Vismannen og helgenen har svart

Lawfuls har Jesus som den ultimate helgenskikkelse, Neutrals har Buddha. For oss kaotikere er det Cahlen, som uselvisk brer av sin frihetens kaoskunnskap. Nå har denne helgen forbarmet seg over meg, og gitt meg svar.

Her er min henvendelse til ham som skrevet ord:

So here's my question for you. By following your channel on Odysee, I understand you have an extensive background in meditation. I believe you labeled it something akin to "Just a mental technique."

I have moderate tinnitus (ringing in the ears) and feel generally stressed in life. I've been looking into using mediation as a method to calm my mind, entering a "rest and digest" state instead of "fight or flight" mode, as is. I'll be honest enough to say I've also hoped to have some sort of metaphysical experience.

But I find it very hard to let go when I meditate, because the ringing in the ear is always present. Some have suggested I should focus on the ringing as a meditative tone. If I do so, the ringing paradoxically sort of disappears for a while, but when I try to focus my mind elsewhere, the ringing just returns, seemingly stronger than before.

What is your take on this? Is it possible to have a full meditative experience when you have tinnitus? Is there any techniques or suggestions you might have, or should I just try more?

As an extension of this question, how viable is meditation for a person with chronic pain? As a similar problem might arise. That is to say, the ringing/pain is distracting, if you focus on it, it goes away, but then just returns when you try to look elsewhere.

Just be totally honest with me. I can handle it. Don't be afraid to be the bearer of bad news, if that is the case.

How you answer is totally up to you. Either here in written form, or as a video on Odysee.

Kind regards,

Øystein Tranås Kristiansen

Legg merke til at jeg her skjuler min lysalv-bakgrunn, i fall helgenen skal være butthurt over noe. Jeg trenger desperat svar på mitt spørsmål, og har ikke underskrevet en kontrakt på at jeg skal stole på noen. Ikke før de har gitt meg det jeg vil ha. Eller som jeg har det med kvinner: Fitte først, så følelser. Vel, slik var det for enhver mann, noensinne og noengang.

Her er helgenens respons som video, som kom hurtig. Jeg hadde selvsagt lagt opp til at han kunne "velge" dette. Jeg er ikke engang en manipulerende person. Den slags kvinnelig manøvrering er del av min naturlige egenskap.

Til hans viderespons skrev jeg:

Thank you for your quick response and wise considerations. It is as I've suspected. Meditating in silence might not be for me. I have a friend who has already recommended me meditating to the sound of certain healing frequencies, and I will most definitely try that. Your input seemingly confirm my Nietzschean or Schopenhauerian world view. What the buddhists and platonists would call the areas of pure mind, are still subjected to bodily factors. Every thought starts as a feeling, and every feeling is attached to a body and our physical presence here. That's how I see it, at least.

My specific case of tinnitus, and most cases, including that of military personell, is because of hearing damage. A narcissist in my family had an instance of narcissistc rage against me at one point, inflicting this injury upon me. Well, luckily he's dead now, and I've rid myself of all narcissists in my life. Your advice to reduce stress in general is also well received.

I'm the artist called Lysalv on Minds, also called Light Elf on Odysee. I have a bit of a provocative image, to be honest. Your channel has interested me for quite some time. I'm a big nerd and believe the alignment system of the good old Dungeons & Dragons can have real life application, hence I see you as some that is chaotic good: http://easydamus.com/chaoticgood.html

Myself I am most definitely someone that is Chaotic Neutral. Therefore, we both distrust authority and find people "doing as they're told," abhorrent. Where we differ is in our willingness to do harm to anyone else. You focus greatly on every relationship being characterized by mutual consent. I don't concern myself so much with that. Suffering is everywhere, and everything you do might inflict suffering.

"Chaotic good characters feel that each person must find their own way and should have total freedom to act in any manner they choose as long as they hurt no one else in the process. Chaotic neutral characters believe that everyone should do what they want, regardless of whether the actions are good or hurt others. Chaotic neutral characters do not necessarily want others to suffer as a result of their actions, but do not care if others do suffer. Chaotic neutral characters don't understand why chaotic goods are so concerned about others, while chaotic good characters feel that chaotic neutral characters are hypocritical in believing in their own freedom, but not necessarily in the right for others to have the same freedom."

