TRANAAS - Blogg

En uventet bonus

1/7/2021

La oss se bort fra negativene en stund. Denne julen fikk jeg en uventet bonus. En kompis hadde kjøpt seg ny datamaskin og hadde den gamle liggende. Jeg uttrykte selvsagt min interesse. Vi ble nødt til å diskutere pris.

Hans gamle datamaskin kostet 18 000 for fem år siden. Vi leste at hvert år halveres prisen på datautstyr, og at ved femteåret er utstyret tilnærmet verdiløst. Følgende halveringsskalaen over fem år, ble prisen 500 kroner, som var det jeg betalte. Jeg hadde litt strev med å få satt opp systemet, men nå er alt velfungerende. Blant annet koblet jeg grafikkortet feil i begynnelsen. Nå er alt på stell og alle drivere oppdatert.

Tittende på mitt gamle utstyr, var prosessoren fra 2012 og overopphetet stadig ved moderate belastninger. Grafikkortet var fra 2011 og var på en gigabyte. Til forskjell er mitt grafikkort nå på seks gigabyte. Det er en verden av forskjell. Alt går raskere, inkludert videoredigering. Jeg kan nå også lage videoer der jeg spiller spill, noe jeg lenge har ønsket å gjøre. Det er virkelig en uventet bonus. Den nye PCen har til og med utgang til min analoge forsterkerog muligheter til å kjøre digital lyd (men her vet jeg ikke hva jeg skal kjøpe).

Mitt alternativ var å selv kjøpe en ny PC til 15 000, men det er en ganske tung investering. Nå utsetter jeg dette, og er tilnærmet oppdatert ved min målestokk. Jeg lever det livet som miljøvernere hevder de gjør, mens de flyr verden rundt med et utslipp tilsvarende 20 000 plastposer hver flyreise. Likevel er jeg en "deplorable" i deres øyne, prinsippløse udyr der de er.

Her er spillet jeg nå streamer, som jeg lenge har ønsket meg. En eldgammel klassiker i ny drakt. Dessverre var det for høy lyd i begynnelsen av serien. Ingenting kan være perfekt.

Det gjenkommende mønster av negativitet

1/7/2021

Jeg skal snakke i generelle termer i dette innlegget som på samme tid er et personlig memo. Det er to avveininger. For det første ønsker jeg å kunne ytre meg et sted. Samtidig må jeg vokte meg for forfølgere som kan tenkes å bruke ting mot meg. All frihet innskrenkes når du må holde hus med ondskapen. (marxister, psykopater, narsissister).

I julen spilte jeg et brettspill og gjorde en teknisk feil ved å ville sette ut brikker for tidlig. En "venn" smekket med det til meg i bakhodet. På tidspunktet lo jeg det bort, men jeg er en som bruker tid på å føle noe, og med det er jeg antakelig svært langsint. Handlingen er uakseptabel av to årsaker. For det første er det mangelen på respekt. Jeg kan simpelthen ikke godta at noen skal ha retten til å tråkke og trampe på meg. For det andre har dette trigget min helseparanoia. Delvis, sikkert, fordi jeg ikke godtar handlingen, men jeg kan ikke være sikker på at det bare er psykosomatisk (som det heter). Mener jeg hadde anelsen til en kul rett etter dette skjedde, og nå kjennes deler av hodebunnen nummen. Hva som er realitet og ikke, vet ikke jeg. Det vil jeg kanskje heller ikke vite. (Hårtap, nerveskade, hjerneskade). Det jeg vet er at dette hadde jeg ikke råd til. Jeg har ting jeg må gjøre, og etter julen er jeg en bunt med nerver. Jeg har ikke råd til å måtte fokusere og prune over dette, som jeg ikke trengte og som noen andre skulle legge på meg for sitt egos skyld. (Dette er nok det mest utålelige for meg).

Jeg gjorde det klart for vedkommende at dette er uakseptabelt, og at jeg ikke vil finne meg i mer. Dette over SMS. Svaret var det sedvanlige "hahaha." Igjen, det er mangelen på respekt. Jeg vet at vedkommende i sitt hjerte er en hund som bare kan forstå makt og status. Det er sørgelig å vite at jeg holdes i et slikt lavt omdømme. Med det rykker vedkommende svært langt ned på min venneliste. En strike til, og han er ute. Det er prinsippet, og jeg må kunne forsvare meg selv. Dette har jeg nå gjort klart.

Jeg er ikke et klassisk mobbeoffer, men jeg har fått kjenne negativene fra kvinner og menn på kroppen, på måter som en vanlig person aldri ville kunne forstå. Kvinner angriper deg indirekte, tar fra deg muligheter, stillinger og bakvasker deg, det er sant. Menn kan kveste deg for livet, eller på subtile måter påføre deg sår og skader som du ikke hadde råd til, fordi dette er "fint." Jeg vet at menn er verre fiender å ha på den måten. Menn er noe av det verste, og man må jo sitte 21 år i fengsel om man kapper dem opp med øks. Jeg har vært redd for mitt eksplosive raseri på den måten, og med god grunn. Man står mellom å gyve løs på noen med kniven eller late som ingenting med "hahaha." På den måten er det bedre å si ifra, men min æresfølelse er langt fra tilfreds. Heller ikke min helseparanoia, som nå er hyperaktivert. Jeg kjenner mekanismen, fordi jeg har vært der så mange ganger før, men har vansker med å stoppe den.

Jeg har ikke råd. Jeg trenger å få gjort de tingene jeg skal få gjort, og jeg trenger ikke at noen skal legge noe negativ på meg. Det heter seg at ved førtiårsalderen har man i snitt kun en venn. På den måten er det nok på høy tid å slanke listen. Venner er en anstrengelse og liabilitet, og dette har aldri vært en naturlig konstelasjon, da jeg ikke utstår hundemenneskene. Prinsippet er at ingen skal røre kroppen min. Dette er enkelt. Det har jeg måttet true min familie for å få til å forstå. Det samme nå, til mine venner. Aldri rør meg. Det du kaller grunner og følelser bryr jeg meg ikke om. Prinsippet!

