vekten av de svarte hullene og menneskelige jetmotorene som er narsissister, som kunne utsuge min livsvitalitet og sjelsinnhold i tiår etter tiår.
Dog ... kjærlighet, elsk og overskudd finnes kun for den sterke. Gudinnene vender sine ansikter bort overfor svakhet, samme hvor mye du led, og samme hvilket monster det var som trampet deg ned. Rettferdighet, oppreisning, til og med noen mening er menneskelige konsepter. Jeg vet nå at livet har slett ingen mening. Av den grunn ... la meg fortelle om min høyeste personlige verdi. Det var en tid hvor jeg ville kalle meg en sannhetssøker. Nå tror jeg på ingenting ... vel, det er en ting jeg tror på, og det er tyveri. Stjel fra mennesker. Stjel fra skjebnen. Det er den eneste lykke jeg har fått. Det er det eneste som forekommer meg å ha en slags mening. Det eneste jeg gjør for tiden er å lyve og stjele overfor dumme dåser og fjollete gjess. Etterhvert ønsker jeg å sette fyr på stedene der hvor de bor, og smadre alltingen de noensinne har trodd på ved å voldta dem. Det er en voldtekt som kommer til å skje uten glede for min sin del. Jeg forakter dem for mye til at selv rumpehullene til deres 16åringer har noen verdi ... både gutter og jenter, som kongen ville ha sagt. Kua i båsen forekommer meg i det minste litt mer sympatisk.
Det er som min egen frelser at jeg vender våpen, tann og klo mot deg og alle mine fortredere. Lang ut noen få ganger til før døden kommer på hurtig vinge. Når jeg er borte kommer jødene og demonene til å ha lyktes med å ha tatt bort all skjønnhet fra verden, gitt at den ariske rase, de ubrukelige sveklingene, er gjennomvaksinert. Da kan man med Savitri Devi like så godt dusje planeten med atombomber. Hvis jeg forvaltet ti atombomber, hadde samtlige gått til den lille og store Satan. Av annet ... siden jeg ikke er en renspikket sadist, burde jeg nok slått en ung utgave av min mor within an inch av sitt liv, om jeg bare kunne. Problemet er at det ikke var grenser for nedrighetene. Demoner og Demiurgen rår, tydeligvis. Hvis ikke universet var meningsløst, var det laget som torturkammer.
RSS Feed
