TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary+Wordsense+Definify
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Artikler >
      • Forfatterkarrieren er over
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
      • En matematikers bekjennelser (2010)
    • Dikt >
      • Hyllest til guder >
        • La oss ta deg
        • Indra (Gjendiktning)
        • Irpa og Torgerd Hølgebrud >
          • Irpa and Torgerd Hølgebrud
          • Interessant å se
        • Eos >
          • vakker tekst, Lysalv
        • Mithras
        • Åsa-Tor
        • Sol invictus
        • Alvespråk
        • Tempelet i Uppsala >
          • The Temple at Uppsala
        • Volund smed >
          • Volund the Smith
        • Fortuna
        • Kentauren Kheiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Øvrige >
        • Bare de renblodede
        • Vis natten i springende fargedrakt >
          • Show the Night in Leaping Colour Dress
        • Åpne hva som er skjult >
          • Open What is Hidden
        • Rør du ikke klinken >
          • Do not touch the handle
        • Sommerfuglen som drikker blod
        • For mye
        • Den felte dom
        • Hun som skulle elske
        • Til Milo
        • Til den tause gud
        • Brødreskaren
        • Lysalvspråk >
          • Light Elf Tongue
        • Lysalvs undergang >
          • Antenne bøyd
        • Poetens straff
        • Hardeste kamp
        • Til de sterke
        • Gulltråden
        • Til den blodige kriger >
          • Dette er din smie
        • Kaotisk nøytral (gjendiktning)
        • Ta det bort
        • Den fryktelige galge >
          • Du skriver klangbevisst
        • Jeg som er motsatt
        • Lytt, du unge
        • Vintergrønn
        • Avgrunnsdanseren
        • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
        • Da lyset var mykt
        • Spør herberget
        • Grusomme blomst
      • Infernoskrifter >
        • Mørkesti >
          • Reaksjoner
        • Ja til krig
        • Valkyrjekvad
        • En guddommelig samtale
      • Eldre dikt >
        • Natten synger ...
        • Det hvite skrømt
        • Stemmer fra de falne tårn
        • Tank Commander 1943
        • Spitfire
        • Bønn til materien
        • Slange
        • Våpen
        • Eg veit eit hi
        • I et nakent land
        • Garm's Tale ...
        • I woke
        • Slangens røst (gjendiktning)
        • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Video >
      • Konseptvideoer
      • Diktsamlinger
      • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Mitt nye oppsett

2/8/2023

0 Comments

 
Kanskje trivielt for praktikerne blant oss, de som uansett lever logiske og saklige liv. For meg av det av største viktighet. Jeg har endelig fått opp min nye stereo med allting dertilhørende. Mottok øretelefonene idag, og fikk montert pulten på hvis vegne jeg måtte vente i over ti dager for å motta en bitteliten og stort sett unødvendig del, sånne klistreputer på innsiden. På mine mest neurotiske dager ville monteringen brakt nerveanfall bare ting var skjevt med et halvt nanoatom. Nå har jeg et mer avslappet forhold til det hele. Jeg måtte lete lenge for å finne en pult som passet. Folk på møbelforretninger forstod ikke hva jeg mente, og ville ikke engang selge meg utstillingsobjektet som fungerte. Men Ikea hadde det, noe som steroen kunne stå på mens maskinen er under.
Picture
Som man kan se bruker jeg ikke hullet som klasen med ledninger er meningen til å gå igjennom. Det faller inn under begrepet jeg kaller snederi. For snedige og praktiske løsninger virker mot sin hensikt for meg. Jeg trenger det ekstremt enkle og fungerende, ingenting annet. En AK-47 med magasinene i lomma på en feltjakke, ikke en Scar med magasinene teipet sammen. Det enkle er det beste for de enkle. I henhold til motsetningens lov må jeg være ekstremt enkel og simpel i den ytre verden, siden mitt sjeleliv er så rikt, komplisert, vanskelig og selvmotstridende. Praktiske stener på byrden fører til nervekollaps.

Stereoen er en Yamaha A-S501 til 6000 kroner.

Øretelefonene er noen Beyerdynamic DT 990 Pro 250 til 1500 kroner.

Ikeapulten kostet 1000 kroner.

Hele sulamitten ble altså kostende meg 8500 kroner. Men det kommer til å vare meg lenge. Fra før av har jeg beskyttet mitt datautstyr med et spenningsvern, i fall globalistene skulle slå strømmen av og på for mye.

Stereoanlagget er visstnok et ungdomsanlegg, men fungerer som en kan vente. Det er ganske kraftig, med 120 watt. Tror høytallerne mine tåler 140 watt, så det passer ganske godt.

Øretelefonene kan ikke brukes på vanlige bærbarer, da 250 designasjonen står for OHM. Det har kun en sånn stor-jack inngang, ingen mini-jack. Fordelen er at lyden nå er virkelig god. Jeg ble positivt overrasket over hvor gode putene var å ha på, hvor lette de var, og lydkvaliteten. De har ingen innkapsling eller lyddemping, noe som visstnok skal øke romfølelsen. Det er en verden av forskjell på disse og den gamle plastikken med plastikklyd jeg brukte. Disse er laget for lange sesjoner i et studio, for studioarbeid, noe som insidensielt sett er det jeg driver med, når jeg, eh, ikke driver med noe annet.

Noe av det første jeg oppdaget er at mitt viktige verk "Nordeo" har en lyd-glitch i begynnelsen, gitt mine nå nye og gode øretelefoner. Denne glitchen finnes ikke i originalfilene, men er konsistente både i den norske og engelske versjonen. Gudene fraholder oss fra perfeksjon.

Jeg kunne lekt litt med settings og lignende. Per nå orker jeg ikke, og vil bare nyte den gode lyden i sin rene drakt. Kommer nok til å ha mange musikkøkter i tiden fremover. Det er nesten så man blir fristet til å åpne en flaske igjen, men det vil kreve visse avveininger og ikke minst, løfter til meg selv.

0 Comments

Beskjed fra gudeverdenen

2/7/2023

0 Comments

 
Jau, fikk denne beskjeden fra gudeverdenen.

Ace of Wands
In the Past position

A card in the left position indicates what has happened to affect your question in the past.

Meaning: Inspiration. Rising to a challenge. Breakthrough in thinking. Self-reliance, spiritual strength, and confidence. Conviction and faith in vision or path. Reason reigning over impulse. Ideas empowered by desire. Creative heights and achievement. Quick thinking, humour, and balance. Revelations and transcendent thoughts. Fruitful plans and far-reaching ideas. Empathy and understanding. Marriage and fertility.

The Wheel of Fortune
In the Present position

A card in the middle position indicates what is affecting your question at this time.

