Jeg har etterhvert en kulemage fått, og er i historisk dårlig form. En av disse dagene begynte jeg å pese på vei til postkassen. Kanskje ikke så rart, når man lever på en flytende diett av vekselsvis alkohol og energidrikke, varierende mellom disse fra dag til dag. Vil faktisk si at min grunnhelse må være svært god, fordi jeg alltid er på et visst nivå, uansett omstendighet. Kjenner folk som ikke har klart turer både en og to ganger. Utenkelig for meg, siden min grunnhelse er så god. Jeg har jo mye arbeiderblod. Kjennetegnet på det er lav intelligens, umoral og en sterk vitalitet.
Det vil selvsagt ikke løse situasjonen, men i morgen tenker jeg å ta meg en lengre tur. Tenker å ta turen mellom Malm og Follafoss. Tilsammen vil det være en marsj på 30 km. Det er mer enn nok for en slik en for meg. Den indre monolog har etterhvert blitt svært høylydt. Selv om jeg er lenket til usikkerhet i disse dager, og trenger å få ting gjort, vil nok dette virke avlastende. Venter også besøk, men kan ikke lenke meg til huset i angst. Må også rydde unna filer hver gang jeg får besøkt. Stort sett suspekte linker og uttalelser jeg ikke kan la noe levende menneske se. Vel, kanskje vil jeg få litt fred for meg selv og de indre stemmer en stakket stund, simpelthen ved å bevege kroppen. Til det formål har jeg gått til innkjøp av litt snurring. Til de som ikke får brukt sin snurrebass. Alt henger sammen med alt. Tenker også ta med meg en liter vann og en termos kaffe, kanskje litt brød. På ruten vil jeg passere et drikkereservoar, så vannflasken kan etterfylles.
Tenker dog å gjøre en variasjon. Jeg kjører altså til Follafoss, og går ruten motsatt vei. På den måten kan jeg stacke opp med vafler fra den søndagsåpne kafeen. Hvis jeg startet tidlig nok, kunne jeg tatt den konvensjonelle ruten, men min døgnrytme har blitt skrudd atter. Kjennende meg selv, kommer jeg meg ikke opp tidlig nok til å rekke kafeen, som kun er dagsåpen. Jeg vil helst gå iløpet av dagen, ikke kveld og natt. I månedsvis stod jeg opp mellom 5 og 6 på morgenen. Ikke så mer. Kan selvsagt forsøke å få det på et litt mer saklig nivå. Dette innebærer dog at jeg blir mer usikker på ruten. Jeg kan ruten fra en retning, men ikke den andre. Må jo passere flere gårdsplasser, så veien er ikke åpenbart. Får ta det som en utfordring. Jeg har jo et dårlig hode for retningsangivelse og kart. En gang gikk jeg meg vill i ødemarken, måtte kravle ned fjellskrenter, og landet på motsatt sted av hva jeg hadde tenkt. Jeg kunne tatt med alkohol på turen, i fall jeg får behov for å gråte i en busk. Hadde mitt liv vært en roman, kunne jeg også bestukket mennesker på min vei med en slurk. Enten for å skaffe meg fordeler, eller for å unngå at de slår meg ihjel. Se, det er også en fordel. Slik det er, blir det bare mine romantiske forestillinger som næres. Jeg liker å drikke og vandre rundt, og det bryr meg ikke så mye at det tar lengre tid.
Dog, hvis jeg skal tilbake til Follafoss, må jeg jo kjøre tilbake. Riktignok er jeg en anarkist som ikke liker lover og regler, men det er best å ikke leke med skjebnen. En av de beste øyeblikk i mitt liv var da jeg kjørte 4wheeler og drakk samtidig, i Canada. Bare i Canada, ikke sant. Du har ingenting på meg, ikke sant. Jeg har sett politiet ha alkoholprøver en eneste gang i krysset nær der jeg bor, iløpet av alle år jeg har bodd her. En annen gang kjørte svina langsomt gjennom nabolaget mitt. Det vil ikke overraske deg at jeg frykter og hater politiet. De kan jo i teorien beslaglegge datamaskinen min, på grunnlag av mine uttalelser eller kanskje datatrafikk. Riktignok har jeg mye redundans for mitt livsverk, men poenget for politiet til å gjøre dette, er jo å straffe og ydmyke dissentere. De vil altså forsøke å bricke harddisker og ta fra meg mitt livsverk, samt eksponere min, eh, gedigne pornosamling. De kan også i teorien beslaglegge førerkortet mitt, eller bilen, eller gjøre noe annet ondskapsfullt. Da jeg bodde borte i grana, kom jo noen sivilie politifolk bak meg i en bil, og røsket førerkortet ut av hånden min så det gikk i biter. Måtte betale for å skaffe et nytt. Alt fordi jeg hadde passet på mine egne saker oppe i skogen. Svin. Poenget ... hvis jeg tar med alkohol på turen, blir det bare en vei. 15 km, så henter jeg bilen neste dag. Men jeg trenger å gå en lengre tur ... derfor tenker jeg at vandrende alkoholbruk må utgå for denne gang.
