Et nytt lass er brakt til et stadig mer rotete hus. Som vanlig har jeg brukt en hel dag på å svine ut, og jeg føler meg ikke lysten til å gjøre noe. Samtidig tårner pliktene seg opp. Vanligvis greier jeg bare å gjøre en handling av betydning per dag. Mer, og det kjennes ut som man ikke gjør annet. Man kunne ende med .... ende med ... Nei, jeg sier ikke mer. Må altså fokusere på å få gjort en kritisk ting per dag, i det minste. Utover det er jeg overveldet. For mye usikkerhet, og for mye å ta seg av. Skulle gjerne funnet en bitteliten datadel, som eksempel, men har ikke peiling på hvor den kan ha blitt av.
Hvordan kan jeg definere problemet? Selv om jeg gjør noe, er gjøremålene såpass mange at det føles som ingenting har blitt gjort. For hvert problem løst, kommer tre nye og tar problemets plass. Slik vil det være en stund ennå. Samtidig har jeg nå en meget god idé til en filosofiartikkel. Ble noe språklig surr med den første. Må få fikset det snart.
Før jeg mistet og fikk tilbake bevisstheten, lånte jeg noens PC. Fra den kom jeg over en nyhetsoverskrift som gikk som følger: "Kjendiser direkte påvirket av terroraksjonen." Jeg klikket ikke på denne overkskriften, som bare forekom som slide, men jeg stusset over ordene. Det var meningen at filmen Idiocracy ikke skulle være en dokumentar. Ordene viser hvor langt vi har falt.
For det første burde det ikke være noe som het "terror" eller "terroraksjon." For den del, "skoleskyting." Disse begrepene var fullstendig ukjent på femtitallet, fordi man ikke hadde en invasjon, og fordi man var i besittelse av sosial kohesjon.
For det andre burde det ikke være noe som het "kjendis." Folk burde ikke være kjent for noe, med mindre de utfyller en svært viktig samfunnsrolle, og da burde tituleringen gå på deres virke eller adelsrang, ikke at de skulle være "kjent." Beethoven ville altså være en komponist, adelsmannen en adelsmann.
For det tredje burde det ikke være noe forferdelig ved at spesielt "kjendiser" er påvirket av en "terroraksjon." Om ikke annet er hele proposisjonen en fordel. Selvsagt, om en adelsmann ble utsatt for et attentat eller en infernomaskin, ville det vært ganske alvorlig.
Nå ser jeg også at globalistene ruller ut sin plan for å oppnå kontroll. I Sverige skal de nå bruke et ansiktsovervåkningssystem for å få bukt med gjengvolden. Dette er hegeliansk dialektikk i praksis. Lag problemet, presenter løsningen på problemet du selv har laget. David Icke hadde rett. Målet deres er et system modellert etter Kina.
Hvordan kan jeg definere problemet? Selv om jeg gjør noe, er gjøremålene såpass mange at det føles som ingenting har blitt gjort. For hvert problem løst, kommer tre nye og tar problemets plass. Slik vil det være en stund ennå. Samtidig har jeg nå en meget god idé til en filosofiartikkel. Ble noe språklig surr med den første. Må få fikset det snart.
Før jeg mistet og fikk tilbake bevisstheten, lånte jeg noens PC. Fra den kom jeg over en nyhetsoverskrift som gikk som følger: "Kjendiser direkte påvirket av terroraksjonen." Jeg klikket ikke på denne overkskriften, som bare forekom som slide, men jeg stusset over ordene. Det var meningen at filmen Idiocracy ikke skulle være en dokumentar. Ordene viser hvor langt vi har falt.
For det første burde det ikke være noe som het "terror" eller "terroraksjon." For den del, "skoleskyting." Disse begrepene var fullstendig ukjent på femtitallet, fordi man ikke hadde en invasjon, og fordi man var i besittelse av sosial kohesjon.
For det andre burde det ikke være noe som het "kjendis." Folk burde ikke være kjent for noe, med mindre de utfyller en svært viktig samfunnsrolle, og da burde tituleringen gå på deres virke eller adelsrang, ikke at de skulle være "kjent." Beethoven ville altså være en komponist, adelsmannen en adelsmann.
