Har hatt en ny skitur i dag. Utrolig nok er det fortsatt snø der jeg pleier å gå, og det ser ut til at det kan vare en stund ennå. Været var grått, så jeg kunne ikke baske i lyset fra Sol invictus. Dessuten var løypa upløyd nå mot slutten, og skiene har ikke blitt smurt. Jeg vil ikke smøre skiene før neste sesong, da jeg ikke vil sløse med min innsats. Men greit å være i bevegelse. Burde kanskje gjort mer av dette, fremfor å være full i døgn etter døgn. Jeg har nå laget meg sterke grenser mot alkohol i tide og utide. Når det er sagt har jeg nå brukt ganske mye penger på en nettside, og planlegger å bruke ganske mye penger på noe annet. Ikke helt bra, når jeg nå planlegger å flytte. Avhengig av omstendighet kan det hende at jeg trenger hver eneste tusenlapp. Likevel er jeg såpass stilt at jeg kan ikke vente. Et familiemedlem ville kalt dette min indre neger. Jeg foretrekker å se det med litt mer kjærlighet.
Merker at selvmordsdepresjonen er i ferd med å løfte seg, bare for å bli erstattet av intenst raseri og ulmende vrede. Det er forøvrig omtrent det eneste jeg har kjent til gjennom livet. Vrede eller suicidal-depresjon, og det er det forsåvidt svært gode grunner til, grunner som undermennesker ikke engang kan forstå, da de ikke har mitt velutviklede sanseapparat, min forhøyede følelse og min vide horisont. I det siste vil jeg dog protestere på min egen mangelfulle beskrivelse. Jeg har slett ingen horisont, da min tanke sprenger alle grenser. Det er snarere snakk om kosmiske landskaper. Det sier seg selv at en av min edelhet ikke kan belemres av normieavskum, rotter, markinfiserte markmus, etc. Ei heller noen av deres kriterier, eller "meninger."
Batteriet på bilnøkkelen er i ferd med å svikte. Var stygt redd for at jeg ikke skulle komme meg avsted i ødemarka. Dessverre er det litt av en prosess å skifte batteri. Får vel gjøre det i dag, selv om jeg vet at det vil medføre gurglende raserianfall. Bilbatteriet er en mystisk rubriks-kube, antakelig laget vanskelig og ulogisk med vilje, og jeg har store problemer selv om jeg ser videoer av hvordan man får åpnet opplegget. Hadde det vært opp til meg hadde det vært snakk om en liten flik man åpnet, der man skiftet batteri, men nei. Den russiske, enn si Wagneriske løsningen er det beste for meg. Kan det ikke fikses med slegge, kan det ikke fikses. Wagner har vel også en slegge som symbol, noe som oppsummerer deres filosofi.
Merker at selvmordsdepresjonen er i ferd med å løfte seg, bare for å bli erstattet av intenst raseri og ulmende vrede. Det er forøvrig omtrent det eneste jeg har kjent til gjennom livet. Vrede eller suicidal-depresjon, og det er det forsåvidt svært gode grunner til, grunner som undermennesker ikke engang kan forstå, da de ikke har mitt velutviklede sanseapparat, min forhøyede følelse og min vide horisont. I det siste vil jeg dog protestere på min egen mangelfulle beskrivelse. Jeg har slett ingen horisont, da min tanke sprenger alle grenser. Det er snarere snakk om kosmiske landskaper. Det sier seg selv at en av min edelhet ikke kan belemres av normieavskum, rotter, markinfiserte markmus, etc. Ei heller noen av deres kriterier, eller "meninger."
Batteriet på bilnøkkelen er i ferd med å svikte. Var stygt redd for at jeg ikke skulle komme meg avsted i ødemarka. Dessverre er det litt av en prosess å skifte batteri. Får vel gjøre det i dag, selv om jeg vet at det vil medføre gurglende raserianfall. Bilbatteriet er en mystisk rubriks-kube, antakelig laget vanskelig og ulogisk med vilje, og jeg har store problemer selv om jeg ser videoer av hvordan man får åpnet opplegget. Hadde det vært opp til meg hadde det vært snakk om en liten flik man åpnet, der man skiftet batteri, men nei. Den russiske, enn si Wagneriske løsningen er det beste for meg. Kan det ikke fikses med slegge, kan det ikke fikses. Wagner har vel også en slegge som symbol, noe som oppsummerer deres filosofi.
What can possibly justify interupting me?
RSS Feed