Meaning: Surprise. Change of fortune. Unexpected turn of events. Good luck. Progression. Windfall. Measurable time or natural cycle. Upturn of the wheel. Improvement. After struggles, obstacles give way and plans engage. Breakthrough and movement. Blind fortune. Chance. Moods of fate. Surmounting difficulties. Relief from another's oppression. The Wheel of Fortune can herald random change neither sought nor deserved, reminding us that fate sometimes rewards the unworthy while denying those deserving of luck. The card also carries a warning to the vain and fame seekers, in that what went up must come down, and at times depicts the figure atop the wheel with the ears of an ass. The wheel can represent a natural shift of circumstance or phase in life, such as the change from adolescent to adult, adult to middle age, etc.

The Chariot
In the Future position

A card in the right position indicates your questions future.

Meaning: Triumph. Victory parade. Success of a multifaceted endeavour. Leadership, competence, and maturity. Conquest. An evolved personality. Courage. Being centered and secure. Moral, ethical progress and conduct. A high-minded, honourable approach to life. Balance, integration. Harmony of opposite tensions. Equilibrium. Reconciling opposing forces or views. Uniting right and left brain functions. Control over inner conflicts. Harnessing wild energies. Life unfolding at an accelerated pace, yet maintaining direction. Finding one¹s stride. Enjoying the thrill and ride of life. Engaging an ambition or dream. Achievement. High energy. Promotion, honours, and reward. Overcoming opposition. May indicate a rescue, as in the arrival of the cavalry.
0 Comments

Kampen mot frykt

2/6/2023

0 Comments

 
Through every generation of the human race there has been a constant war, a war with fear. Those who have the courage to conquer fear are made free and those who are conquered by it are made to suffer until they have the courage to defeat it, or death takes them.
- Alexander the Great


Det er vanskelig å forstå seg selv, så jeg har et konfliktfylt forhold til min egen frykt. Men saken har vært oppe i diskusjoner i det siste. Gjennom det har jeg kommet frem til at det er to ulike former for frykt.

Den ene er kvinnelig og er knyttet til tilhørighet, trygghet og flokk.

Den andre er mannlig og er knyttet til vold, autoritet og lov.

Som kjent har mennesker flest et større fysisk mot enn sosialt mot. En engelskmann under første verdenskrig ville heller marsjere mot et maskingeværrede fremfor å være uenig med sine peers som motstander av krigen. På den måten har de fleste menn en kvinnelig form for frykt, fordi det er den kvinnelige frykten som får virke og tale. Hitler og nazistene hadde rett. Folket er et kvinne, og for å få henne behøver hun å voldtas. Likeså med menns hengivenhet. Det er et tight mannskap der matrosene innledningsvis blir tatt i rumpa av kapteinen. Jo slakere rumpehull, jo strammere disiplinen.

En kvinne som opererer under frykt og stress vil bli tyrannisk og autoritær, og søke å gripe kontrollen. En kvinne retter seg altså mot den mannlige form for frykt ved å bli mannlig selv. Som det heter seg, en kvinne bør føle seg trygg nok til å være submissiv, og stole på at mennene i sitt liv får tingene gjort, uten at hun behøver å detaljkontrollere alt. Den verste form for skadet kvinne er en marxist.

En annen måte å begrepsfortolke dette, er at en mann i smerte blir dionysisk og undertrykker sin smerte gjennom rus. En kvinne i smerte blir apollinsk for å sørge for at det aldri skjer igjen.

Med det vil jeg introdusere to arketyper som kan eller ikke kan være basert på virkelige størrelser. Den første kan vi kalle "familieharmonikeren." Denne har en visshet om at vaksinene er steriliserende og livsforkortende. Hans kone og døtre er hjernevasket av statspropaganda og er derfor vaksinetilhengere. Han forsøker ikke å redde dem, men tar vaksinen selv under argumentet "Det er ikke så farlig hva som skjer med denne gamle skrotten." En ting er at han ikke forsøkte å redde seg selv, men han gjorde heller ikke noe forsøk på å redde kvinnene i sitt liv.

Denne morbide oppførselen, som med rette kan sies å være en form for den vestlige mann som genskadet tamdyr, kan bare beskrives som en kvinnelig form for frykt som menn tenderer mot, idet vi alltid rommer og retter oss mot vår egen motsetning. Han er modig nok til å utslette seg selv fysisk med vaksinen, men dette er fordi han ikke er modig nok til å motsi sin kone. Engelskmannen som marsjerer mot maskingeværet samtidig som han er krigsmotstander har her vist seg atter.

En annen arketyp kan vi kalle for "gjerdesitteren." Denne har også tatt vaksinen, men påstår at han aldri ville ha gjort så dersom han hadde noen form for visshet om at den kunne være skadelig. Man får anta at det samme ville gjelde om han skulle redde noen i sin nære krets. Vissheten om at vaksinen er skadelig vil være nok. Problemet her er at denne vissheten kommer aldri, fordi man logisk sett aldri kan utvikle et endelig bevis. Samme hvor høyt dødsprosenten stiger, myndighetene lyver eller motargumentene bringes til bords, vil ingenting være nok til å ta dette endelige standpunkt.

Man krever her en mannlig autoritet som man ikke har adgang til selv, grunnet manglende selvsikkerhet. Denne form for gjerdesitting, som etterspør en mannlig form for apollinsk erkjennelse, er essensielt kvinnelig i sitt utgangspunkt. Mannen opererer her og tenker som en kvinne, og beror på en eksternalisert og mannlig autoritet. Først når denne autoriteten har etablert seg selv, vil man underkaste seg og si at: "ja, dette mente jeg også fra første stund." Menn som er kunstnere kan antakelig ofte være på denne måten.

Dessverre fører begge tilfeller av frykttankegang til tragedie. En mann skal søke til kjernen i seg selv og være trygg på sine vurderinger, sine valg, uavhengig av på forhånd etablerte autoriteter. En mann skal heller ikke undertrykke sin smerte gjennom rus, eller være redd for å skape disharmoni, bare han hever stemmen.

Som Aeschylus sier det: "Frykt har sin plass ved hjertets kontroller." Bygdebølla kan tross alt slå på deg hjerneskade. Men man bør ikke la seg dominere av frykt. Resultatet er tragedie. Dette vet jeg meget godt, fordi jeg har vært dominert av ulike typer frykt. Det er frykten for å skape ubehag i min familie (kvinnelig) og det er frykten for å ta en risiko (mannlig).

På mange måter har jeg nå overvunnet mange av mine største frykter, for jeg hevet endelig stemmen og slo ned på min indre kvinne og Dionysos, som kompenserte for min manglende ivaretakelse av genuine følelser og ekte klagemål gjennom rus. Dermed har jeg som mann blitt større og sterkere, fordi dette er mannens kvinnelige anrettelse som endelig blir korrigert.

Men jeg vet at det er noe frykt som vedblir. Hvilken da? Jo, det er frykten mot å skuffe noen (kvinnelig - fordi man er mandig) Rent spesifikt å skuffe min bror og hans verdier, dersom jeg tar et valg basert på mine ekte følelser. Dette er som sagt en mannlig frykt fra et mannlig utgangspunkt.