For det tredje burde det ikke være noe forferdelig ved at spesielt "kjendiser" er påvirket av en "terroraksjon." Om ikke annet er hele proposisjonen en fordel. Selvsagt, om en adelsmann ble utsatt for et attentat eller en infernomaskin, ville det vært ganske alvorlig.
Nå ser jeg også at globalistene ruller ut sin plan for å oppnå kontroll. I Sverige skal de nå bruke et ansiktsovervåkningssystem for å få bukt med gjengvolden. Dette er hegeliansk dialektikk i praksis. Lag problemet, presenter løsningen på problemet du selv har laget. David Icke hadde rett. Målet deres er et system modellert etter Kina.
Løsningen er i første omgang en kompromissløs sivil ulydighet. Aldri gå med maske, aldri ta noen vaksine, aldri gi systemet penger, bruk kontanter, delta minst mulig. Det vil være en fordel å smadre et overvåkningskamera i ny og ne.
Her har forøvrig en politiker blitt arrestert og husransaket for å oppfordre til nettopp å smadre overvåkningskameraer: www.document.no/2023/10/04/laurence-fox-arrestert-etter-husransakelse/
Åpenbart politisk motivert, der husransakelsen er en tilleggsstraff, en måte å trakassere dissentere på. Det begynner å bli mange av disse arrestasjonene nå. Count Dankula ble jo fengslet for å lage en komedie. Verre skal det bli. Snart vil dissentere fjernes vilkårlig. I dette kan vi lære av muslimene. Øk terskelen mest mulig. Det skal være kostbart å trakassere oss. Mitt håp er at Norge kan bli som Afghanistan, der man bor på hver sin bakketopp og skyter på alt som nærmer seg. Samtidig er det ingenting verdt å stjele. Slik kan man ha de de neste fire-fem kommende århundre. Man må starte et sted. Det viktige er jo å bli kvitt sosialmenneskene, de som tror at ord, paragrafer og sosiale følelser skal ha forrang fremfor virkeligheten, og med det vil påtvinge likhet. Jeg vil ha mest mulig ulikhet. Noen linjer jeg kom over i et gammelt dataspill. "All things unequal" og "Rely upon thy strength." Jeg har profetiske evner, og plukker stadig opp slike hint fra eteren, representasjoner av det vi burde ha og burde gjøre, på måter som selvsagt ikke blir forstått av rasjonalistene. Jeg, en Odinsmann.
Her har forøvrig en politiker blitt arrestert og husransaket for å oppfordre til nettopp å smadre overvåkningskameraer: www.document.no/2023/10/04/laurence-fox-arrestert-etter-husransakelse/
Åpenbart politisk motivert, der husransakelsen er en tilleggsstraff, en måte å trakassere dissentere på. Det begynner å bli mange av disse arrestasjonene nå. Count Dankula ble jo fengslet for å lage en komedie. Verre skal det bli. Snart vil dissentere fjernes vilkårlig. I dette kan vi lære av muslimene. Øk terskelen mest mulig. Det skal være kostbart å trakassere oss. Mitt håp er at Norge kan bli som Afghanistan, der man bor på hver sin bakketopp og skyter på alt som nærmer seg. Samtidig er det ingenting verdt å stjele. Slik kan man ha de de neste fire-fem kommende århundre. Man må starte et sted. Det viktige er jo å bli kvitt sosialmenneskene, de som tror at ord, paragrafer og sosiale følelser skal ha forrang fremfor virkeligheten, og med det vil påtvinge likhet. Jeg vil ha mest mulig ulikhet. Noen linjer jeg kom over i et gammelt dataspill. "All things unequal" og "Rely upon thy strength." Jeg har profetiske evner, og plukker stadig opp slike hint fra eteren, representasjoner av det vi burde ha og burde gjøre, på måter som selvsagt ikke blir forstått av rasjonalistene. Jeg, en Odinsmann.
RSS Feed