Nå trenger jeg å stabilisere ting på tross av mitt dype raseri, som har lammet meg. Jeg må gå videre med alle skader og sår, og gjøre de tingene jeg trenger å gjøre. Denslags skal aldri skje igjen fra det jeg kaller vennehold. Det har med min verdighet å gjøre. Ingen mann av verdighet kan finne seg i å bli smekket til. Folk vil behandle deg så dårlig som du lar dem. Min grense er satt, og er fryktelig, fryktelig enkelt. Dette er ikke vanskelig å forstå.

Jeg har fremmet hvordan jeg er i besittelse av mange venner, men det er en livsløgn. Faen ta dem som tråkker på min grunn.

Ondskapen blant oss

12/14/2020

Meget interessant. Da jeg gikk på videregående, hadde jeg en amerikansk utvekslingslærer, la oss kalle ham "Mark Astle." Han mente at Nintendo var noe japanerne hadde funnet opp for å ødelegge vestlige ungdommer. Den gangen syntes jeg at dette var vel søkt, men nå forstår jeg at han kanskje hadde et poeng. Og hvis Nintendo kunne ødelegge ungdommer, hva kan da vel ikke TikTok gjøre?

Hvem skulle trodd at et kommunistisk regime har eierskap til et program som går til angrep på vår psyke, og som fjerner siste rest av sosialt bindelim? Hvis du hadde fremmet et slikt scenario i en sunn tid, ville folk ikke engang trodd det. Scenarioet i seg selv ville ha blitt sett på som for urealistisk, selv i fiksjonen.

Og dette er grunnen til at vi ikke kan ha fine ting. Årsaken til at alle, inkludert kvinner, ender ulykkelige. Vi skal ikke være individualistiske hypermaterialister som kun dyrker våre sanseinntrykk. Hvorom allting er, det mest kraftfulle ord en mann kan si til en kvinne, er: "Nei." Det mest kraftfulle ord en kvinne kan si til en mann, er: "Ja." Begge ord bør antakelig bli brukt sparsomt. I begge tilfeller - for å bli tatt på alvor.

Aldri snakke, bare gjøre

12/13/2020

Denne problemstillingen har vært oppe i dagen en stund. Mitt standpunkt har også vært klart temmelig lenge.

For en stund tilbake gikk det opp for meg at jeg har tilhørt den diskuterende klasse menneske. Dette har spesielt vært sant etter tiden på den gamle Litteraturbloggen. Der skulle alt man gjorde og kunne tenkes å gjøre, gjennomdebatteres. Men dette er en sykdom. En Athensk sykdom. Det er på høy tid at jeg forandrer meg, så derfor gjør jeg det. Her er også greia med meg. Jeg har evnen til slik forandring. Fra nå av er det slutt. Jeg diskuterer ikke lenger de tingene jeg gjør, samme hvor gøy, sosialt og morsomt det er, og samme hva slags behov andre måtte ha. Det viktige er å gjøre, gjøre, gjøre, og bare det. Debatt og rettferdiggjøringer? En intuitiv general har ikke behov for det. Jeg er på høyden av min erfaring, og vet hva jeg gjør og hva jeg vil oppnå. Det er på tide å kaste av seg barneaktighetene, som var det fra en studenterforening, nå.

Jeg var på et stadie, og nå er jeg på et annet stadie. Utrolig, ikke sant? Det kalles forflytning, bevegelse og dynamikk. Dette er også en av mine fremste evner. Med Alexander den store: Alt er mulig for han som bare er villig til å prøve. Endeløs debatt er da også en erstatning for annen, militant virksomhet. Det bør man huske.

Interessant video og litt om den dype lore

12/13/2020

Noen tipset meg om denne videoen. Jeg fant den svært interessant. Det er jo dramatiske dager for vesten. Jeg tror en del overraskende vendinger ligger foran oss. Alle utviklingslinjer er konvergerende og eskalerende.

Jeg har lenge tenkt at det er en dyp, dyp lore som eksisterer innen (en side)sfæren, og at noen burde samle den til et hovedsaklig verk. Det ville kreve et geni, eller det er bortenfor den menneskelige kapasitet. Men jeg har berørt denne lore, selv om det er vanskelig å ha oversikt over alt sammen. Det viser begrensningen i IQ. Jeg kan også imponeres over andres høye IQ og hjernekapasitet.

Min tanke er at jeg skal komme med mitt bidrag, som kanskje er mer spesifikt og spisset. Mange av den gamle tids skrivende laget heller ikke verker som i og for seg selv utgjorde helhetlige oversiktsbilder, men det er altså dette som er det høyeste mål.

Mine dansedamer - del 1

12/7/2020

Det har slått meg at innholdet mitt på Youtube er inndelt i selvmordsvideoer og videoer av dansedamer, så jeg slipper å være selvmorderisk. Det eneste unntaket er mine drikkevideoer. Da har jeg en annen type dop for å slippe å være selvmorderisk.

Tenkte jeg skulle komme med en serie i utvalg av noen av mine mest relevante gudinnevideoer, samt noen betraktninger rundt disse. Det har blitt fremmet noen uhyrlige påstander rundt min person om at min smak hva kvinner angår dreier seg om Generation X kun. Fra før tilbakeviste jeg påstanden om at min kunstsmak skulle være festet til egen tidsperiode, all den tid jeg liker både Purcell og William Blake. Tilsvarende, min kvinnesmak har et større spenn enn som så. I denne omgang skal vi se på det som strengt tatt er millienials eller Genertion Y, samt Boomere. Riktignok hater og forakter jeg boomere mer enn noe annet på jorden (kanskje med unntak av middelklassen) men jeg gjør et unntak for gudinner.

Først ute er altså Y-damene med Girls Aloud.

Dette er en av få compilations jeg har greid å ordne med HD-kvalitet, eller tilnærmet HD-kvalitet. Den triste virkeligheten er at videokvaliteten på tidlig 2000-tall var svært dårlig, så den på mange måter er dårligere enn selv båndopptak fra tiden før. Det er nok følgen av digitalisering uten at man visste hva man holdt på med. Man kan jakte på originalfiler eller mastertapes, men jeg mistenker at selv der kan kvaliteten være laber. Det var ihvertfall det på DVD-filer jeg skaffet av offisielle musikkvideoer. Det er gudenes måte å holde oss fra perfeksjon på. Når det gjelder Girls Aloud, har vakrere damer knappest blitt sett under kjolen. Tilsvarende under solen. Som noen uttalte, de er såpass til dukker at andre kvinner rett og slett fremstår som gamle hags. Jeg har lenge tenkt å kombinere disse kvinns med lydsporet av Victory fra Two steps from Hell, fordi jeg ruller på den måten. Nå har jeg gjort det. I denne omgang har jeg blitt nektet seier. Om jeg får noen seier, tror jeg at det kommer til å være en bitter erfaring, som Yukio Mishima advarer om, men what gives. Seier er mitt høyeste ønske, fordi noe vil jeg ha ut av dette livet.