Hva er det jeg nå frykter fra et kvinnelig utgangspunkt? Jeg vil ikke si at jeg frykter vold så mye, eller hvislende knyttneveslag, da dette egentlig ikke er aktuelt. Nei, jeg frykter som indre kvinne å engang sette meg i en posisjon hvor jeg er i risiko, da i en ekte fysisk verden. Hvorfor frykter jeg det så mye? Som sagt, frykt har sin plass ved hjertets kontroller, og mitt engasjement i en ekte fysisk livsverden, med ekte konsekvenser og ekte ting som stod på spill, endte i tragedie. For mange av mine terningkast endte tapende ut.

Følgende Alexander den stores bud må jeg bekjempe disse formene for frykt. Jeg må handle i henhold til følelse og motsi min bror som mann, ikke undertrykke meg selv gjennom kvinnefeighet og Dionysos.

Jeg må også som indre (artist?) og kvinne sette meg i en posisjon av ekte risiko i en ekte livsverden igjen, til punktet at jeg kanskje kan få en nesestyver. Det ville kunne forøke min selvtillit, når jeg kanskje kan få gleden av å se min motstander ligge blødende igjen på bakken. Rent spesifikt tenker jeg at jeg kanskje bør ta en sydentur, for ikke å si snydentur.

Som Alexander den store sa det:
Each moment free from fear makes a man immortal.

Det er her min udødelighet ligger, og all min styrke og min kraft. Jeg har nektet meg selv dette for lenge. Men det er mitt, og jeg skal ha det. Til helvete med denne frykten. Jeg lot den dominere meg som mann i 25 år, til punktet at jeg nesten ikke kan tale mot "Gjerdesitteren" og "Familieharmonikeren." Men nå vet jeg bedre. Jeg har smakt friheten og brer mine fargevinge så. Ingen kan gjøre akkurat min vingeflukt.

En av mine styrker ligger i å ha mange planer ulmende i mørket, og så handle plutselig. Med det har jeg og kan jeg slakte min familie, og med det kan jeg vinne i verden. Forvent de uventende ting, som at den undertrykte bryter sine lenker og gjør seg fri. Velsignede Alexander hadde evig rett.


0 Comments

Hvem er lysalv?

2/6/2023

2 Comments

 
Jeg forklarer min bakgrunn som anarkist, normbryter og provokatør i en kunstnerisk kontekst. Dette er trekk som alltid har vært der, men som jeg i den senere tid har valgt å rendyrke, spesielt ved å inkludere Eros-elementet i de sedvanlige utslag av galskap. Ikke for det. Ares-elementet var nok til å forfølges i alle ledd og geledd fra år 2017 av. Saken er at jeg er dypt fascinert av det antisosiale i form av både personer og kunstuttrykk, fordi jeg er dypt antisosial selv, til punktet at jeg neste ikke er istand til å oppfatte sosial skam. Den delen av hjernen mangler jeg, sjø. Med tanke på pandemien har dette bare blitt et mer fornuftig standpunkt. Mennesker er morbide dyr som gjør hva som helst bare det pålegges fra flokk og autoritet. Som jokeren kan jeg si at jeg forsøker å vise mennesker hvor syke og vanvittige verdiene deres egentlig er. I det store og hele et uttrykk for feighet og manglende egenbærenhet, det store: "Jeg vil."

Siden det er snakk om livet mitt har tilkjennegivelsen allerede høstet sin grad av dramatikk, iallfall det jeg oppfatter som dramatikk. Jeg åpner for muligheten at jeg tar feil, men det tror jeg ikke. Visse av mine mer provokative fremlegg på den engelske lysalvkanalen medførte at jeg ble avvennet av Cahlen, den kaotisk gode helgenen. Man kan skjønne grunnen. Med fremstillingen av slibrig seksualitet (alt som er spennende må være litt slibrig) og fremvisningen av viljen til å såre/krenke/skade, bryter jeg med hans grunnverdier. Cahlen mener jo at ingen handling er gyldig med mindre man har blitt gitt eksplisitt tillatelse og begge parter har underskrevet en kontrakt om saken, det være seg i et jobbforhold eller i en seksuell relasjon. Men sånn fungerte verden aldri. Godheten og de gode er for en kaotisk nøytral en form for ekstrem naivitet, trygghetssøken og selv-gratulasjon. Man benekter virkeligheten og mener seg selv bedre. Det var aldri sånn at en stein blir karmisk straffet for å knuse andre steiner. Det har aldri forekommet i verden. Når det er sagt er jeg heller ikke en av de radikale egoistene. Når jeg sårer noen er det egentlig bare et utslag av collateral damage, med mindre jeg med vilje skulle kaste dem utfor et stup, selvsagt, he he.

Forskjellen i verdigrunnlag får naturlig nok utslag. Som jeg snakker om i videoen: La oss si at en forfatter skriver at han hater sin svake lillebror, og at en kvinnelig forfatterinne blir kjempeprovosert av dette. Da handler det ikke om det abstrakte scenarioet i seg selv, fordi man ville tålt fremstillingen av de verste depraviteter fra sine egne. Det handler om en forskjell i verdier. Svakhetsforakt mot et slags sosialistisk sinnelag, ikke sant, noe hin kvinneforfatter korrekt oppfattet. Likeledes oppfattet Cahlen på en korrekt måte forskjellen mellom meg og han. Jeg har ikke underskrevet kontrakter på noe som helst, og jeg er villig til å såre noen og enhver. Jeg går bare ikke inn for det, som de radikale egoistene gjør. Med det kan jeg sitere en film eller noe. "Good. Fuck him." Det er svært få i denne verden jeg trenger godkjennelse fra. Når det er sagt skal jeg fortsatt stille Cahlen mitt spørsmål om meditasjon. Han trenger bare ikke vite at jeg er den lysende alv. Akkurat nå kan jeg ikke stille spørsmålet, for jeg har ikke penger. En ussel lønnssjekk kommer om noen få dager.

Siden det er snakk om livet mitt har jeg allerede fått en uventet alliansepartner. Jarlen sjøl har nemlig godkjent og delt videoene mine, inkludert ekstrempornoen. Det må jeg si overrasker selv meg. Man skulle tro det var for risikabelt. Men jeg og han har samme overseksualiserte natur, det har jeg som visuell asperger forlengst oppfattet gjennom fysiologien. Som meg har han et overmål av nervøs og seksuell energi som har blitt gitt utslag i en seksuell umoral. Jeg er naturlig nok smart nok til å skjønne at jeg balanserer på en stram line her. For mye provokasjoner nå, og hans sentimenter og standpunkter må snu. Det ville bare vært et spørsmål å bryte med visse hedenske grunnverdier, som å fremvise kvinnehat og voldtekter, eller å håne fantasien om "barsk mann" og "tradwife." Selv den mest ekstreme hoffnarr kan ikke fornærme alle parter samtidig. I det minste må man ha en side med seg når man fornærmer deres motpart, og så kanskje snu om på det neste dag. Slik det er nå har jeg kongen sjøl på laget, og derfor kan jeg ikke røres, så lenge det varer. Dette viser selvsagt min unike og geniale natur, for som jarlen selv uttrykte det, ingen gjør noe lignende, og ingen skaffer seg sterkere støttespillere gjennom de avsindigste former for egenuttrykk. Dette er alliansen mellom den høye og lave form for Odin, kongen og vagabonden. De er nemlig egentlig samme person, som kjenner verdens mørke side, ulikt selvforlederne i form av Sokrates, Cahlen og den øvrige kvinneflokk, som vil påtvinge mynten uten sin bakside, og derfor ender med ingenting.