For en liten stund siden var det en eldre dame som fortalte meg at jeg hadde en fantastisk bil. Hun var nordlending, noe som forklarer at hun er en av de eneste her som kan henvende seg til meg. Jeg lo godt og var smilende enig. Det viste seg at hun hadde en bil av nøyaktig samme merke, som stod parkert ved siden av. Men ja, det var tider der jeg undret: "Er dette virkelig min bil?" fordi den ser så lekker ut. Jeg er ingen bortskjemt person på den måten. Jeg tror min smarttelefon er fra 2017 eller til og med 2016. Den funker den dag i dag. På denne kaffeen, dog, er det ingen som vil henvende seg til meg, og jeg er stort sett for skamfull til å henvende meg til noen andre. Såg forøvrig han som lette etter ringen sin her i dag. Sær type. Han snakket til en fyr på en veranda. Til og med han har et mer velutviklet sosialt liv enn meg. Les: Han har et sosialt liv.
Sist jeg var på denne kaffeen, såg jeg en svært høy, kjekk type som hadde langt blondt hår. Må innrømme at jeg følte litt ressentiment. Han var svært smilende og utadvendt, og omgitt av eldre, kvinnelige slektninger som forgudet ham. Av samtalen plukket jeg opp at han var 25 år gammel. Han kan faktisk minne om en studiekamerat jeg en gang hadde. Kul og snill type, bare ikke så ruvende høy. Den eneste grunnen til at jeg ikke kjenner intenst ressentiment, mot den høye, ikke min studiekamerat, er fordi han er ekstrovert. Han konkurrerer altså ikke på de samme livsområder. Min studiekamerat er veggis og har fortsatt flat mage, vet jeg. Aldri så galt, osv. Jeg kjenner selvsagt ressentiment mot nevnte studiekamerat, fordi han har en familie og et saklig liv. Det jeg kan si er at den høye fyren får nyte det så lenge det varer. På et blunk er man blitt gammel. Dessuten er det nok sannsynlig at han har blitt gjennomvaksinert til en tidlig grav, eller i det minste sterilitet. Ekstroverte har jo ingen dybde til noe som helst, minst av alt å forsvare seg. Har forsåvidt sett den typen en gang til. Da var han fortsatt smilende. Utenkelig for en slik en som meg.
I morrest oppdaget jeg til min skrekk at det var to kvinner utenfor vinduet. De arbeidet med noe kvist og slikt. En ung, en annen gammel. Problematisk, siden jeg pleier å være naken inntil jeg har våknet og spist. Måtte gjemme meg og late som ingenting en lang stund, før jeg bega meg ut døren. Huff.
Hadde jeg fått det som jeg ville, hadde jeg spilt inn amatørporno her jeg bor. Men det ville forutsatt noen hundretalls kontrafaktiske detaljer. Men jeg vet hva jeg ville gjort, og at det ville vært bra. Som keiser Nero kan jeg si, hvilken kunster går ikke tapt i meg. Det jeg tenker er at den høye, blonde fyren kunne vært med, samt et lass med 16åringer. Hva jeg ville gjøre med dem overlater jeg til leserens fantasi. I så tilfelle ville jeg ikke engang brydd meg om politianmeldelsene. Det ville vært jeg som smilte på vei til en fengselsstraff på 3-4 år. Så lenge jeg fikk beholde mitt livsverk. Alle gjerninger blir jo gjort for kunsten.
