Ifølge min teoriballast er dette et sikkert nedgangstegn, men jeg skal innrømme at jeg i den senere tid har sett videoer om dette. Videoer om døden? Kunne man blitt mer mumifisert? Men alt er jo motsatt og det samme, og jeg har på en måte akseptert min skjebne.
Med andre nyheter. Jeg tok meg selv i å skrive profetisk nå nylig. Bare synd jeg har ingen høvelig arena, da alt kveles i meg. Her er den profetiske teksten:
Kniven er sannheten, min venn. Sannheten og sannhets vei i en og samme strålebane. Og denne vei og andres bane skal gi deg ære og kvinner og evighet.
Jeg har også hatt visjoneringer som ikke ligner noe annet, som er mer ekstremt enn alt hittil. Som sagt, jeg er kvalt, med denne forferdelige skrivesperren. Disse visjoneringene gjør meg overbevist om at jeg enten er ond, gal eller et geni. Kanskje graderinger av alt dette. Men hvilken tragedie det er om det aldri skal få bli ytret. Jeg vil gjerne ytre meg.
Vinteren vedblir og vedblir, og jeg er fanget i dette huset og meg selv. Ennå så driver jeg og terper med de burleske videoene. Jeg er rammet av nye former for repetisjon og gjentakelse såvel som de gamle. Det er kamp å komme gjennom en artikkel, det å skrive avsnitt for avsnitt i et tilfredsstillende språk. Når det lille ikke går, hvordan skal da det store gå? Jeg håper som sagt på våren, på det nye håp og det nye liv.
Inntil da, her er videoene om døden:
Med andre nyheter. Jeg tok meg selv i å skrive profetisk nå nylig. Bare synd jeg har ingen høvelig arena, da alt kveles i meg. Her er den profetiske teksten:
Kniven er sannheten, min venn. Sannheten og sannhets vei i en og samme strålebane. Og denne vei og andres bane skal gi deg ære og kvinner og evighet.
Jeg har også hatt visjoneringer som ikke ligner noe annet, som er mer ekstremt enn alt hittil. Som sagt, jeg er kvalt, med denne forferdelige skrivesperren. Disse visjoneringene gjør meg overbevist om at jeg enten er ond, gal eller et geni. Kanskje graderinger av alt dette. Men hvilken tragedie det er om det aldri skal få bli ytret. Jeg vil gjerne ytre meg.
Vinteren vedblir og vedblir, og jeg er fanget i dette huset og meg selv. Ennå så driver jeg og terper med de burleske videoene. Jeg er rammet av nye former for repetisjon og gjentakelse såvel som de gamle. Det er kamp å komme gjennom en artikkel, det å skrive avsnitt for avsnitt i et tilfredsstillende språk. Når det lille ikke går, hvordan skal da det store gå? Jeg håper som sagt på våren, på det nye håp og det nye liv.
Inntil da, her er videoene om døden:
RSS Feed