Forøvrig vil jeg si at denne Sarah Harding (her er det en pun et sted) antakelig er den ultimate kvinne for meg, iallfall utseendemessig. I sin velmaktsdag kunne hun like gjerne vært en Valkyrje. Jeg har jo undret meg over hvorfor Agnetha Fältskog ikke er min ultimate kvinne, men hun, altså feltsengen, er antakelig for aristokratisk for en som meg, og følgelig gir hun meg nærmest ingenting. Til forskjell hadde ikke Sarah Harding noe bra liv, med alkohol, dop og mishandlende menn. Hun endte også barnløs. På den måten har vi kanskje noen fellesstrekk som gjør at hun får min gjenkjennelse. Det ville til og med vært bedre for henne og meg, ja, alle parter involvert, om det faktisk var jeg som gjorde henne gravid. Ja, ja.

Dette er altså en remediering av boomer-damer fra 70-tallet, kombinert med retro-musikk laget i 80-tallsstil tilvirket på 2000-tallet. Remediering var forøvrig noe jeg lærte om på biblioteksstudiet. Kombinasjonen av ulike media til nye formål, noe jeg er stor på. Utover det og litt annen okkult kunnskap, fikk jeg nok ikke så mye ut av det studiet, men det er kanskje en annen historie (nevnte jeg at jeg hater middeklassen?)

Pan's People er gruppen. Kult og hedensk navn. Jeg likte dem straks jeg, eh, fikk øye på dem i gamle videoer. Det ble sagt at huset ble helt stille da de dukket opp på TV-skjermen. Det er det en grunn til. Forhåpentligvis er ikke det årsaken til av boomerne er lenket til TVen, da. I diverse artikler har jeg vært inne på hvordan en sivilisasjon går til grunne når den seksualiseres. Dette var altså kimen til vår undergang. Hva kan man si? Undergangen kan være fantastisk den også, selv om man bør velge livet. Kvinner skal ha håret i fletter og giftes bort tidlig, for det har Frøya sagt.

Og da er vi full sirkel tilbake til Girls Aloud igjen. Denne satte jeg sammen med et gammelt videoredigeringsprogram som var enda mer klumsete og kryptisk enn det jeg har nå. En stor svakhet var blant annet at det bare gikk an å klippe hvert 0,3 sekund. Likevel ble innholdet overraskende godt. Satt sammen på en måte som det er umulig å reprodusere. Dette er en av mine mesterverk. Nå har jeg ikke tilgang på arbeidsfilen mer. Det har sunket i digital glemsel. Alt jeg vet er at jeg brukte fire videofiler som råmateriale (sannsynligvis) Videokvaliteten er relativt dårlig. Igjen, det er gudenes måte å forhindre perfeksjon. Mot slutten av videoen viser Jimmy Savile seg. Det var nok rett før han døde. Der gudinner er, er også djevelen, selvsagt. Musikken jeg remedierer og rekombinerer med kalles "People of Light." Jeg knytter dette til mine svermerier rundt lysalver. Og det er akkurat det. Detaljer er uviktige, men vi må sørge for at disse alveføtter ikke forlater jorden.

Forsøk på scam

11/22/2020

Ble halt opp av sengen av en ringende telefon. Siden jeg var i ørska, tenkte jeg ikke over nummeret, og svarte. Folk har mast på meg i det siste. Ingen i den andre enden. Jeg gikk tilbake i seng. Da jeg senere på dagen satte meg ned foran datamaskinen, var det noe gnål om å fornye passordtilkoblingen i Windows 10. Jeg gjorde dette. Dessverre er Windows 10 såpass dårlig at det ikke har noen backlog for handlingene man utfører. Dessuten er sikkerheten tydeligvis dårlig. Ikke lenge etter fikk jeg beskjed om at en person på Apple telefon i England forsøkte å logge inn på min Amazon-konto. Nummeret som hadde ringt meg var insidensielt også engelsk. Det var da jeg skjønte at noe galt var fatt, og aktiverte mine mottiltak.

For det første nektet jeg tilgang til kontoen. Da jeg skulle fornye passordet, oppstod komplikasjoner, for kontoen krevde kortinformasjon fra et gammelt visakort jeg hadde kastet. Jeg måtte følgelig ringe amazon for å få fikset dette.

Jeg skjønte litt av metodologien. Svindlerne ringer for å se om det er et virksomt nummer. Du kan bruke telefonnummer for å logge inn på en amazon-konto. Verre er det hvordan Windows ga dem muligheten til å scanne passord i bruk. Jeg visste ikke engang hvilket passord de hadde brukt. Enten innlogginsinfo til selve maskina, eller spesifikke passord for spesifikke kontoer. Ved å velkontrollere mine notater om kontoer jeg skifter passord på, kom jeg frem til at min Amazon-konto måtte ha hatt det gamle og generelle passordet. I alle tilfeller, enten har de brukt en exploit for å scanne windows, eller har jeg hatt virus.

Jeg oppgraderte virusprogrammet og ga en grundig scan. Så tok jeg backup av alle filer. Så scannet jeg datavaren under oppstart. Dette tar halve dagen og vel så det. Ingen virus var å spore. Jeg kontrollerte flere kontoer for aktivitet, og har ikke funnet noe. Heller ikke noen forandringer på fillogger i mitt backupprogram. Som en ekstra sikkerhet har jeg nå forandret windows-passordet.