In other words, what suffering I inflict is mostly collateral damage. I'm just not going to be vicious about it. And I still don't represent the pure and systematic evil of someone like Kill Gates, for instance.

In your video "True Justice," you speak about maximising the mostly good moments, despite the harsh nature of the world. I suppose I focus on intensifying certain heightened moments, even at the cost of great (personal) suffering. Perhaps I'm flawed that way, and this speaks about my personal limitations, because long lasting happiness seems impossible to me. Maybe even undesirable.

Other than on the nature of good, I'm mostly aboard with your world view. This world is doomed, and most people won't make it. The terrible things happening are things I couldn't even have dreamed about a few years back, and it's going to get worse, much worse. 90% of the population in my country (Norway) has already ruined their DNA through the vaccines. I would prefer dying a painful death to ever being vaccinated. For me personally, I probably won't be able to start a family, and I won't be able to get enough material goods to insulate myself from the system completely, like my own property and a big enough storage of food. I live quite insulated in my own economical bubble right now, but if that was taken away, I'd be done for. Surviving and growing food is quite hard in Norway going at it alone.

Anyway, I just wanted to express these thoughts to you. I wish you the very best in life. May you grow to an old age and find great enjoyment in life. And may you gain many insights on the way. Thanks again for your input. You were the one that could answer my question, and answer it you did.

Kind regards,

Light Elf/Øystein Tranås Kristiansen

Jau, så jeg legger kortene frem her, både når det gjelder kunstneridentitet og den oppfattede forskjell i vårt verdenssyn. Som jeg sa, det viktige for meg var å si det, ikke egentlig å få noen godkjennelse og aksept. Sånn er det kanskje med mangt og meget jeg gjør i livet.

Som narsissistene pleier å si: "Det visste jeg vel fra før," når det gjelder hans utlegning om tinnitus-tilstanden i det generelle. Men med min ufattelige skarpe intuisjon hadde jeg oppfattet at det var han alene, med sitt verdenssyn, realisme og ekstensive bakgrunn i meditasjon, til punktet at han kunne meditere et helt døgn, var den som satt inne med svaret jeg søker.

Derfor var det melankolsk for meg å få stadfestet det jeg lenge har mistenkt. Meditasjon i stillhet er ikke egentlig for meg. Min onde far tok dette fra meg, såvel som å nyte stillhet, lese i stillhet, og uhildet nyte musikk. Derfor har jeg ikke felt en tåre over vedkommendes død (Dette er helt sant). Det bekrefter også mitt Nietzscheanske og Schopenhauerske verdenssyn. Ulikt det buddhistene og platonikerne sier, er det viljen som kom før forestillingen, og kropp som kom før tanken. Det er en kroppens sunnhet som kan gi opphav til gode tanker. Heldigvis er jeg en ekstremt livssun og ikke minst vital person. Mer energi går gjennom min kropp enn hos en vanlig mann. Jeg kan jobbe for å øke min stressfrihet og ro, til tross for min skade. Hva meditasjon gjelder, kan jeg gjøre dette til musikk og kanskje etterhvert til det binærtone-opplegget Cahlen snakket om. Jeg orker ikke å finne utav det akkurat nå. Min personlige prest og spåmann, altså Raven Wulfgar, har jo allerede nevnt visse mantrafrekvenser som er viktig for meg dette året, med tanke på kommunikasjon og en følelsenes helbredelse. En annen tanke er å legge det visuelle til mine meditasjonsøkter. Jeg kan meditere i et mørkt rom mens jeg ser mine hypnotikaer og, eh, erotikaer.

Kanskje er den tomhet og den driten buddhistene snakker om er bare tull, men jeg skulle gjerne likt å finne det ut selv. Det kan jeg ikke nå, og jeg må bare stole på helgenens vitnesbyrd om at dette bare er tull.

