En kvinne med brune fletter står på knærne overfor en høyreist mann. Hun suger ham. Det hele observeres av hennes blondhårede søster like ved. Vinden tar seg opp i styrke. Plutselig klamper kjevene til kvinnen sammen så blodspruten står. Mannen setter i et skrik og rykker tilbake med hendene for underlivet. Han løper om seg selv i en ustanselig sirkel. Av og til løfter han på hendene som for å bekrefte at det som har skjedd, har skjedd, og at ja, hans penis er borte. I mellomtiden spytter kvinnen ut det avbitte lemmet så det faller til gresset. I samkvem reiser søstrene seg og dytter til mannen, så han faller utenfor klippekanten. Det siste jeg ser av ham er en forsvinnende fot.
Jeg skynder meg til åsstedet for å titte ut over kanten. Det jeg rekker å se er et endelig tumlende rundkast, etterfulgt av at hodets innhold spres utover steinene i en vifteform. Kvinnen med flettene er tilbake ned på sine knær. Hun smiler til meg, med blodet rennende ned fra munnvikene.
"Skal jeg suge deg, herre?"
Siden min brok er i to lag, må min penis lirkes gjennom to åpninger. Jeg putter min penis i hennes munn. Søsteren er av det melankolske slaget, og betrakter det hele med blikket halvveis vendt bort. Istedet finner hun restene av mannens manndom i gresset, som hun plukker opp og gnafser tankefullt på. Mitt eget synsfelt heves til horisonten, under flittig oppmerksomhet fra en tunge.
Der, i det fjerne, ser jeg et skip i havsnød, fanget i en for alltid stigende vind. Skipet føres inn mot steinene, hvor baugen knuses og kjølen langsomt forsvinner under vann. Fra dekk rutsjer uttallige kropper ned i kavet. Jeg stønner høylydt. Begge de to søstrene har kommet til meg. Den lyse har festet seg til testiklene, den flettede omslutter meg fullkomment, og jeg ber. Hva ber jeg til? Kun det tilstedeværende.
Splittende tordenglimt på himmelen. De ustanselige trommende regnskyll. Brølet fra vindkast som tar pusten fra meg, for hver kraft er sin egen negering. Jeg skriker til regnet og vinden og vannet som nå treffer brystkassen rent. Skjorten har jeg forlengst vrengt av og kastet bort, så plagget seilte ned klippen. Søstrenes blondhårede og brunhårede hoder veksler på å duppe taktfast ved underlivet.
På dette stedet, hvor en forreven kyst lar likene drive bleke på frådende bølger, hvor vinden løfter bryst og hjerte, hvor et lynglimt splitter hjernen i to deler, slipper jeg meg endelig løs overfor de to søstrene, Irpa og Torgerd Hølgebrud. Mine never løftes og jeg skriker til Odin.
Jeg griper tak i tåpelige kvinnefletter og et blondhåret duehode, og gyver løs for å knulle dem riktig så hardt i munnen. Spruten fra all min manndomskraft treffer Torgerd og hun rykker bort og tar seg til halsen, mens sæden renner ut neseborene. De siste strålene retter jeg mot blonde Irpa, der hun i blygsel vender sitt ansikt bort. Jeg tørker så av min penis i et blondhåret og brunhåret hode.
Med hendene bak ryggen spaserer jeg derifra, grunnende over de tanker som bare tilfaller en krigerpoet.
Jeg skynder meg til åsstedet for å titte ut over kanten. Det jeg rekker å se er et endelig tumlende rundkast, etterfulgt av at hodets innhold spres utover steinene i en vifteform. Kvinnen med flettene er tilbake ned på sine knær. Hun smiler til meg, med blodet rennende ned fra munnvikene.
"Skal jeg suge deg, herre?"
Siden min brok er i to lag, må min penis lirkes gjennom to åpninger. Jeg putter min penis i hennes munn. Søsteren er av det melankolske slaget, og betrakter det hele med blikket halvveis vendt bort. Istedet finner hun restene av mannens manndom i gresset, som hun plukker opp og gnafser tankefullt på. Mitt eget synsfelt heves til horisonten, under flittig oppmerksomhet fra en tunge.
Der, i det fjerne, ser jeg et skip i havsnød, fanget i en for alltid stigende vind. Skipet føres inn mot steinene, hvor baugen knuses og kjølen langsomt forsvinner under vann. Fra dekk rutsjer uttallige kropper ned i kavet. Jeg stønner høylydt. Begge de to søstrene har kommet til meg. Den lyse har festet seg til testiklene, den flettede omslutter meg fullkomment, og jeg ber. Hva ber jeg til? Kun det tilstedeværende.
Splittende tordenglimt på himmelen. De ustanselige trommende regnskyll. Brølet fra vindkast som tar pusten fra meg, for hver kraft er sin egen negering. Jeg skriker til regnet og vinden og vannet som nå treffer brystkassen rent. Skjorten har jeg forlengst vrengt av og kastet bort, så plagget seilte ned klippen. Søstrenes blondhårede og brunhårede hoder veksler på å duppe taktfast ved underlivet.
På dette stedet, hvor en forreven kyst lar likene drive bleke på frådende bølger, hvor vinden løfter bryst og hjerte, hvor et lynglimt splitter hjernen i to deler, slipper jeg meg endelig løs overfor de to søstrene, Irpa og Torgerd Hølgebrud. Mine never løftes og jeg skriker til Odin.
Jeg griper tak i tåpelige kvinnefletter og et blondhåret duehode, og gyver løs for å knulle dem riktig så hardt i munnen. Spruten fra all min manndomskraft treffer Torgerd og hun rykker bort og tar seg til halsen, mens sæden renner ut neseborene. De siste strålene retter jeg mot blonde Irpa, der hun i blygsel vender sitt ansikt bort. Jeg tørker så av min penis i et blondhåret og brunhåret hode.
Med hendene bak ryggen spaserer jeg derifra, grunnende over de tanker som bare tilfaller en krigerpoet.
RSS Feed