Hva blir det neste? Slik som den Goel som gol før han vaklet ut av horehuset, vet jeg ikke og bryr meg heller ikke. Det eneste som teller er bevegelse og dynamikk, og smilende fremvisninger av nok en voldtatt neger eller ungpike. Ingenting av dette var mitt ansvar. "I just said it," som Eminem engang sa det. Jeg bare viser deg virkeligheten. Det er alt, og mer enn nok, tydeligvis, til å fremskaffe uttallige hysterianfall. Med det får jeg tilfredsstilt mitt sett av drifter som tydeligvis liker det på den måten. Måtte det nære kunsten!


Picture
Odin taler med seg selv.
Picture
Jarlens støtte.
2 Comments

Trollmannen taler

2/5/2023

0 Comments

 
Jau, i ekte lysalvånd laget jeg denne erotikaen:
Så lærte jeg et nytt ord. Abjurasjon. Det kan være greit å blokkere magien fra ondsinnede aktører. Hadde ikke tenkt å lage denne før jeg hadde oppgradert mitt videoprogram, men kunstens kall ble for sterkt. Nå gjenstår det å eviggjøre visse kritiske verker og omdanne noen loops til 60 fps. Ikke alt kan berges, men noe må reddes unna. Jeg ønsker også å flytte den inneldende skriften på "Nordeo-Pagan" noen centimeter, da dette var på et tidlig stadie og jeg føler at det er et av mine mest kritiske verker knyttet til et visst lysalvspråk. Musikkkvaliteten er også svært god, da jeg har originalfilene til musikeren. Men det tar sabla lang tid. Å fikse opp Nordeo-Pagan ville krevd mye innsats i å grave opp et kaos av filer, og så ville en hel dag gå bort til å rendere innspillingen. Alt for å flytte skriften noen centimeter på en måte som den gjengse seer ikke legger merke til. Man må gjøre sine avveininger hva det gjelder innsats, ikke sant. Tidsbruken blir ikke mindre etter at jeg nå har gått over til 60fps. Ved ettertanke vil nok ikke Odysee godta mer enn filer på 4 gig, så jeg blir nok uansett nødt til å tone det ned. Uheldig. Jeg er jo interessert i å få til et så godt resultat som mulig. Disse særpregede videoene kommer til å være der når jeg stiger til min rettmessige plass.

Dog, hver erotika krever antakelig minst 4-5 dager med innsats av ulik art. Jeg er heller ikke såpass stilt at jeg greier å kompartmentalisere, som å lese en bok mens dataen tikker og går. Enten gjør jeg noe, eller så gjør jeg det ikke.

Jeg planlegger å lage en podcasts der jeg forklarer min kunstneriske posisjon. Jeg er generelt blitt en motstander av å lage podcasts, da disse ikke har en varig verdi. Folk ser nesten aldri på to år gamle podcasts. Ikke så med et skrevet verk. Podcasts kan bare rettferdiggjøres dersom man er en karismatiker, alliansebygger eller vil bygge sin autoritet. I mitt tilfelle mener jeg det er nødvendig, da jeg har begynt å lage noen svært provokative fremstillinger på denne kanalen. Jeg kunne faktisk vært mer provokativ og brukt en forsterket versjon av noe av det, men det ville innebære at jeg mistet mine siste alliansepartnere (men ikke venner) Selv en sirkusprostituert må gjøre sine avveininger hva gjelder skamløshet, og jeg har merket visse uheldige tilløp allerede. Skal si mer om det i denne podden, som nevnt.

Ja, for når jeg har snakket om å anta en ekstrem persona, er det dette jeg har ment. Jeg er ingen politisk aktivist, fordi mitt liv ikke tåler et undersøkende blikk. Ei heller kan jeg skape varig verdi ved å podde og padde. Min persona er knyttet til min skrevne kunstneriske virksomhet og det normbrytende som ligger rundt. For dette var det jeg alltid var, og som jeg bare har blitt mer av etter all denne tiden med mishandling og forfølgelse. Tiden har kommet for å utøve en natur.

Men for å være en normbryter må du være en normbryter. Vi leker ikke butikk her. Det betyr ekte dissens og ekte provokasjoner. Ingenting ulovlig, selvsagt, tror jeg da, men nok til at vanlige mennesker får hysterianfall. Jeg vet jeg har evnen. Jeg trenger ikke engang prøve, det er egentlig bare å åpne munnen. Vær deg selv, heter det blant normies, men viser jeg fliken av mitt egentlig selv, går de i fistel. Det de ikke forstod var at de selv tilvirket våpenet som skal ødelegge deres verden: Siste rest av vesten og dets såkalte moralitet. Flammene av tilblivelse venter.



0 Comments

Den brutale avveining

2/2/2023

0 Comments

 
Jeg har lenge ment at livet er en avveining mellom flere områder. Man kan få noe, men man kan ikke få alt, og det man fokuserer på går på bekostning av noe annet. Det blir litt som statsene til en karakter i et rollespill. Man kan sette av så og så til ulike områder, styrke, intelligens og karisma, men jo høyere man prioriteterer et område, jo større blir kostnaden. Noen har svært mye å rutte med, andre har lite, men alltid er det denne avveiningen. Man kan selvsagt forandre sin betingelse fullstendig, men det innebærer tilsvarende risikable terningkast, og man tenderer å ende opp på stedet hvor man var. Svært få kan unnslippe sin skjebne, i hvilken som helst drakt den dukker opp.

Jeg vurderer nå å slutte i den ekstrajobben jeg tok meg. Det er for slitsomt, spesielt mentalt, det er meningsløst i sin repetisjon og jeg tjener for lite. For arkivet er dette snakk om en ekstremt lavstatus og lavtlønnet jobb, så lavt som du kan tenke deg, og så litt mer, akkurat som mine forfeilelser er større og mer ekstreme enn du kan ane. Slik det er nå, er dette den eneste måten jeg kan få inn ekstra penger på, og det er dessuten eneste måte å late som jeg har en CV. Selv om jeg er en naturlig svindler og conman (confidence man) kan selv ikke jeg svindle noen med ingenting, litt som man må ha på seg dress når man entrer salongen. Det går bare ikke å stille opp naken.

