Jau, i ekte lysalvånd laget jeg denne erotikaen:
Så lærte jeg et nytt ord. Abjurasjon. Det kan være greit å blokkere magien fra ondsinnede aktører. Hadde ikke tenkt å lage denne før jeg hadde oppgradert mitt videoprogram, men kunstens kall ble for sterkt. Nå gjenstår det å eviggjøre visse kritiske verker og omdanne noen loops til 60 fps. Ikke alt kan berges, men noe må reddes unna. Jeg ønsker også å flytte den inneldende skriften på "Nordeo-Pagan" noen centimeter, da dette var på et tidlig stadie og jeg føler at det er et av mine mest kritiske verker knyttet til et visst lysalvspråk. Musikkkvaliteten er også svært god, da jeg har originalfilene til musikeren. Men det tar sabla lang tid. Å fikse opp Nordeo-Pagan ville krevd mye innsats i å grave opp et kaos av filer, og så ville en hel dag gå bort til å rendere innspillingen. Alt for å flytte skriften noen centimeter på en måte som den gjengse seer ikke legger merke til. Man må gjøre sine avveininger hva det gjelder innsats, ikke sant. Tidsbruken blir ikke mindre etter at jeg nå har gått over til 60fps. Ved ettertanke vil nok ikke Odysee godta mer enn filer på 4 gig, så jeg blir nok uansett nødt til å tone det ned. Uheldig. Jeg er jo interessert i å få til et så godt resultat som mulig. Disse særpregede videoene kommer til å være der når jeg stiger til min rettmessige plass.
Dog, hver erotika krever antakelig minst 4-5 dager med innsats av ulik art. Jeg er heller ikke såpass stilt at jeg greier å kompartmentalisere, som å lese en bok mens dataen tikker og går. Enten gjør jeg noe, eller så gjør jeg det ikke.
Jeg planlegger å lage en podcasts der jeg forklarer min kunstneriske posisjon. Jeg er generelt blitt en motstander av å lage podcasts, da disse ikke har en varig verdi. Folk ser nesten aldri på to år gamle podcasts. Ikke så med et skrevet verk. Podcasts kan bare rettferdiggjøres dersom man er en karismatiker, alliansebygger eller vil bygge sin autoritet. I mitt tilfelle mener jeg det er nødvendig, da jeg har begynt å lage noen svært provokative fremstillinger på denne kanalen. Jeg kunne faktisk vært mer provokativ og brukt en forsterket versjon av noe av det, men det ville innebære at jeg mistet mine siste alliansepartnere (men ikke venner) Selv en sirkusprostituert må gjøre sine avveininger hva gjelder skamløshet, og jeg har merket visse uheldige tilløp allerede. Skal si mer om det i denne podden, som nevnt.
Ja, for når jeg har snakket om å anta en ekstrem persona, er det dette jeg har ment. Jeg er ingen politisk aktivist, fordi mitt liv ikke tåler et undersøkende blikk. Ei heller kan jeg skape varig verdi ved å podde og padde. Min persona er knyttet til min skrevne kunstneriske virksomhet og det normbrytende som ligger rundt. For dette var det jeg alltid var, og som jeg bare har blitt mer av etter all denne tiden med mishandling og forfølgelse. Tiden har kommet for å utøve en natur.
Men for å være en normbryter må du være en normbryter. Vi leker ikke butikk her. Det betyr ekte dissens og ekte provokasjoner. Ingenting ulovlig, selvsagt, tror jeg da, men nok til at vanlige mennesker får hysterianfall. Jeg vet jeg har evnen. Jeg trenger ikke engang prøve, det er egentlig bare å åpne munnen. Vær deg selv, heter det blant normies, men viser jeg fliken av mitt egentlig selv, går de i fistel. Det de ikke forstod var at de selv tilvirket våpenet som skal ødelegge deres verden: Siste rest av vesten og dets såkalte moralitet. Flammene av tilblivelse venter.
Dog, hver erotika krever antakelig minst 4-5 dager med innsats av ulik art. Jeg er heller ikke såpass stilt at jeg greier å kompartmentalisere, som å lese en bok mens dataen tikker og går. Enten gjør jeg noe, eller så gjør jeg det ikke.
Jeg planlegger å lage en podcasts der jeg forklarer min kunstneriske posisjon. Jeg er generelt blitt en motstander av å lage podcasts, da disse ikke har en varig verdi. Folk ser nesten aldri på to år gamle podcasts. Ikke så med et skrevet verk. Podcasts kan bare rettferdiggjøres dersom man er en karismatiker, alliansebygger eller vil bygge sin autoritet. I mitt tilfelle mener jeg det er nødvendig, da jeg har begynt å lage noen svært provokative fremstillinger på denne kanalen. Jeg kunne faktisk vært mer provokativ og brukt en forsterket versjon av noe av det, men det ville innebære at jeg mistet mine siste alliansepartnere (men ikke venner) Selv en sirkusprostituert må gjøre sine avveininger hva gjelder skamløshet, og jeg har merket visse uheldige tilløp allerede. Skal si mer om det i denne podden, som nevnt.
Ja, for når jeg har snakket om å anta en ekstrem persona, er det dette jeg har ment. Jeg er ingen politisk aktivist, fordi mitt liv ikke tåler et undersøkende blikk. Ei heller kan jeg skape varig verdi ved å podde og padde. Min persona er knyttet til min skrevne kunstneriske virksomhet og det normbrytende som ligger rundt. For dette var det jeg alltid var, og som jeg bare har blitt mer av etter all denne tiden med mishandling og forfølgelse. Tiden har kommet for å utøve en natur.
Men for å være en normbryter må du være en normbryter. Vi leker ikke butikk her. Det betyr ekte dissens og ekte provokasjoner. Ingenting ulovlig, selvsagt, tror jeg da, men nok til at vanlige mennesker får hysterianfall. Jeg vet jeg har evnen. Jeg trenger ikke engang prøve, det er egentlig bare å åpne munnen. Vær deg selv, heter det blant normies, men viser jeg fliken av mitt egentlig selv, går de i fistel. Det de ikke forstod var at de selv tilvirket våpenet som skal ødelegge deres verden: Siste rest av vesten og dets såkalte moralitet. Flammene av tilblivelse venter.
RSS Feed