Kjennende skjebnens ironi, ville det sikkert vært den involverte mannspersonen som stod bak anmeldelsene. Noen former for butthurt er mer konkrete enn andre. Ungjenter er jo ok med nesten hva som helst, så lenge de ikke har blitt fortalt at det som skjer på noen måte skal være galt av sure og frigide tanter. Dog, alle bør være uvaksinert. Jeg liker renhet, trenger renhet.
Det vil selvsagt ikke løse situasjonen, men i morgen tenker jeg å ta meg en lengre tur. Tenker å ta turen mellom Malm og Follafoss. Tilsammen vil det være en marsj på 30 km. Det er mer enn nok for en slik en for meg. Den indre monolog har etterhvert blitt svært høylydt. Selv om jeg er lenket til usikkerhet i disse dager, og trenger å få ting gjort, vil nok dette virke avlastende. Venter også besøk, men kan ikke lenke meg til huset i angst. Må også rydde unna filer hver gang jeg får besøkt. Stort sett suspekte linker og uttalelser jeg ikke kan la noe levende menneske se. Vel, kanskje vil jeg få litt fred for meg selv og de indre stemmer en stakket stund, simpelthen ved å bevege kroppen. Til det formål har jeg gått til innkjøp av litt snurring. Til de som ikke får brukt sin snurrebass. Alt henger sammen med alt. Tenker også ta med meg en liter vann og en termos kaffe, kanskje litt brød. På ruten vil jeg passere et drikkereservoar, så vannflasken kan etterfylles.
Tenker dog å gjøre en variasjon. Jeg kjører altså til Follafoss, og går ruten motsatt vei. På den måten kan jeg stacke opp med vafler fra den søndagsåpne kafeen. Hvis jeg startet tidlig nok, kunne jeg tatt den konvensjonelle ruten, men min døgnrytme har blitt skrudd atter. Kjennende meg selv, kommer jeg meg ikke opp tidlig nok til å rekke kafeen, som kun er dagsåpen. Jeg vil helst gå iløpet av dagen, ikke kveld og natt. I månedsvis stod jeg opp mellom 5 og 6 på morgenen. Ikke så mer. Kan selvsagt forsøke å få det på et litt mer saklig nivå. Dette innebærer dog at jeg blir mer usikker på ruten. Jeg kan ruten fra en retning, men ikke den andre. Må jo passere flere gårdsplasser, så veien er ikke åpenbart. Får ta det som en utfordring. Jeg har jo et dårlig hode for retningsangivelse og kart. En gang gikk jeg meg vill i ødemarken, måtte kravle ned fjellskrenter, og landet på motsatt sted av hva jeg hadde tenkt. Jeg kunne tatt med alkohol på turen, i fall jeg får behov for å gråte i en busk. Hadde mitt liv vært en roman, kunne jeg også bestukket mennesker på min vei med en slurk. Enten for å skaffe meg fordeler, eller for å unngå at de slår meg ihjel. Se, det er også en fordel. Slik det er, blir det bare mine romantiske forestillinger som næres. Jeg liker å drikke og vandre rundt, og det bryr meg ikke så mye at det tar lengre tid.
Dog, hvis jeg skal tilbake til Follafoss, må jeg jo kjøre tilbake. Riktignok er jeg en anarkist som ikke liker lover og regler, men det er best å ikke leke med skjebnen. En av de beste øyeblikk i mitt liv var da jeg kjørte 4wheeler og drakk samtidig, i Canada. Bare i Canada, ikke sant. Du har ingenting på meg, ikke sant. Jeg har sett politiet ha alkoholprøver en eneste gang i krysset nær der jeg bor, iløpet av alle år jeg har bodd her. En annen gang kjørte svina langsomt gjennom nabolaget mitt. Det vil ikke overraske deg at jeg frykter og hater politiet. De kan jo i teorien beslaglegge datamaskinen min, på grunnlag av mine uttalelser eller kanskje datatrafikk. Riktignok har jeg mye redundans for mitt livsverk, men poenget for politiet til å gjøre dette, er jo å straffe og ydmyke dissentere. De vil altså forsøke å bricke harddisker og ta fra meg mitt livsverk, samt eksponere min, eh, gedigne pornosamling. De kan også i teorien beslaglegge førerkortet mitt, eller bilen, eller gjøre noe annet ondskapsfullt. Da jeg bodde borte i grana, kom jo noen sivilie politifolk bak meg i en bil, og røsket førerkortet ut av hånden min så det gikk i biter. Måtte betale for å skaffe et nytt. Alt fordi jeg hadde passet på mine egne saker oppe i skogen. Svin. Poenget ... hvis jeg tar med alkohol på turen, blir det bare en vei. 15 km, så henter jeg bilen neste dag. Men jeg trenger å gå en lengre tur ... derfor tenker jeg at vandrende alkoholbruk må utgå for denne gang.