Saken er at det tar for lang tid å opparbeide meg økonomisk overskudd til å nå mine mål, som er en egen bolig. Det vil ta meg to år å være i nærheten, dette med mye sjeledrepende arbeid. Jeg får jo heller ingen arv. Og jeg vil kanskje måtte fortsette med faenskapet for å holde på det jeg skaffet meg, med betjening av lån og drit. Jeg finner det allerede uutholdelig, og sverget for lenge siden at jeg aldri skulle gjøre den type arbeid igjen. Jeg må nå åpne for muligheten at målet er utilgjengelig, at det er en form for hubris å forsøke å erverve meg noe jeg ikke har mulighet til, gitt tilstanden. Det er en form for hubris å forsøke å overskride sin betingelse. Se bare her:

Rottene i EU vil gjøre det umulig å bo i gamle boliger for fattigfolk. Slik kan de tvinge folk inn i smartbyene sine. Dette i en tidsperiode på bare syv år. Hvorfor tar jeg nederlaget på forskudd? Går det ikke an å bekjempe dette? Vel, folk tok vaksinene. Man må se skriften på veggen. Globalistene får gjennomført sin politikk overalt inntil undergangen.

Hvis så vil alt mitt arbeid for å skaffe egen bolig være bortkastet. Dette er energi jeg kan bruke til å do ut dese med noe annet, og så eventuelt trykke inn avtrekkeren når min skjebne endelig innhenter meg.

Dessuten vansmekter jeg her jeg bor. Det er alt for lite stimulanse. Vel er jeg introvert, men jeg trenger positive interaksjoner med andre mennesker. Her møter jeg aldri noen. Dette viste seg spesielt da det var sånn bygdefest i sommer. Jeg var the odd man out som aldri før. Den eneste kvinnen som kontaktet meg var en vordende bestemor av ekstremt lav arbeiderklasse, med allting dertilhørende. Det er ingenting her for meg, ingen fremtidsforhåpning i menneskeverdenen. En søt trønderpie syntes at jeg satt der og så så ensom ut. Hun hadde enda mer rett enn hun aner. Kvinneintuisjoner tar sjelden feil.

Heller ei kan jeg flytte inn til en by og bo i en papphybel, slik jeg levde før. Den tiden er forgangen, og man skal aldri oppsøke mumiekrypten av forgangne tider. Jeg vil svært lite utav det den gangen (les: sex) og ville fått enda mindre nå, spesielt siden jeg har blitt eldre og 95% av kvinnene er vaksinert. Dessuten er sex, tro det eller ei, ikke et mål i seg selv. Sex er for å få barn eller få inspirasjon i gudeverdenen (mentale barn). Uten er det meningsløst, spesielt etter å ha nådd en viss alder. Man skal som sagt ikke jage etter forgangne tider. Jeg kan ikke gjøre opp for mine ødelagte tenår, tyveår, tredveår +++. Forsøket er en form for hubris som alltid vekker gudenes vrede.

Et alternativ ville vært å flytte sør til landet, utenfor en by som Hamar eller Elverum, som ikke var blokkert med bompenger. Jeg kunne bo i utakten (mente utkanten, åpenbart Freudiansk) og fortsatt ha tilgang til former for byliv. Men å flytte vil koste nesten like mye som mine besparelser til bolig, og i henhold til loven om avveining, vil jeg antakelig måtte gi fra meg noe av det jeg har nå i form av disponerte kvadratmeter og muligheten til ro og fred.

Hvis jeg slutter i denne jobben, vil mine muligheter til besparelser bli patetiske. Jeg greide såvidt å betjene en regning på bilen etter å ha vært edru i åtte måneder, som eksempel. Et alternativ er å selge bilen, men da blir jeg enda mer landfast. Et annet alternativ er å bite i det sure eplet, og betale globalistskatten som kreves for å kjøre inn til Steinkjer til et eller annet formål, gym, boksing, jobb, sosialisering.

Saken er at jeg vet meget godt av livet er nå, og at det kanskje ikke blir noen fremtid, på noen måte. Jeg savner sårt stimulanse, til punktet at jeg går rundt og er kronisk deprimert, med tilsvarende lite produktivitet. Men kanskje kunne jeg kaste fra meg alt, og satse alt på et eneste kort og terningkast. Jeg kunne satset på å tjene noen små slanter på å selge porno som skrift på Amazon, og gi faen i alt annet, gitt at fremtiden allerede er borte. Det er muligheten jeg ser. Som jeg skal skrive om en annen gang, som Saville sier, man må satse på det man satser på, og jobbe med sine lidenskaper istedet for å vansmekte. Jeg tror han har et poeng.

Saken er at jeg brukte hele livet mitt opp til nå, med tilsvarende satsing på få kort. Jeg lyktes ikke. Hvem sier at det skal være annerledes nå? Rett nok har jeg fjernet visse møllestener om min hals, men arrene og erratismen vedblir. Jeg har forsatt disse trekkene at jeg kun greier å arbeide med noe, eller forholde meg til noe i bursts av energi, som jo er et trekk ved traumatiserte mennesker. Hvilket mer er, disse burstene kommer bare om jeg opererer under en form for håp. Hvis ikke er det ikke noe. Men jeg kunne dra ut pluggen og entre en ny form for guddommelig illusjonsverden, slik jeg gjorde i Sol invictus-dagene, og gi faen i konsekvensene. Den gangen ble jeg ikke engang utgitt i et studentmagasin selv med mine beste tekster, og ble møtt med fnysende kvinner siden jeg var fattig som før etter all min innsats.

Hvis jeg skal gjøre som jeg føler, vet jeg hva det er. Da trekker jeg ut pluggen og gir faen. Denne jobben gir smuler, uansett hvor hardt man jobber. Man kan ikke jobbe seg rik på McDonalds. Heller risiko, tenker jeg. Min hånd feilet før, men jeg kan ikke la det stanse meg. Hvis det er min skjebne å forgå i uforløst fattigdom, får det så være. Jeg vil at det skal være på min betingelse, mens jeg gjør det som er i min natur å gjøre. Det er der allerede. Jeg vil være en samfunnsfiende. Jeg må bare gjøre det mer.

Det betyr at enda et av mine håp har blitt knust som et bibelsk barnehode mot steinene. Alt til nå har vært meningsløse manøvreringer mot porter som aldri åpnes, som et insekt fanget i et glass. Kanskje har tiden kommet for å løfte alle terninger fra bordet, og forandre betingelsen helt. Anta en eller annen ekstrem persona, som Jensen i sine velmaktsdager, og se hva som skjer. Sist jeg gikk i duell med kvinneflokk og middelklassen, tok de fra meg alt. Nå har jeg ingenting å miste, bortsett fra gjenstandene i min bolig. De vil nok forsøke å ta det også ved første ransakelsesordre. Det er jo det som skjer journalister i Danmark når de taler mot globalistene.

0 Comments

Styrke til den stridige

2/2/2023

0 Comments

 
Det er underlig hvordan man kan gå fra dette:
Picture
Ps. Dette er en ordfører og en renomert musiker.
Til dette:
Picture
Alt sammen iløpet av mindre enn et tiår. Grunnen er en kombinasjon av personlig inkompetanse og følgende utilgivelige forbrytelse i Germanias land: "Han hadde en tanke og følelse vi ikke forstod."

