Er så utnervet at det er ikke sant. Jeg kunne virkelig trengt å gå i kokongen nå. Hvis jeg slapp å forholde meg til et eneste menneske i tre måneder, ville det vært som paradiset. Alt ved meg er klar til å gå i vinterdvale. Dessverre har jeg forpliktet meg til noe sosialt i morgen. Noe som vil vare og vare. Dessuten må jeg kjøre hit og dit, og lage mat. Har mest lyst til å avlyse, men det vil gå utover en del andre. Huff. Som sagt, jeg er svært lite glad i sosiale ting som andre tvinger meg til.
Med tanke på hvordan det går må jeg ta meg sammen så det kan gå bra. Og det tærer på nedetiden min, som jeg virkelig behøver. Når sant skal sies har jeg ingen nedetid, annet enn små øyeblikk der jeg slipper å forholde meg til nerver, kropp og skader. Burde hatt noen bra piller.