Som mange av mitt slag er jeg inherent ustabil og kan bli slukt av mitt personlige mørke, gjerne på tilfeldige tidspunkt. Når dette skjer mister jeg meg selv, alt av idémessig innhold og det jeg arbeider med, men også meg selv i en fysisk forstand. Dette har nå skjedd atter, i en periode som varte fra lørdagen og frem til nå på mandag.
På søndagen skjønte jeg at jeg ikke ville greie å lage mat for å spise noe. Jeg vurderte å gå ned til bensinsstasjonen for å kjøpe en pølse, men syntes det ville koste for mye hvis jeg kjøpte en brus i tillegg. Ja, jeg har en ny periode som blakk. Jeg utsatte avgjørelsen, endte i sengen, og da jeg ville rusle ned for å skaffe mat og brus, var det blitt for sent. Jeg hadde altså et helt døgn uten annen mat enn en gammel salat. Det ga meg raserianfall da gaffelen på fatet falt ned og traff høytalleren, uten at jeg kunne velkontrollere om det ble hakk i den, altså høytalleren, da jeg ikke oppfattet på hvilken måte gaffelen falt.
I slike perioder eksisterer jeg i en fantasiverden og holder på med svært mørke ting. Jeg skaper en del narrativer, men dette er gjerne ting som er utenfor rekkevidde for de fleste mennesker. Med andre ord tjener jeg ikke noe på det.
Nå har jeg stabilisert meg selv og kan begynne prosessen med å rydde huset. På fredagen får jeg besøk, noe som gjør at jeg må flytte notater og skrifter på datamaskinen, og rydde opp i bokmerker. Det hjelper ikke på mitt personlige kaos, for jeg har mistet oversikten for svært lenge siden. Besøk er på den måten anstrengende, men selvsagt velkomment på andre måter. Denne gangen skal jeg holde med en person som vet å opportunere seg, til punktet at vi skal gå på skattejakt.
Hva gjør jeg med dette mørket? Det aner jeg ikke. Prisen er høy, men det blir i det minste noen kule gudinnevideoer utav det. Jeg må nok leve i hundre år før jeg får en femhundrelapp (med influasjon) for dette materialet. Kunsten er i sannhet tapt.
På søndagen skjønte jeg at jeg ikke ville greie å lage mat for å spise noe. Jeg vurderte å gå ned til bensinsstasjonen for å kjøpe en pølse, men syntes det ville koste for mye hvis jeg kjøpte en brus i tillegg. Ja, jeg har en ny periode som blakk. Jeg utsatte avgjørelsen, endte i sengen, og da jeg ville rusle ned for å skaffe mat og brus, var det blitt for sent. Jeg hadde altså et helt døgn uten annen mat enn en gammel salat. Det ga meg raserianfall da gaffelen på fatet falt ned og traff høytalleren, uten at jeg kunne velkontrollere om det ble hakk i den, altså høytalleren, da jeg ikke oppfattet på hvilken måte gaffelen falt.
I slike perioder eksisterer jeg i en fantasiverden og holder på med svært mørke ting. Jeg skaper en del narrativer, men dette er gjerne ting som er utenfor rekkevidde for de fleste mennesker. Med andre ord tjener jeg ikke noe på det.
Nå har jeg stabilisert meg selv og kan begynne prosessen med å rydde huset. På fredagen får jeg besøk, noe som gjør at jeg må flytte notater og skrifter på datamaskinen, og rydde opp i bokmerker. Det hjelper ikke på mitt personlige kaos, for jeg har mistet oversikten for svært lenge siden. Besøk er på den måten anstrengende, men selvsagt velkomment på andre måter. Denne gangen skal jeg holde med en person som vet å opportunere seg, til punktet at vi skal gå på skattejakt.
Hva gjør jeg med dette mørket? Det aner jeg ikke. Prisen er høy, men det blir i det minste noen kule gudinnevideoer utav det. Jeg må nok leve i hundre år før jeg får en femhundrelapp (med influasjon) for dette materialet. Kunsten er i sannhet tapt.
RSS Feed