Litt i samme ånd gikk jeg fra å føle meg som dette:

Picture
Til dette:
Picture
Alt sammen iløpet av noen få timer i selskapeligheter med mine kollegaer på Tromsø bibliotek.

Her er greia. Livet på den absolutte skyggesiden har sine fordeler, om man bare vet å ta dem. Man har visse privilegier når det gjelder personlig frihet og væremåte, blant annet. Det er dessuten innsikter å hente. På grunn av dette skyggespillet, altså spillet med skygger på skyggesiden, har jeg for eksempel høstet innsikter om kvinner som kanskje ikke de største av alfachads kan tillegne seg. Jeg har lært meget og mye. I den senere tid har jeg begynt å implementere noen av disse innsiktene også, noe som har gjort at jeg har kuttet båndet til visse narsissistiske familiemedlemmer. Vekten rundt min hals er nå fjernet.

Og min natur har ikke endret seg. Den har bare blitt sterkere. Ingen grad av tukt og fornedrelse kan ta bort min snerrende tann. Jeg tror på friheten, og jeg vet at jeg er sterkere enn de fleste mennesker. Selv svært sterke menn våger ikke det jeg våger.

Det er viktig å stenge visse gravstener for godt. Ferden gjennom bibliotekvesenet er nå komplett. Fra øverste til laveste iløpet av et tiår. Men høy eller lav, jeg har gjort mitt blodoffer til eteren. Den gangen bestemte jeg meg for at jeg skal ta alle nederlag med fatning, samme hva det er, og at jeg skal holde på meg selv. Mitt blodoffer er ekte og konkret, som alt annet av noen verdi. Se bare her:

Picture
De kunne ikke ta min natur, og nå stenger jeg mumiekrypten og går videre. De skapte seg en fiende som alltid vil være deres fiende, flertallsflokken og protestantene, som må forfølge dem med sin egen tanke, sin egen følelse og sitt eget mot. Til jeg dør kommer jeg alltid til å være en av de sterke, en av de modige, og forevig renblodet. Det er klareste istid i mine øyne og en ild i mine årer.
Picture
Jeg lå lavt en stund på dette stedet (les: årevis) Ikke så lenger. Nå tilkjennegir jeg meg selv. Det blir litt som denne MMA-fighteren Mark Munoz som etterlot sine hansker i Octagonet. Det er en symbolsk gest, ikke sant, men en som betyr noe. Han ga det han hadde å gi, og det ble det det ble til. Do ut Des.

Som ung student hadde jeg den romantiske forestillingen at om man la fra seg skriverier diverse steder, så ville folk lese det, og kanskje kontakte deg, og hvis det var snakk om en søt pike, ville hun kanskje ha sex med deg. Jeg gikk faktisk og fantaserte om dette på Dragis. Det er denne type romantiske forestilling man ikke blir tilgitt for i Norge, og man vil forsøke å slakte deg med alle midler. Jeg har ingen illusjoner mer. Så nå blir det vel å vente på en politianmeldelse i posten om en treukers tid.

Nå er det tilbake til skyggene. Men disse skyggene er nærende, og av og til fortetter de seg og tar form, og trer ut av mørket med et lyssverd. Det er dette de frykter, og det er dette de skal få. Din fremste frykt har det med å manifestere seg selv. Din fremste frykt er meg.

Og hva er det jeg er? Vel, jeg er lys og sannhet i en for alltid kvernende kaosdrakt, ingenting annet. Og jeg kommer til å drepe deg og alt det du tror på. Det vil heller ikke være noen tilgivelse i mitt hjerte når sverdet bringes ned. For du tilga aldri meg når jeg gjorde noe du ikke forstod.

0 Comments

Magisk affære

1/31/2023

2 Comments

 
... i en sfære. Til ære. For en pære?

Fordi mine veier er mystiske. Ved ettertanke så mystiske at ikke engang mitt gjennomtrengende blikk kan overskue hvor deres ferd dreier seg. Mitt breddeblikk gjenkjenner mønstre, min dybdegåelse henter opp juveler av konsentrert kraft, men jeg ser ikke skjebnen. Kanskje til det beste, for som grekerne sa, hvilken lykke ville mennesket da ha, om det visste sin fremtid?

Jeg liker hekselooken til hun dama. Ulikt Edward Dutton liker jeg de mørke og plagede, så lenge de ikke er narsissister. Vent. Disse kan ikke være plaget, da de ikke har en sjel. Og refrenget er svært kvinnelig. Passiv aggresivt, ikke sant. Gjør hva du vil, men tenk på tegnet. You do you, men tenk på konsekvensene, som en annen heksemester, la oss kalle ham Raven Wulfgar, pleier å si. Siden det fanger en kvinnelig essens, er jeg fornøyd. Det viser at sangen berører noe hentet fra eteren eller har favnet en kjerne. Jeg synes også at versene til negeren fungerer som en bra maskulin kontrast.

Det er også den drivende og repetetive melodien. Jeg lever og puster lys og melodi, variasjoner av det samme. Kan dette kalles et midpunkt mellom Dionysos og Apollon? Det jeg tenker er at det må være et krysningspunkt mellom Eros og Ares, fordi vold og sex er nært forbundet.

I dag gikk jeg og tenkte ut hva en skikkelse, la oss kalle ham Ken Jensen, burde ha gjort for 25 år siden. Han burde ikke sluppet sitt prosjekt som en varm potet da det var ferdigstilt, og han burde latt seg intervjue av Natt & Dag på den tiden, iført sin persona. Under intervjuet burde han ha kommet med uttalelsen: "Vold faller meg like naturlig som å puste."

Kanskje er det vår persona som er vårt egentlig selv? Bakenfor er det ingenting.

2 Comments

Et blikk inn i fortiden

1/29/2023

0 Comments

 
Jøss. Musikken er egentlig rass, men du verden så mange uvaksinerte damer det er der, som er klare for pulings med hvem som helst. Ingen mobiltelefoner. Ingen sosiale media. Og damene var som sagt klare. Og mindre kritiske. Om alt. Man kunne gå rundt og si hva som helst, fremstå som hvem som helst, og de ville sikkert tro på det. Illusjoner er alt og det finnes ingen kjerne. I dag må man bypasse tjue år med marxistisk indoktrinering i en vag forhåpning om å få kontakt med noe annet enn en ideologisk robot eller en sjeletom forbruker.
Har egentlig ikke sett videoen. Ser den litt nå. Jeg er altså ikke ansvarlig for innholdet. Det er snakk om et interessant tidsdokument, ikke sant.

90-tallet var en forfallstid, en del av en forfallstid som har var svært lenge. Første verdenskrig var nok utslagsgivende for å starte vestens definitive dødsprosess, men før det var det parlamentarismen og frasigelsen av et aristokratisk sinnelag (og institusjoner) som varslet om at døden var nær. Det blir som en mann som var svært livskraftig, som bruker lang tid på å dø. Slik var min morfar. Han døde da nesten ingenting var igjen av ham. Ingenting kunne stoppe hans svært sterke hjerte. Likedan så med vesten. Bare hjertet slår. Kroppen og alt omkringliggende er allerede helt borte.