Får håpe det var det hele fra svina, og at de ikke har greid å ødelegge noe. Skulle likt å gi dem en kule. Det overrasker meg at de er så amatørmessige at de botcher sitt forsøk ved å forsøke å logge inn på en konto med en fremmed enhet/ip-adresse. Antakelig var dette et slags breddeangrep, der de så etter sårbare kontoer. Men liker det ikke. Paranoiaen er vekket, og mine filer er allerede et rot jeg ikke greier å strukturere. Må ty til en sterk innsats med dette snart. Tenkte jeg skulle få noe gjort den dagen, 22 november. Istedet gikk all tid med på djevelskapet. Jeg er forøvrig verdensmester i å kaste bort tid.

Tankene går også til at dette kan være andre aktører enn de som vil stjele penger. Får se. Liker virkelig ikke dette.

Synk ned i landskapet

11/15/2020

Dette er en svært opplysende fremstilling, og en jeg helhjertet vil anbefale.

Det var flere momenter jeg ikke var klar over hva gjelder Spenglers filosofi. (helvete, nå husker jeg en artikkel som sammenligner Evola og Spengler, som jeg ikke finner tilbake til.) Blant dette med den sene Cæsarskikkelsen som en formløs (apolitisk, uten idealer) kraft, kun et utslag av viljen til makt. Jeg likte også denne frasen med at den sene Cæsar ikke kler seg i en kappe av (institusjonenes og idealenes) kausalitet.

Bør man kalle Spengler en profet? Jeg åpner for både ja og nei som logiske muligheter. Ingen representerer en perfekt sannhet, heller ikke Spengler. Skal vi virke synke til å bli som peruanske bønder, en del av landskapet kun, uten idealer eller ambisjoner i noen retning? På mange måter kunne man si at det som kjennetegner vest-europeeren er en viss idealisme. Spenglers visjon om vegetative bønder synes å være en direkte avspeiling av Italia etter romerrikets fall.

Likevel, på tross av særpreg, folkeslagene har mange fellestrekk og er underlagt lignende sykluser, som Spengler viser. Også slående ... min foreldregenerasjon er preget av å være materialisme forkledd som åndelighet, noe som tilslutt skal vise seg å bli uutholdelig for enhver som forholder seg til det. Mens jeg ... jeg bærer preg av resignasjonen. Som vegetasjonen i landskapet, søker jeg å unnslippe moderniteten på alle måter. Jeg vil være så langt unna som mulig, kan du si. På den måten blir mitt egenbilde, boomer-drømmen om å være en kunstner, stilt i et kan hende avslørende lys. Er jeg i ferd med å bli denne resignerte, Gudedyrkende del av landskapet, riktignok lidende som alle disse ad nødvendighet må være, mens Cæsar rir rundt og straffer de korrupte institusjonene og pengemennene?

Det er mulig, det er mulig ... Lidelsen er iallfall sann. Jeg er ikke fattig som den religiøse gjeteren, men er foruten kone og barn. Jeg står antakelig mellom alle ting, også i den materielle verden. Boomer-drømmen er iallfall død, men en Cæsar uten idealer vil også være noe å sky unna. Angående min egen skjebne, jeg vet simpelthen ikke mer.

Her er artikkelen jeg var inne på. Jeg tror iallfall det er denne. Kan være verdt å lese seg opp på: https://www.firstthings.com/article/2018/03/the-anti-christian-alt-right

Det er slående hvordan Spengler forutså ondskapen, korrupsjonen og forfølgelsen fra de korrekte "idealistene." I dag kan man knappest tenke en tanke uten å straffes for det. Snart kan man bli straffet for tingene man sier i en privat samtale. Ikke rart man vil seg vekk. De har sin høyde nå, men snart kommer Cæsar.

Mjøden i seg selv

11/15/2020

Jeg planla jo lenge å komme med en oppfølger til min første drikke-podcast. Nå har jeg endelig fått det gjort, og jeg har også fått til å lukke et prosjekt. Viktig, så det ikke blir et stort og blødende sår som tapper åndekraften. Jeg snakker om mitt syn på kunsten og det omkringliggende, med hovedtematikken: "Hva skal til for å lykkes som forfatter?"

Det er selvsagt langt mer som kan sies i dette øymed, men med Voltaire, den beste måten å være kjedelig på er å forsøke å si alt. I disse dager er jeg igjen i ferd med å ta drastiske valg for min kunstkarriere, men grunngivningen for dette skal jeg fremstille skriftlig i de indre sirkler. Alt i alt blir det nok en stund til neste slik drikkeøkt (over mange uker) Det holdt på å gå over stokk og stein fra både begynnelse til slutt.

Nå må jeg fokusere på å komme i gjenge. Rydde huset, legge ting til rette, trene, få en produktiv vinter. Så er tiden der for å legge fokus på skrift.

Hvis neste drikkeøkt ligger frem i tid, ville det logisk nok innebære bruk av det greske Ambrosia. Fra før har jeg vært innom soma (som ikke finnes mer) og nå mjød. Ambroisia er en alkoholholdig nektardrikk. Hvor får man tak i slik? Hvis jeg skulle drikke like mye av det som med mjøden, vil det nok bli veldig dyrt.

Jeg er jo veldig klar over at jeg har svært få seere, nå som jeg har gått under jorden. Men som den narsissistiske klisjeen heter: Dette var noe jeg gjorde for meg selv. Dessuten ... jeg er ingen karismatiker. Min måte å vinne på er å ødelegge din verden gjennom skrift.

Kvinnen som ville være alt

11/15/2020

Denne var interessant. Jeg har jo omtalt denne Lenka før på denne bloggen, da i ærbødige ordelag. Men her viser altså de postmoderne trekantene, firkantene og prikkene seg. Det de representerer er noe jeg misliker sterkt. Antakelig er dette en form for absolutt abstrakt orden i mini-format, som unndrar seg noen større orden og sammenheng (det guddommelige) og som samtidig unndrar seg kaos. Det er et bolverk hvor mennesket gjør seg så smått, feigt og absolutert som mulig, i protest mot verdens beståenhet. Dette er, alt i alt, definisjonen på moderniteten. En trekant er ikke skjønnhet, og en trekant kan ikke stå seg imot gudene eller kreftene av kaos.

Teksten bærer også et tilsvarende modernitetspreg. Hun vil være alt. Stor, liten, stille, brautende, osv. Men dette bryter med Aristoteles kontradiksjonsprinsipp. "En påstand og dens negasjon kan ikke begge være sanne samtidig." Ved å insistere på å være dette, altså alt på en gang, ender hun opp med å bli ingenting. Igjen ser vi moderniteten som en fornektelse av faktisk kjensgjerning, og resultatet av denne fornektelsen - sterilitet.

