Som man vet er unge rumper de beste. Det inkluderer innhold innen svartpillesfæren. Har hørt på denne unge spergen i det siste:
På en måte blir dette et alternativ til Hær-Tyr nå som denne har lagt inn årene. Den tenkende ape blir ellers for intellektuell og livsmumifisert for meg, selv om han gjør seg noen svært gode True Neutral poenger. I en verden av lawfulness og ondskap blir han nærmere min legning og alignment enn ellers, jeg værende Chaotic Neutral. Som med Hær-Tyr elsker jeg å høre syke anekdoter fra arbeidsplasser og familieliv, gitt at jeg har levd i samme type absurde helvete selv. Liker spesielt hvordan denne unge fyren gjør sin beretning med tilgjort stemme for alle skikkelsene han gir sin karakteristikk av. Svært karismatisk og underholdende, vil jeg si. Familieliv er stort sett en egen form for pine og tortur.
Dog, må si at det er noe søkt at en fyr på 22, som angivelig er fem fot elleve (hva er det, 190?) og som står posisjonert til å bli millionær når han som enebarn arver sin alkoholiserte far, skal være så livmumifisert og kjørt på dunken. Det må være noe galt med hans krigerånd, litt som det er noe galt med kjønnsorganene til karrierekvinner.
For min del hadde jeg en ukuelig form for livsmot og håp i tiår etter tiår. "Ja, det er ille nå, men snart får jeg min oppreisning. Kanskje så tidlig som til neste år." Det vil si inntil året 2014, da en Stacy fikk inn nok stikk til å endelig rive meg ned, og avsløre min livsløgn forøvrig. Det endelig sammenbrudd kom ikke før år 2016, men da mistet jeg til gjengjeld alt, og jeg har spiralert i tomrommet siden. Egentlig hadde sprekker i fasaden vist seg lenge før 2014, spesielt på det seksuelle området. Jeg nektet bare å erkjenne det. På den måten blir tilgrunnegangen til en 22-åring litt vel søkt, men vi har vel alle våre grunner til å være som vi er. Det er svært sjelden jeg fordømmer noen på grunnlag av personlighet, anlegg og tilbøyelighet.
Edit: På et tidspunkt snakker han, altså Dbdr om å komme forsent til en pizzabuffet som analogi. Alle de vanlige pizzaene er tatt, og det eneste som er igjen er pizza med ananas og sopp. Men dette er jo min favorittpizza. Jeg synes pizza med ordinær skinke og ost er dødsens kjedelig, til punktet at jeg ikke liker å spise det. Heller da litt syrlige, kontrasterende og smaksforsterkende smaker, tenker nå jeg.
Dog, må si at det er noe søkt at en fyr på 22, som angivelig er fem fot elleve (hva er det, 190?) og som står posisjonert til å bli millionær når han som enebarn arver sin alkoholiserte far, skal være så livmumifisert og kjørt på dunken. Det må være noe galt med hans krigerånd, litt som det er noe galt med kjønnsorganene til karrierekvinner.
For min del hadde jeg en ukuelig form for livsmot og håp i tiår etter tiår. "Ja, det er ille nå, men snart får jeg min oppreisning. Kanskje så tidlig som til neste år." Det vil si inntil året 2014, da en Stacy fikk inn nok stikk til å endelig rive meg ned, og avsløre min livsløgn forøvrig. Det endelig sammenbrudd kom ikke før år 2016, men da mistet jeg til gjengjeld alt, og jeg har spiralert i tomrommet siden. Egentlig hadde sprekker i fasaden vist seg lenge før 2014, spesielt på det seksuelle området. Jeg nektet bare å erkjenne det. På den måten blir tilgrunnegangen til en 22-åring litt vel søkt, men vi har vel alle våre grunner til å være som vi er. Det er svært sjelden jeg fordømmer noen på grunnlag av personlighet, anlegg og tilbøyelighet.
Edit: På et tidspunkt snakker han, altså Dbdr om å komme forsent til en pizzabuffet som analogi. Alle de vanlige pizzaene er tatt, og det eneste som er igjen er pizza med ananas og sopp. Men dette er jo min favorittpizza. Jeg synes pizza med ordinær skinke og ost er dødsens kjedelig, til punktet at jeg ikke liker å spise det. Heller da litt syrlige, kontrasterende og smaksforsterkende smaker, tenker nå jeg.
RSS Feed
