Som man kanskje vet anser jeg meg selv for å være kaotisk nøytral. For den som lurer på hva dette er for noe, finnes svaret her.
I den forbindelse tenkte jeg å legge frem tre sanger som representerer livssynet. Som vanlig er det ikke en komplett liste, og det er mye jeg må utelate. Dette er altså bare tre personlig utvalgte sanger som kan representere min nyplatoniske alignment.
I det store og hele mener jeg at bandet Metallica er under alignmenten kaotisk nøytral, i hvert fall hvis vi snakker om Metallica som Metallica, i deres prime day. Det handler alltid om frihet og individualisme hos dem. Wherever I may roam må være et av de reneste uttrykkende for frihetstrangen. "Jo mindre jeg er bundet ned av, jo mer har jeg." Slangen er selvsagt libertarianernes klapperslange. Det edleste av dyr, som en av de gamle amerikanere uttrykte det, fordi den i det minste varsler før den biter.
Så går vi over til popens verden, men antakelig ikke noen cherry pop. Denne dama, Sofie Bexxe-tor er usigelig vakker, og skjønnheten hennes sprenger seg gjennom selv bevisene for hennes aldring. Jeg ser et dyptliggende budskap i denne sangen, det er sangen til bakkantinnene i en romersk sex-kult. Det er usikkert om jeg har en sjel, men hvis så, har jeg alt solgt den.
You'll be lost in a fantasy 'til your soul is lost
You'll be longing to run, longing to come with us
Jeg ville blitt med denne kvinnen og kastet alt jeg har. Dette er del av "Det forsterkede ønske," som skal oppsøkes, ikke fornektes. Enkelte vil se sangen som en omtale av scientologene, men det er en for blunderende og vulgær fortolkning, mener nå jeg, til det er visjonen for besnærende. Hvem gidder vel bli med noen trøtte typer, rasjonalister og livsmumier når man kan bli ridd av en gudinne i skogen? Nettopp.
You'll be lost in a fantasy 'til your soul is lost
You'll be longing to run, longing to come with us
Jeg ville blitt med denne kvinnen og kastet alt jeg har. Dette er del av "Det forsterkede ønske," som skal oppsøkes, ikke fornektes. Enkelte vil se sangen som en omtale av scientologene, men det er en for blunderende og vulgær fortolkning, mener nå jeg, til det er visjonen for besnærende. Hvem gidder vel bli med noen trøtte typer, rasjonalister og livsmumier når man kan bli ridd av en gudinne i skogen? Nettopp.
Jeg har lenge ønsket meg et (erotisk?) forhold til Respighi. Hans romerske trilogi er noe jeg vurderer å bruke til en av mine aforismesamlinger, selv om Mozart også er en mulighet. Sikkert er det at han som italiener og middelhavssjel er en kjærkommen lindring fra den ondskapsfulle protestantismen her i Germania, et livshat og en livsfornektelse jeg har lært meg å hate med alt mitt vesen. Respighis fugler er et rent uttrykk for lindrende frihet på vinger.
RSS Feed