Kong Sverre, som bygde Zion-høyden i Trondheim (og hva slags navn er det?) ytret følgende beskrivelse av seg selv. "Modig som en løve og mild som et lam." Her er et tilsvarende brudd med kjensgjerningene, og vi forstår hvor moderniteten har sitt opphav fra, nemlig kristendommen, som representerer slavenes protest mot verden. I lengden skulle dette ha en uthulende effekt på oss, mens det naive middelaldermenneske ikke ble påvirket på samme måte.

Man kan gjerne ha overgangen i tilstander, ja, men man er ikke og kan ikke være alt. Det jeg liker med Lenka, er at hun iallfall greier å fremstille en periode eller endog tidsalder gjennom kunst. Hun viser også hvorfor alt sammen bør bli hivd på dynga. Det er på tide at kongene blir løver igjen, og kvinnene skal ikke gå i sånn stripete pysjamas i livshatende svart-hvitt. De skal gå i fargerik bunad med en sølvkrone som har sånne dinglende sølvdråper, som klirrer så fagert når man tar dem bakfra. Og resultatet ... vil ikke ligge under for kontradiksjonsprinsippet.

Hvorfor være på TikTok ...

10/30/2020

... når du kan se på TiK?

I det siste har jeg fulgt med på en dokumentarkanal for andre verdenskrig kalt Tik. Det sier litt om hva en mann kan gjøre, for innholdet er bedre enn det hele studioer, slik som BBC, kan utrette med alle sine ressurser. Det er rett og slett den beste dokumentarserien om krigen jeg noensinne har sett.

Det er mulig detaljer er for idioter, men her er et rikt sett med detaljer kombinert med et helhetsbilde i skarpt overblikk, og da blir det annerledes. Dessuten blir en del myter om krigen avvist. Mye av kildene er jo basert på tyske generaler, som har sitt ry å tenke på, eller ligger under for det mytemakeri som har vært akseptert i generasjoner.

Så langt har jeg sett episodene for Operation Crusader, og jeg er i ferd med å se Stalingrad i disse dager.

Jeg er jo klar over at også dette utgjør en form for eskapisme. I små doser er det antakelig sunt, for realismen og følelsenes skyld. I store doser, ikke helt bra, som med så mye annet. Som Enslaved synger det ... Slag har vært, og slag skal komme ...

Rosacea vant

10/21/2020

Som man vet, har jeg gått på en kraftig kur med antibiotika og Ivermectin for å motvirke den hudsykdommen jeg har, Rosacea. Ifølge vitenskapen var det en 70% sjanse for at jeg skulle få full remisjon. For kort tid har gått siden kuren ennå, men ting tyder på at symptomene vedblir. Selv om jeg har blitt bedre, er jeg altså like langt, for alt vil bare komme tilbake med tiden. Dette skulle tyde på at jeg er en av de verste tilfellene, og det tror jeg på. Jeg orker forøvrig ikke å gå i detaljer om sykdommen og faktorene rundt. Det kunne jeg kanskje laget en innspilning av, eller noe.

Det er synd, fordi jeg føler at tilstanden undergraver min autoritet. Ikke at jeg ønsker å være en leder. Livet har på en ekstremt brutal måte lært meg at jeg ikke egner meg som leder, og at jeg helst bør ha minimalt med mennesker å gjøre. Likevel ønsker jeg å bli tatt på alvor med tanke på mine ideer. Skyggesiden med at jeg ser så hyggelig ut, er at folk ikke behandler meg med respekt. Rosacea får antakelig den skyggen til å vokse større.

Jeg skulle også gjerne hatt litt fremgang i livet. Utført en handling som ga et resultat jeg ønsket meg. Nå kan ting tyde på at jeg aldri vil ha et normalt utseende, det andre mennesker tar for gitt. Dermed lever jeg enda mer bortgjemt enn jeg kanskje burde. Ja, ja, jeg vet ikke mer. Motgang, motgang, motgang ... fremfor alt i kropp, som er det viktigste. Samfunn og stat gir jeg faen i, samt "meningene" til menigmann og kvinne.

Ting tyder på at spådommen rundt Ketu er riktig. Jeg skal oppleve "bereavement" inntil jeg vender meg mot Gud. Saken er at hele mitt vesen retter seg mot frihet, styrke, vold, erotikk, rikdom og seier. Det er disse tingene jeg ønsker meg. Åndelighet? Det er for sveklinger.

Jeg trengte motet til å gå videre, fordi nå er jeg på etterskudd med alt. Får bare sjangle og krabbe på min vei, og se hva som skjer. For å ta en variasjon av Wittgenstein: "Jeg prøvde å utføre en perfekt logisk handling, men endte sjakk matt."

Justeringer for fremtiden

10/17/2020

I den grad jeg har noen lesere i det hele tatt, har de nok merket seg at denne bloggen hovedsaklig har vært en slags åpen dagbok. Hverdagslige problemer, personlige frustrasjoner, antipatier i ulik retning. Greit nok for mennesker med vennlige hensikter. Men da må man tenke på øynene som ser. Som jeg skrev til en venn:

I Norge råder ett ideal. Man skal være en velkontrollert, rasjonell protestant, som kjemper for gode saker, og som avgir et image av suksess på indirekte måter. Alle avvik fra dette betyr at du er sinnssyk og skal forties.

Jeg er meget klar over at jeg ikke er en normal person, og får dette bekreftet gang på gang. Selv når jeg prøver å opptre normalt. Kanskje spesielt da.

Jeg ønsker ikke at normies og protestanter skal ta fra meg muligheter, bare fordi jeg er utenfor den norske normen. Jeg er ikke skyldig i noen store forbrytelser, tross alt.

Det nok en liten ting, men jeg har nå fjernet navnet mitt fra denne siden. På den måten slipper jeg kanskje i lengden at normies googler navnet mitt, og tar fra meg muligheter med tanke på manus og karriere.