Dette er ikke så lenge siden, likevel er realitetene lysår unna det vi har nå. Kvinnene var attråverdige på en helt annen måte, ikke bare i kropp, men også i form av en slags uskyld og naivitet, en slags sjelens renhet, kan du si. Dette på et korrupt sted (et house party eller noe) i et korrupt land (USA, tror jeg). Hva har vi ikke mistet? Slike som meg vet mye av det, for jeg var i live den gangen.

Det minner meg om en artig episode. Jeg skulle samle inn penger til speideren eller noe, og banket på et hybelbygg. Ut kom den vakreste jenta jeg noensinne hadde sett, noe som lammet meg fullstendig. Jeg greide ikke å puste eller si noe. Vet ikke hva som skjedde eller hva enderesultatet ble, bare at det ikke, eh, ble noe. Det verste er at jeg nå ikke husker hvordan hun så ut. Tror det var snakk om solide svensk-lignende gener av en viss art. Husker i det minste den nederlendske flyvertinnen jeg så da jeg var fjorten. Ja, ja. Hun hadde oransje krøllete hår og en struttende stump bak et stramt skjørt. På et vis har jeg nok alltid ment at dette er det eneste som betyr noe, og ettersom årene går blir jeg bare mer og mer sikker på min sak. En lekker rumpe festet til en smekker ung kvinne. Gjerne med litt glamour. Det er universets viktigste punkt. Alt annet er tomt karbon eller jødegnål. Min mor skulle ha sendt meg til et bordell i alder fjorten, istedet for å utsette meg for gorillaer.

0 Comments

Siste dagers erratiske

1/29/2023

0 Comments

 
Er så nedsarvet og på etterskudd at det finnes ikke ord. Greide endog å slå meg selv på penishodet så en negl grov seg inn. Hvordan? Vel, jeg åpnet et kjøleskap, og en boks med alkoholfritt øl glapp fra hånden min. Da jeg på instinkt fanget den i luften, slo jeg meg samtidig i underlivet. Disse tingene skjer bare meg. Det var en periode hvor jeg ikke engang kunne slå på en lysbryter uten å få sammenbrudd, da jeg ikke greide å slå på lysbryteren uten å slå lyset av og på tre ganger, så skjelvende og umotorisk var jeg. Dette fikk jeg selvsagt gurglende raserianfall over. Under en autistisk meltdown satte jeg meg i bilen og fikk et hvesende raserianfall da et lys traff meg i øynene. Dette var mine egne baklys da jeg skrudde på motoren.

Hvorfor er det sånn? Vel, jeg er nedsarvet i gjøremål og forpliktelser. Jeg måtte passe en hund i to dager, og to dager gikk bort. Jeg fikk bare en dag fristil, altså søndagen, der jeg måtte lage ribbe som jeg har kjøpt på tilbud. Hvis ikke ville den råtne. Tiden går bort til det også. Etter denne ene dagen må jeg jobbe to dager, noe som tar alle krefter og all forstand bort. Dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid, og har enormt mye av særdeles viktighet å forholde meg til. Jeg må få overført skriveriene mine. Jeg har vasket huset, og må få vasket området rundt skrivepult og datamaskin. Jeg må også montere et nytt stereoanlegg, noe som erfaringsmessig krever ro og forstand om jeg ikke skal rive meg selv og gjenstander i biter. Dette må også gjøres innen rimelig tid, om jeg må sende opplegget tilbake etter 14dagersfristen. Jeg får som sagt blendende raserianfall om ting ikke er som jeg vil det. Men nå er det altså ytterligere sosiale forpliktelser til uka, dette på det kritiske punkt der jeg ikke har tid. I den forbindelse må jeg nullstille browseren og gjemme bort nesten alle filene jeg har på desktoppen. I morgen må jeg også ringe noe formelt for å snakke om drit som det ikke blir noe av, bare utav plikt. Nå kan jeg ikke skrive noe, fordi jeg kan ikke skrive noe, fordi filene jeg kan skrive på er i limbo fordi jeg har ikke overført filene jeg skal skrive på. Jeg hadde et bra oppsett som jeg skulle til å utføre, men så kom pliktgnålet jeg ikke kunne si nei til, da jeg hadde sagt ja til pliktgnålet en måned i forveien, da jeg ikke visste at jeg kom til å være opptatt. Øretelefonene falt forøvrig ned og forverret tilstanden med øretelefonene, da fliken av dynen sveipet dem ned da jeg måtte reise meg fort, idet noen ringte til meg for å gnåle på meg med bekreftende mas jeg alt hadde bekreftet. Nå er lyden altså ytterligere skjev, med mer lyd på den ene siden. Må kjøpe nye. Disse var billige, men stress og liker det ikke.

Jeg fikk forøvrig fryktanfall da jeg åpnet postkassen og det lå et brev fra Østre Innlandet Tingrett der. Trodde kanskje jeg hadde blitt politianmeldt igjen, eventuelt blitt oppfanget av mine overvåkere (ja, jeg vet de er der) for aktivitetene for en av mine mange identiteter på nett, noen av dem ganske flytende da den, eh, oppgitte alder varierer. Men det var altså bare et informasjonsbrev om at jeg var kontaktperson/arving for min fars dødsbo. Dessverre blir det som sagt antakelig ikke noe penger utav det, da vedkommende levde som en nomade hele livet. Dessuten orker jeg ikke å drapstrue mine egne søsken for kanskje å motta tjuetusen eller noe.

Ikke for det. Selv små summer ville hjulpet meg mye. Jeg må nå vurdere å komme meg bort herifra. Det blir for lite stimuli, når det ikke er for mye stimuli. Jeg behøver positivt stimuli, mener jeg å si, istedet for alt dette gnålet når jeg trengte det aller minst, på de kritiske punkter. Her er jeg sperret inne inne (norsk språk) ved fjorden. Trengingssenteret er stengt, og det koster meg 140 kroner i globalistpenger å dra inn til byen. Jeg behøver noe mer og noe annet. Alt er en avveining, men på et tidspunkt flyktet jeg og gjemte meg bort. Jeg flyktet for langt bort og ble der for lenge. Dessverre har samfunnet blitt et galehus i mellomtiden, hvor vaksinerte "personer" vandrer rundt overalt nå, og sprer sin kroppslige gift i form av spikeproteiner og liptoner eller hva det er, hvor DNA-forandrende kapsler kanskje kan endre din kropp dersom du er for nærgående med din nærkontakt. Det er ikke bra. Vil også se minimalt med utlendinger når jeg vandrer rundt, hvis ikke kan jeg få raserianfall.