For en liten stund siden var det en eldre dame som fortalte meg at jeg hadde en fantastisk bil. Hun var nordlending, noe som forklarer at hun er en av de eneste her som kan henvende seg til meg. Jeg lo godt og var smilende enig. Det viste seg at hun hadde en bil av nøyaktig samme merke, som stod parkert ved siden av. Men ja, det var tider der jeg undret: "Er dette virkelig min bil?" fordi den ser så lekker ut. Jeg er ingen bortskjemt person på den måten. Jeg tror min smarttelefon er fra 2017 eller til og med 2016. Den funker den dag i dag. På denne kaffeen, dog, er det ingen som vil henvende seg til meg, og jeg er stort sett for skamfull til å henvende meg til noen andre. Såg forøvrig han som lette etter ringen sin her i dag. Sær type. Han snakket til en fyr på en veranda. Til og med han har et mer velutviklet sosialt liv enn meg. Les: Han har et sosialt liv.
Sist jeg var på denne kaffeen, såg jeg en svært høy, kjekk type som hadde langt blondt hår. Må innrømme at jeg følte litt ressentiment. Han var svært smilende og utadvendt, og omgitt av eldre, kvinnelige slektninger som forgudet ham. Av samtalen plukket jeg opp at han var 25 år gammel. Han kan faktisk minne om en studiekamerat jeg en gang hadde. Kul og snill type, bare ikke så ruvende høy. Den eneste grunnen til at jeg ikke kjenner intenst ressentiment, mot den høye, ikke min studiekamerat, er fordi han er ekstrovert. Han konkurrerer altså ikke på de samme livsområder. Min studiekamerat er veggis og har fortsatt flat mage, vet jeg. Aldri så galt, osv. Jeg kjenner selvsagt ressentiment mot nevnte studiekamerat, fordi han har en familie og et saklig liv. Det jeg kan si er at den høye fyren får nyte det så lenge det varer. På et blunk er man blitt gammel. Dessuten er det nok sannsynlig at han har blitt gjennomvaksinert til en tidlig grav, eller i det minste sterilitet. Ekstroverte har jo ingen dybde til noe som helst, minst av alt å forsvare seg. Har forsåvidt sett den typen en gang til. Da var han fortsatt smilende. Utenkelig for en slik en som meg.
I morrest oppdaget jeg til min skrekk at det var to kvinner utenfor vinduet. De arbeidet med noe kvist og slikt. En ung, en annen gammel. Problematisk, siden jeg pleier å være naken inntil jeg har våknet og spist. Måtte gjemme meg og late som ingenting en lang stund, før jeg bega meg ut døren. Huff.
Hadde jeg fått det som jeg ville, hadde jeg spilt inn amatørporno her jeg bor. Men det ville forutsatt noen hundretalls kontrafaktiske detaljer. Men jeg vet hva jeg ville gjort, og at det ville vært bra. Som keiser Nero kan jeg si, hvilken kunster går ikke tapt i meg. Det jeg tenker er at den høye, blonde fyren kunne vært med, samt et lass med 16åringer. Hva jeg ville gjøre med dem overlater jeg til leserens fantasi. I så tilfelle ville jeg ikke engang brydd meg om politianmeldelsene. Det ville vært jeg som smilte på vei til en fengselsstraff på 3-4 år. Så lenge jeg fikk beholde mitt livsverk. Alle gjerninger blir jo gjort for kunsten.
Kjennende skjebnens ironi, ville det sikkert vært den involverte mannspersonen som stod bak anmeldelsene. Noen former for butthurt er mer konkrete enn andre. Ungjenter er jo ok med nesten hva som helst, så lenge de ikke har blitt fortalt at det som skjer på noen måte skal være galt av sure og frigide tanter. Dog, alle bør være uvaksinert. Jeg liker renhet, trenger renhet.
RSS Feed