Ingwaz er her

10/16/2020

Som man vet, ble jeg på et tidspunkt forfulgt av en rekke svært onde "mennesker." Dette kunne jeg si mye om, men må la det være. Konsekvensen ble at jeg at jeg la ned min gamle youtube-kanal "Lysalv" med 200 abonnenter, så uslingene ikke kunne saumfare den med lupe for å finne materiale de kunne bruke mot meg.

I den siste tid vurderte jeg å gjenopplive kanalen, og bare poste svært offisielle videoer der. Samtidig har jeg hatt en hemmelig kanal, hvor jeg har hatt mitt hovedsakelige liv og virke i kunstnerisk kaos.

Ved ettertanke tror jeg at det best å la det døde være det døde, og heller gå videre med livet og en ny og sterkere form. Jeg beklager at jeg må være så vinglete i saken. På mange måter fremstår jeg nok som like ustadig som en humørsyk kvinne. På den andre side der igjen, er dette et viktig valg som skal gjelde for den kommende fremtid.

Det lave pakket har ingen grunn til å forfølge meg akkurat nå, siden jeg heldigvis ikke lenger er i deres livssfære. Men la oss si at jeg skulle gjøre noe offisielt, kunstnerisk og kontroversielt. Da kan man ikke se bort ifra at de begynner å saumfare mine depresjonsvideoer og selvmordsvideoer for å finne ting de kan bruke mot meg. Det er en mulighet, men det får være. Jeg vet hvem jeg er, og mine venner vet hvem jeg er. Det er alt som skal få bety noe.

Den nye kanalen finner du her:
www.youtube.com/channel/UCfJrBsF4PzU2fRGMDKRDgfg/playlists

Remnanten av dem gamle kanalen finner du her:
www.youtube.com/c/Lysalv/about

Som alltid underkaster jeg meg Frøyas yndige hånd, og måtte gudene forbanne mine fiender.

En prins er død

10/11/2020

Nå, på denne dato, 11.10.2020, har jeg skiftet passord på min konto på freak forum til noe uforståelig. Det går ellers ikke an å slette sin konto der. Min bruker der, Sanjar, som betyr prins på persisk, er herved død.

Det er mange betraktninger for hvorfor jeg måtte ta det valget. Jeg følte ikke at jeg ble godt behandlet på stedet. Jeg ble rett og slett ikke forstått av arbeiderne og kjøpmennene (folk som forholder seg til verden som materiell entitet kun) som utgjør den massive overvekt av medlemsmassen. Slik har det vært hele livet, og responsen fra arbeiderhold har gjerne vært forakt eller brutalisering. I tillegg er det en kjensgjerning at de mindreverdige sinn i disse dager er infisert med SJW-ideologi, og med det drev de muligens med angiveri og annen spionasje. Jeg ble rett og slett uvel av å lese noen av trådene der inne, gitt den korrektheten man nærmest kan krysse av på en sjekkliste. Jeg har forøvrig mistet troen på at man kan forandre mennesker, eller overhodet vinne frem via diskusjoner. Makt og status er det hunden og mennesket forstår, og noe annet forstår den vulgære fremtoning ikke. Kun den mann som er nærmest enn engel eller gud kan lytte til lindrende sannhet.

Det er vel nærmest tradisjon å lage en avskjedstråd når man drar fra stedet, men jeg ønsker meg minst mulig dramatikk. Jeg ønsker ikke at feil type menneske skal følge meg til stedene der jeg, livet og kunsten er.

Om jeg trenger råd for narkotiabruk og lignende, kan det hende jeg lager en throwaway-konto. Utover det vil jeg sky stedet. Prinsen er død. Du kan endog si at jeg har drept en prins. Det som skal ta hans plass, er en konge. Han må fødes, eller dø.

Ved ettertanke heter jeg fortsatt Sanjar på kvinneguiden, men det er greit. For kvinner (i visse sammenhenger) kan jeg godt være en liten prinsling.

Schizofreni og kunsten

10/10/2020

For en tid tilbake ble jeg kjent med materialet til en som kaller seg carenevo, og finner både musikk og konsept fascinerende. Selv om det blir, skal vi si, for mye enkelte ganger. En interessant tanke fra det hold er: Delen er større en helheten. Slik kan det være ... dersom man stokker kortene noen ganger. Delen er jo helheten, og helheten er utgjort av små punkter.

Jeg vet med sikkerhet at personvedkommende bak er schizofren, og har vært innlagt for tilstanden. Vedkommende har vært åpen om dette. Jeg baktaler sjelden, ihvertfall forsøker jeg å la være å baktale, da dette fornærmer meg selv. I alle tilfeller ... vedkommende hevder selv at schizofreni er den tilstanden som ligger bakut for hans kunst og tanke. Han understøttes av en viss Jan-Magne Sørensen i en organisasjon som heter Hvite ørn, som retter seg mot psykisk helse. Der hevdes det at schizofreni er en gave, nærmest et nytt trinn i evolusjonen.

Jeg tror dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er svært menneskelig å forsøke å finne mening, spesielt der ingen mening er eller kan være. Med en såpass smertefull tilstand ... da er motivasjonen stor for at det skal være en hensikt tilstede. Jeg har også fulgt foredrag om schizofreni, som viser til at denne type schizofreni-positivisme stammer fra 60-tallet. Der har man fremdyrket visse kunstnere med schizofreni, og hevdet av de fikk sine visjoner og gaver på grunn av tilstanden. Dette er feil, mener man. Kunstgavene kom på tross av, ikke på grunn av schizofreni, som utelukkende er en tragisk tilstand. Også interessant ... schizofreni skyldes for mye dopamin i deler av hjernen. Parkinson-pasienter, som har sin sykdom pga lite dopamin, utvikler schizofreni-symptomer når de får medisiner som skaper en overflod av dopamin. På motsatt hold, pasienter som får medisiner mot schizofreni og som får dempet sitt dopaminnivå, utvikler parkinson-symptomer.

Jeg stiller meg midt i mellom disse standpunktene. Det ville være å gå for langt å hevde at en altomfattende tilstand ikke skulle ha noe med en person å gjøre og de tingene han utretter. Kunsten til carenevo er på mange måter farget av hans schizofrenitilstand, der allting blir sammenblandet. Autisme er ifølge Dutton motsatt. Med autisme blir verden puttet i strikte kategorier. For å ta det litt langt ... autisme kan på den måten sies å være utpreget mannlig, mens schizofreni, med sammenblanding av tenkning, følelse og sansing, blir kvinnelig ... Samtidig har nok de vitenskapelige naysayers et poeng i at tilstanden er vond/vanskelig/tragisk, og at kanskje noe av prestasjonene eksisterer på siden av det vi må se som en sykdom. Hvis en mann skader foten, kan vi ikke si at hans prestasjoner skyldes en skadet fot. Så for meg ... er det noe imellom.

