Sånn er livet mitt også. Ting skjer, uten forklaring, grunn eller noen form for vett og forstand. Da jeg skulle skrive notater på mobilen, klikket jeg inn på skriften uten at jeg hadde oversikt og mens det lagget. Dette er ikke bra, gitt hvordan virkeligheten fungerer for meg. Gudene kan finne påskudd til å markere og slette tusenvis av ord uten at jeg merker det, som eksempel.
Er det rart jeg krever ekstrem kontroll? Men med denne kontrollen slipper kaos igjennom og forårsaker de sykeste ting. Det sykeste er nok dog selve rammeverket til denne datasimulasjonen som er livet, gitt hvordan ens "medmennesker" opptrer. Morbid er vel det nærmeste man kommer en beskrivelse av tilstanden.
Sannheten vedblir. Jeg er på mange måter ganske morbid selv, med tanke på hvordan kroppen min fungerer, og med tanke på hvordan hjernen etterhvert har begynt på å fungere, eller var det motsatt?
Sven Hazel sa at man aldri skal undervurdere en mann med 80% funksjonsdyktighet. Jeg er vel teknisk sett 25% tilbakestående, så jeg faller litt lavere enn det. Likevel får jeg til de tingene jeg gjør. Mine andre delkomponenter er nemlig ... interessante. Antakelig er det snakk om et sett med substanser dratt fra kaospølen.
Dette er grunnen til at du aldri bør forvente noe fra meg, bortsett fra det uventede, selvsagt. Kanskje i klovnebukse. Kanskje uten bukse i det hele tatt.