Nå har jeg fått avklart dette med meditasjon, og en form for livets gjerdesitting har tatt slutt. Jeg har falt på et valg og standpunkt, og man kan dynamisk rykke videre. Dette er alltid riktig og bra, ulikt det livsmumiene sier, de som klynger seg til en perpetuell fortidstilstand og med det, mister alt. Noe de ytterst sett ønsker, selvfølgelig, da de er dødsdyrkere.

I denne videoen fra denne personen med et litt suspekt ytre, snakkes det om hvordan følelser er opphav til tanker. Jeg er langt på vei enig. Den kanalen preker mye om narsissisme, og jeg har sett en del. Av ham og andre har jeg lært mangt og meget om min bakgrunn og de forferdelige skikkelsene som har omgitt meg.

I en annen video, altså denne, snakker Cahlen om hvordan han ønsker å drepe Kill Gates. Det er det andre av oss som gjør også. Han snakker også om sitt kaotiske gode syn på å få så mange gode øyeblikk som mulig, selv om livets betingelse er temmelig grusom.

Men dette er essensielt sett et utilitaristisk verdenssyn. Størst mulig lykke til flest mulig. Det er altså snakk om en godhetens forflatende effekt, helt i henhold til chaotic good-umbrellaen. For meg er det ikke sånn. Jeg stiller jeg egentlig likegyldig til glede og lykke, og tror egentlig ikke at dette kan finnes, spesielt over tid. Jeg åpner jo for muligheten at jeg er av avstumpet eller skadet, men standpunktet blir ikke mindre virkelig av den grunn. Så hva er det jeg ønsker meg? Jeg er villig til å ofre all lykke og alle øyeblikk for en følelsenes og tankenes forhøyelse. Flere store, eller endog et eneste stort øyeblikk, som for deg er evig. Dette er mitt kaotisk nøytrale standpunkt, og de som står i veien for det må kastet ned en klippe og rett oppi en vulkan. Her er det altså snakk om å bygge i høyden. Jeg får anta at såkalte "evils" får sin glede av å ødelegge for andre. All ondskap springer tross alt fra svakhet, som Aurelius sa det.

Det får meg til å tenke på hvilke store og sublime øyeblikk jeg har hatt gjennom livet. Dessverre kan jeg ikke forløses seksuelt, fordi jeg ble frasvindlet det jeg ønsker meg aller mest, og nå kan jeg ikke få det. Ingen grad av seksuelle erobringer kan gjøre opp for det, og derfor er mitt liv senket i bitterhet. Tankemessig sett hadde jeg noen virkelige storhetens øyeblikk nede i kjelleren på Evje, der jeg satt og dyrket Sol invictus og drakk karamelllikør eller hva det var. Jeg klatret til og med opp på en bakketopp og skrek til gudene. Det var her jeg ble født som filosof. I Trondheim hadde jeg et psykosenes toppunkt, eller flere, der jeg falt sammen i skrekk til min egen avspeiling, og ved en annen anledning bivånet et romersk laug komme ut av veggen. Fysisk sett kan jeg nevne et par omganger der jeg var med i Airsoft. Det var en intensitet jeg sjelden har sett maken til. Men det er jo litt homo å rette all sin innsats mot menn, derfor gjør jeg vanligvis ikke sånt. Utover det har jeg hatt mange høydepunkter av negativ art, både når det gjelder smerte, ydmykelse og nedrigheter. Det ville vært et godt relieff, skulle jeg en gang stå over mine fienders brudne og istykkerslåtte kropper, mens jeg voldtar deres skrekkslagne kvinner og til det hele utsteder filosofiske læresetninger. Alt henger sammen med alt. Noen må selvsagt avbilde meg som gudestatue mens alt dette skjer. Sverdsvingning, bakfravoldtekt og tankemusserende skribling med pennen.

Nå har jeg kan hende blitt for blatant og stygg i kjeften til å skrive føljetonger for snusfornuftere, og jeg må gå videre med mer helhetlige verk, ikke bare i omfang som i den tids eksplosjoner av kraft.