La oss tenke videre. Hvis kvinner er lykkelige, blir de grunnet dopamin enda galere enn de allerede er. På motsatt hold, en mann skal være ulykkelig, for da lager han ordnede kategorier ...

Min egen tenkning blander momenter fra både autisme og schizofreni. Det første er min grunntilstand, det andre kan jeg oppnå ved drømmerier eller ved å gjøre ... andre ting. Tilsammen er dette potent i kunstnerisk sammenheng. Sykdom(mer) eller ei ... For kunstnen må vi evig vike.

L Y S A L V er tilbake

10/9/2020

Man vil registrere at kanalen lysalv er tilbake. Den finner du her: www.youtube.com/c/Lysalv

Som man vet tok jeg ned kanalen etter å ha blitt forfulgt på de verste måter av en kombinasjon av venstreradikalere og bygdedyr. Jeg har bare forakt til overs for de sveklingene. På den måten kan jeg ikke la dem få diktere meg. Jeg vil heller ikke ha materiale liggende ute som lavtstående mennesker kan bruke mot meg.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg vil gjøre det. Kanskje kan jeg spørre mine bro's om råd i saken. Tanken nå er å kun ha svært offisielle videoer liggende ute på Lysalv, uten muligheten for hverken likes eller kommentarer. Jeg er heller ikke interessert i meningene til "mennesker" i 100-IQ sjiktet, eller meningene til moralister og arbeidere. Samtidig har jeg en annen kanal der jeg legger ut mer personlige videoer. Tanken har slått meg at dette er en forledelse, og at jeg egentlig burde samle alt på ett sted. Da lar jeg det som er dødt være dødt, og våger å stå for det jeg driver med, også i offentlighet. Men for nå ... lever det som var dødt, og lysalv er tilbake. Det som er fordelen nå er at jeg kan lage ting også normies kan se, uten at de får sjansen til sine feige apestreker.

Med andre nyheter er jeg tilbake på facebook, der jeg hovedsaklig er aktiv på en privat gruppe med en ansmaling mennesker som A) Har snevet av mot B) Har snevet av intelligens, noe som er alt jeg krever. Saken er at jeg for lenge har levd i sosial isolasjon. Facebook er en sosial krykke i så måte, men det er fortsatt noe. Slik det er, gir det meg det jeg behøver. Jeg får muligheten til litt interaksjon, og med det får jeg motet og styrken til å gå videre.

Se gjerne min Frøya-video på Lysalv. Kanskje blir det neste noe til krigsguden. Jeg er ikke bare sappy heller.

Edit: Kanalen i bruk heter nå Ingwaz.

Jeg er fortsatt sur for diverse skader og djevelskap, men det er intet nytt. Slik har det antakelig vært så lenge jeg har levd.

Gruppeseleksjon

9/28/2020

Svært interessant. Men som noen sa i kommentarfeltet, kristendommen synes å være en tikkende bombe. Det er funksjon inntil dysfunksjon. Det jeg tenker er at gruppelojalitet må ha et feste i alle festers forankringspunkt, altså jorden. Universalisme fører til denne uthulningen.

Siste sjanse for huden

9/25/2020

Da tar jeg til med medisinering mot min hudtilstand, rosacea, og skal være på relativt tunge medisiner i over to uker. Kunne sagt mangt og meget om saken og tilstanden, men må la det være. Verst er at jeg får svært mørke tanker om mitt opphav, min bakgrunn og genetikk. Kanskje kunne dette vært unngått, og hunder som har noe lignende, skabb pga demodex, anbefales å ikke avle videre ...

Bunnlinjen er: Fungerer det ikke nå, vil det ikke fungere. Teknisk sett er det nå en 70% sjanse for at jeg får full remisjon, i følge den research jeg har gjort. Fra før har jeg misset ut en kur som ga meg 40% sjanse på remisjon. Dette er en tilstand som er svært lite forstått. Hovedsakelig fordi legestanden er noen molboer. Jeg har utspilt mine muligheter etter dette.

Sigurd Wongraven uttalte etter å ha fått hjernekreft at vi alle har fått våre kort i livet. Det er nok sant. Det er også sant at han er millionær og en vellykket kunstner. Det minste man kan kreve av en slik mann er at han avler barn ... På tilsvarende vis, jeg har også fått mine kort. Ved å ta denne kuren, spiller jeg kortene best mulig. Så får man se hva som er i vente.

Blondineriet fortsetter

9/17/2020

Det er nok min skjebne å oppdage gårsdagens gudinner. Og når sant skal sies, er jeg veldig, veldig svak for blondiner. Hun her inngår temmelig høyt på mitt personlige blondine-hierarki. Liker hennes uttrykksfullhet. Dette er den forhenværende Baby spice. Tror virkelig jeg foretrekker den voksne utgaven.

Hjortedreper

9/16/2020

Denne ultra-geniale filmen så jeg første gangen som 6-åring, og den må ha formet mitt barnesinn på utallige måter. Husker nesten hvert eneste bilde, uttalelse og indianer-skrik, samt den dramatiske musikken.

Dette var fra tiden da barn fikk innprentet noe annet enn sinnssyke verdier. Nå er alt dette glemt, og kommer til å forbli glemt til den andre siden av sivilisasjonsfallet. Det forutsetter at noe blir igjen. En sivilisasjon mister sitt minne når den dør.

Dette er forgjengeren. Den er ikke like bra. Av og til må man få prøvet sitt håndtverk før man kommer ut med et svært godt resultat. Det minner meg om tilstanden i bokbransjen i dag. De ikke-korrekte må være superperfekte for å bli utgitt. De korrekte blir tilgitt sine feilgrep og får utgitt selv diktsamlinger fra ungdomsskolen. De kan dermed gå videre med sin utvikling. Desto viktigere, altså, å lære å kunne gi slipp.

