Jau, jeg har hyret en ekte magiker denne gang, for å sette meg i kontakt med gudenes vilje. Budskapet ble fremsagt med brumlende bestefarsrøst.
Det viktigste kortet for meg er Yggdrasil, fordi det jeg gjør kommer til å få vidtrekkende konsekvenser. Ikke overraskende er Odin min veileder. Jeg er en spesielt farlig og ustabil form for den guden. Freyr blir nok for mye av en normie-gud og endte nok som min navngiver gjennom motsetningens lov. Freyr får ingen kvinne til å gråte, sies det, mens jeg får alle kvinner til å gråte. Endatil kysset jeg en gang en jente, med det resultat at hun brøt ut i gråt. Det er sin egen mørke historie. Det har vært mye mørke. Jeg vet også hva djevelkortet betyr, selv om spåmannen sjøl ikke vet det.
Av andre erkjennelser er at jeg vet hva jeg trenger å gjøre, og hvordan å gjøre det. "Råd" og intervensjoner fra andre mennesker er det siste jeg trenger, noe som burde ha kommet klart og tydelig frem innen nå. Spådommen tilsier at jeg bryr meg svært lite om penger, noe som er riktig. Den sier også at jeg bør holde meg positiv for å lykkes.
Dette er selvsagt delene av min stamme jeg nå engasjerer, for å sette oss alle i en rundgang av Hegeliansk anerkjennelse. Reglen går som følger: "Jeg anerkjenner at du anerkjenner meg." Det var jo dette Elliot Rodgers manglet. Fortsett anerkjennelsen i en evig sirkel, strekk den ut, og du skal se at vi alle føler oss svært anerkjent ...
Det hører med til historien at jeg ser mye av meg selv i disse skikkelsene. Jarlen sjøl kan minne om en ung utgave av meg. Idealistisk, militant, overseksualisert. Det er også likhetstrekk hos denne Wulfgar. Kanskje er det den intuitive kraften.
I alle tilfeller har jeg delvis gjort som spådommen råder meg til. Jeg holder den gamle kanalen oppe. Selv om jeg broadcastet min identitet til noen få, var det ikke som jeg ropte den ut i offentlighet. Jeg hadde dog behov for å snu ting på hodet som kaotisk nøytral. Uberegneligheten er en av min og Odins styrker.
Av andre erkjennelser er at jeg vet hva jeg trenger å gjøre, og hvordan å gjøre det. "Råd" og intervensjoner fra andre mennesker er det siste jeg trenger, noe som burde ha kommet klart og tydelig frem innen nå. Spådommen tilsier at jeg bryr meg svært lite om penger, noe som er riktig. Den sier også at jeg bør holde meg positiv for å lykkes.
Dette er selvsagt delene av min stamme jeg nå engasjerer, for å sette oss alle i en rundgang av Hegeliansk anerkjennelse. Reglen går som følger: "Jeg anerkjenner at du anerkjenner meg." Det var jo dette Elliot Rodgers manglet. Fortsett anerkjennelsen i en evig sirkel, strekk den ut, og du skal se at vi alle føler oss svært anerkjent ...
Det hører med til historien at jeg ser mye av meg selv i disse skikkelsene. Jarlen sjøl kan minne om en ung utgave av meg. Idealistisk, militant, overseksualisert. Det er også likhetstrekk hos denne Wulfgar. Kanskje er det den intuitive kraften.
I alle tilfeller har jeg delvis gjort som spådommen råder meg til. Jeg holder den gamle kanalen oppe. Selv om jeg broadcastet min identitet til noen få, var det ikke som jeg ropte den ut i offentlighet. Jeg hadde dog behov for å snu ting på hodet som kaotisk nøytral. Uberegneligheten er en av min og Odins styrker.
RSS Feed