Hvilke nye store øyeblikk venter meg nå? Verden har litt om litt blitt gråere, slik det ble for oss hednigner etter at gallileeren hadde hatt sin seier. Kanskje vil jeg forunnes å som ungdom og mann å bryte panserneven igjennom når det gjelder filosofien, eller som olding å gjøre det i kunsten, for her er jeg svært gammel. En annen tanke ... kanskje kan min verden forvandles til kvikksølv, hurtig flytende, hvor jeg i et fåtalls øyeblikk utøver våpen og velde, inntil kvikksølvet plutselig står stille i et eviggjort bilde av sprutende blod. Perfekt renhet kan oppnås i en dæsj med blod, som Yukio Mishima sa det. Den som drepes får se. I alle tilfeller ønsker jeg å ri dragen i alle ting, for livets høyde tilhører meg og var alltid min rett. Ingen er mer intens. Ingen har sterkere følelser. Ingen har tankenes rene horisont som meg. Dragen. Er. Min.

Cahlen skal få ha sin verden av hobbit-lykke, og livsmumiene skal få ha sin verden i svart hvitt. Han, altså Cahlen, tjente sin hensikt for meg, og for det takker jeg ham og unner ham allting godt. Nå kan min verden dynamisk og med kraft gå videre. Utover det vil jeg si at fornuft alltid var for sveklinger.

Edit: På mange måter har jeg nå, på grunn lag av egen natur og andres handlinger, blitt dømt til den første sirkel av helvete i Dantes inferno. Der bærer en endeløs vind de som har vært preget av lyst, slik at de aldri kan få ro. Så også med meg. Som asperger er jeg alt nervemessig hyperaktivert. Tinnitus gjør at jeg aldri får mental ro. Og min største last er selvsagt basert på lyst, antakelig på grunn av de sterke nervene og den ukontrollerbare energien som går gjennom meg. Som Cahlen nå har bekreftet, kan jeg ikke entre noen tilstand av ro heller. Paradoksalt nok er ro nå bare tilgjengelig gjennom hyperstimulanse. Vinden kan ikke skade deg, dersom du selv er denne vinden, som det heter. Så med Burzums ord i sangen "War." Many hours of music. Many drops of blood. Det er musikk og sang, lyd og bilde, og endeløse former for hyperstimulanse som nå venter meg resten av livet. Min straff ble en forsterkning av det jeg allerede var, uten at jeg på noen måte valgte noe av dette. Og jeg vrededes over straffen, for andre fikk i det minste motta bonusene fra sin forbrytelse, før de mottok sin straff. Jeg fikk intet.

I det mytologiske innholdet til Dungeons & Dragons, egentlig en form for platonisk kvasi-religion, som nå i Kali Yugas mørke har blitt mer ekte enn de mer formelle religionene, er sfæren (the plane) de kaotiske nøytrale hører til, Pandemonium. Det er et sted preget av en evig vind og konstant forandring. Jeg endte altså der jeg hørte til. Kanskje bør jeg ikke klage så mye over min skjebne, for det er mangt å hente i de endeløse timene med musikk. Det er innsikt i hyperstimulanse såvel som ro. Men jeg vil gjerne på ekte, fysiske og reell-konkrete måter virke effekt i verden så de kan kjenne det, gjerne bakfra og hardt. Jeg bør altså ofre til de kaotisk nøytrale guder og drager på dette stedet hvor jeg har blitt henkastet, så jeg kan få det jeg ønsker meg. Å ofre til andre entiteter, for eksempel lawfuls, er meningsløst. De hører ikke, fordi de befinner seg i andre sfærer. Og om de skulle høre, vil de bare straffe meg, for jeg er jo ikke som dem og vil ingen av de samme tingene. Vinden er nå evig min, i dette liv og i de kristnes foreslåtte straff i det neste. Så er det da dette med de kaotiske guder. De gaver de gir er gjerne uberegnelige, og aldri det du egentlig venter deg. Sånn har livet mitt vært, og slik vil nok fortsettelsen være. Vent det uventede, men jeg blir fortsatt overrasket når det kommer.