Ødelagt grøde og den fryktelige syklus

9/8/2020

Jeg har lenge forsøkt å dyrke reddiker, som er en av de enkleste vekster du kan dyrke. Her er resultatet: Først ble alt sammen tatt av tyvunger. Jeg kunne ikke ha et blad som vokste opp, uten at det ble stjålet. Fint. Jeg plasserte en jordkasse på et avsidesliggende steinbrudd. Da jeg skulle hente opplegget etter å ha flyttet, var det en bonde som hadde fjernet kassen. Så forsøkte jeg igjen. Denne gangen har jeg bygget jordkassene utav trepaller og planker istedet for papp. Nå ble alt rasert av katter. Etter mye research fant jeg noe sånn pellets som funker mot dem. I det siste har alt blitt rasert av en lokal hund, som graver opp alt sammen og gjør fra seg i beddet. Alternativet er nå å finne en måte å heve alt fra bakken, eller bygge et nett rundt kassene.

Hvorfor er dette viktig? Andre mennesker får lov til å dyrke reddiker, og de får lov til å ha et resultat. Dette uten å måtte ty til ekstrem innsats, og uten å måtte møte ekstrem motgang. Til forskjell får ikke jeg lov til å utføre handlinger, uten å bli fratatt alt sammen. Og dette på toppen av alle andre av mine problemer. Hver gang jeg forsøker å gjøre noe, dukker en ny type ondskap opp.

Utover det. Litt kryptisk, men jeg har forstått noe av den fryktelige syklusen jeg befinner meg i. Mine kompensasjoner/demoniseringer gjør at jeg blir nær bevisstløs, og så kompenserer jeg med koffein og energidrikker. Siden april har det vært ekstremt, og det var også perioden jeg jobbet med et manus. Det går utover tennene. Og nå ... greier jeg ikke gjøre noe. Ikke noe. Det nytter ikke hva jeg gjør. Jeg kan trene, jeg kan rydde, jeg kan holde meg unna koffein og andre tilbøyeligheter. Alltid blir jeg innhentet. I tillegg er det tinnitus, som tok fra meg alle mine styrker som introvert, muligheten til å hvile og så eksplodere i handling, samt mine største gleder i livet ... stillhet, det å lese, og det å høre på musikk. Mitt intellektuelle potensiale er amputert på grunn av dette. Ansiktet mitt er ramponert av rosacea, så det sender meg til bunnen i muligheten til å vinne frem i karismatiske øymed osv.

Mitt liv er en forfeilelse, og det kan være over. Det er ikke mulig å møte så mye motgang, uten at det er over. Lenge har jeg hatt denne tanken: Jeg ønsker å bli født påny. Hadde jeg bare kunnet starte livet pånytt, under andre omstendigheter. Jeg skulle ønske alt var annerledes.

Det er ingenting her jeg kan bruke. Jeg har vært fryktelig sliten fryktelig lenge, og hver gang jeg utøver en handling, mister jeg alt. Jeg er allerede amputert og ved siden av livet, en forkrøplet skygge av det jeg skulle ha vært, fordi et uhyre tok fra meg alt sammen. Jeg ser ikke noen vei ut.

Mitt håp nå er å kunne stabilisere ting nok til å kunne utøve en handling, så jeg kan ha et resultat ... og så, bruke dette resultatet og få en effekt. Men jeg deltar ikke velvillig mer. Burde ha blitt behandlet bedre. Jeg husker noe jeg leste et sted i et eller annet Edda-dikt. En kvinne forsøker å drukne seg, med grunngivelsen "Vred på Norner." Det er en av få ting jeg er istand til å gjenkjenne og si meg enig i. Jeg er vred på nornene.

Tinyupload avsluttes

9/6/2020

Jeg har pleid å bruke klienten Tinyupload for noen av verkene mine på denne siden. Dette av flere grunner. Dokumenter blir ikke søkbar via google på den måten, en fordel dersom jeg skulle skrive noe suspekt opplegg. Tinupload har en nedlastingsteller, så jeg kan holde oversikt over hvor mye jeg leses (Dette er antakelig noe jeg er litt for opptatt av.) Dessuten har weebly en filgrense på 10 mb, og journalen Sol invictus er nær dobbelt den størrelsen.

I det siste har jeg oppdaget at Tinyupload ikke fungerer, ihvertfall ikke for å laste opp nye filer. Det blir et godt påskudd til å gjøre noe jeg lenge har tenkt, nemlig å få alt sammen av verker opp på denne siden. Jeg mister nedlastingstelleren (takk weebly), men det handler egentlig bare om mitt eget ego. Sol invictus har jeg splittet i to dokumenter. Det må brukes en file-merger eller du må kontakte meg for å få journalen i ett dokument. Fordelen er at alt jeg har skrevet nå blir tilgjengelig via google-søk. Hvor mange i dette landet er det som legger ut hele romaner og journaler online? Ikke mange.

Dette blir en måte å eviggjøre siden på. Dessverre kan jeg bare betale for å ha siden oppe for fem år av gangen. Skulle gjerne valgt hundre. Ja, ja.

Så var det å få til mer. Først må jeg kjempe meg ut av denne håpløsheten. Det har vært for mange knuste drømmer.

Lolitapillen

9/5/2020

Så var det tid for den daglige dosen med morfin. Dette var nær dødelig dose.

Avgrunnen nærmer seg.

Den som planter et frø

9/3/2020

Jeg er i ferd med å plante et frø i disse dager. De som kjenner meg vet hva det dreier seg om. Mer vil jeg ikke si, med tanke på angivere osv.

Uansett hvor gode forberedelser man har gjort, innebærer det å så et element av håp. Man gjorde det man kunne, og så rulles terningen et eller annet sted i det usette. Jeg er forberedt på å skuffes. Likevel kunne jeg inderlig trenge en seier, fordi det har vært så få av dem, og så mange ulykker, forfølgelser, kvestelser og arr. Etter dette har jeg ikke så mye mer å gi.

Grunnen til at jeg bruker så mye videolinker istedet for bilder, er fordi jeg tror weebly har en grense på 500 mb eller noe. Hva kan være en god video for anledningen? Det må bli denne av Manowar nedenfor.

Jeg er her for å vinne. Derfor er jeg her. Det finnes ingen annen grunn.

Author

Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

Categories