Det eneste jeg kan gjøre nå er å gneldre med gnålet nå på mandag og tirsdag, egentlig nå ja. Av ribben spiste jeg som en indisk småfugl, og måtte fryse ned resten. Jeg er døgnvill og det tar meg minst fem timer å sovne for å sove fem timer. Først på ondsdagen kan jeg ta for meg steroen og siste vask ved skrivepult. Så kan jeg overføre filer. Dette forhåpentligvis uten å innhentes av ytterliger gnål. Dette var som sagt det kritiske punkt. I tillegg er ikke tegnene fra gudeverdenen spesielt gode. Likte det ikke. Liker ikke noe av dette. Jeg må få fred og bli latt i fred, så jeg kan være i fred og gjøre det jeg gjør. Hvis ikke greier jeg ikke noenting. Siden min kapasitet er så liten vurderer jeg å forkaste denne jobben, kanskje forkaste mer. Jeg må frigjøre meg på en eller annen måte.

Dette speiler selvsagt min skrivende kvinnelige slektning. Hun greier ikke å skrive noe om hun må ta en formell telefon to dager etter. For meg er det for mye gnål på en eneste gang, når jeg står i et balansepunkt og limbo med det jeg holder på med. Det viktige er å bli latt i fred, så man kan forholde seg til det man forholder seg til.

0 Comments

Forbered rumpehullet

1/29/2023

0 Comments

 
Forestill deg at du blir invitert til et eksklusivt show av keiser Neros favorittarrangør av orgier. Han lover deg at det kommer til å være den mest uhørte, pirrende og skandaløse forestilling noensinne. Du haster avsted for å møte opp til riktig tid. Dette er det som møter deg:
Beskjeden er gitt. Forbered rumpehullet. Mitt show er i ferd med å begynne. Jeg løy ikke. Det er bare det at du nå er del av forestillingen. Snakk om immersiv fest!

Det er sånn jeg egentlig er. Jeg lyver nesten aldri. Likevel er jeg den mest uberegnelige person du noensinne skal møte, uten at jeg med det på noensinne var ondsinnet. Ditt rumpehulls skjebne var bare collateral damage. Et offer til kunsten, ser du.

Når det er sagt blir det ikke en skikkelig hagefest uten minst en voldtatt neger. Ikke rart at jeg er Keiser Neros favorittarrangør. It's showtime! I love performing! Jeg klapper med hendene. Send dvergene og eselet inn!

Det morsomste ville selvsagt være å voldta i offentlighet noen som var spesielt høy på pæra.

Jeg må slippe kreftene løs snart. Gudene krever det.

0 Comments

Innhugg i den indre tilstand

1/29/2023

0 Comments

 
AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOONeiskulleduhasettOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAADergikkmotorsagentomforbensinnåigjenAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOODetvarlittubeileiligOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOJegfårvelfyllepådaOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOODerjaOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAAAAAAAAAAAAAAAAABestågjøresegferdigAAAAAAAAAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOONå kan vi stable delene sammen
0 Comments

Grønne fingre

1/24/2023

0 Comments

 
Jeg får planter til å gro og blomstre, jeg skal ha det.
Picture
Hvor enn jeg går bringes lys og farge, fordi skimrende lek av lys og farge er for meg det eneste. Med lys slukket er leken borte. Der fargene uteblir, finnes ikke jeg.

But it's so strange, my life has changed and I am not the same
I never learned to hold it in, I get emotional
First, implode and then explode, I am combustible

0 Comments

Moskusstank fra Musk

1/23/2023

0 Comments

 
I mitt personlige kaos er jeg langt fra noen dybdegåelde om dette og hint, men jeg tenkte jeg skulle kommentere Elon Musks uttalelse om at han har tatt vaksinen og ble dårlig av det, og at søskenbarnet fikk hjerteskade. Dette i en serie av tweets:

“I had major side effects from my second booster shot. Felt like I was dying for several days. Hopefully, no permanent damage, but I dunno."

“And my cousin, who is young & in peak health, had a serious case of myocarditis. Had to go to the hospital."

“I had OG C19 before vaccines came out and it was basically a mild cold. Then had J&J vaccine with no bad effects, except my arm hurt briefly. First mRNA booster was ok, but the second one crushed me."


La oss anvende oss av Ockhams barberhøvel her. Den enkleste forklaringen er at han faktisk snakker sant, og at han har tatt vaksinen. Skulle man bruke konspiratorisk tenkning ville man kanskje si at medlemmene av eliten lyver om at de har tatt noen genuin vaksine, og lyver om bivirkningene. Ikke at det er noe galt med konspiratorisk tenkning, som det meget vel har vist seg. Dette er en mental ramme og et premiss som er plantet i hodet ditt av CIA.

For ja, det er en rekke kjendiser som har falt død om i det siste. Man skulle tro visse rikinger ble spart av globalistene i deres befolkningsreduksjon, med mindre deres plan ikke er så avansert som man skulle tro. Planen er kan hende mindre avansert, men det er altså snakk om den mest vellykkede psyop i menneskehetens historie, med mindre man ser bort ifra innførselen av kristendommen og Islam.

På mange måter er det en skuffelse. Elon Musk er en av verdens (offisielt) rikeste menn. Likevel snakker han som en plebeier, "dunno" og foretar urdumme valg. Denne andre vaksinen måtte han visstnok ta fordi han skulle besøke en Tesla-fabrikk i Tyskland eller noe. Dette viser at vår nåværende elite ikke stammer fra noe kriger-aristokrati, som er den eneste sanne adel, men fra kjøpmenn, proletarer og vulgærikere. Hans rikdom har han stort sett fått fra statlige subsidier, for å lage elbiler båret frem på ryggen til barn i den tredje verden.

De som fronter disse vaksinene er en ørliten klikk av eliten, som har en plan og som vet hva som foregår. Store deler av menneskeheten falt for ondskapen, noe som innebærer genforandring, kreft og sterilisering. Forstå noe skal man ikke. Det er man for feig til. Det finnes heller ikke noe selvstendighetens instinkt, som i: "Jeg har mine egne tanker," og "Min kropp er min egen."

Det er kanskje ikke nok for å erklære adelskap i seg selv, men å være uvaksinert er en ekte og genuin markør på edelhet. Man hadde første trinn og byggestein mot en nobel natur. Uten står alltingen på ustødig grunn. Man viste så altfor godt at man er rammet av enten manglende tenkning eller manglende mot, begge deler utilgivelige for både natur og det høye liv. Natur og det høye liv er forsåvidt ikke samme størrelse. Naturen nivellerer alltid til snittet, adelskap strider mot skjebnen. Hva natur gjelder, fører man seg ut av livet. Hva den høye blomst gjelder, har man vist at ens blader er foruten kraft, og foruten skjønnform og en sprakende farge.

Ja, vulgaritet og lav stand er det som kjennetegner denne eliten. Det viser deres materialisme, deres kommunisme og sentralisering.-trang, og deres utopiske og transhumanistiske verdier. Man ser det også hvordan de fører seg seksuelt. Flesteparten av dem er jo involvert i Epsteins kjærlighetsøy og lolitaekspress. Til tross for sin rikdom greier de altså ikke å skaffe seg ungjenter selv.

Deres posisjon er urettmessig. Dette er et tankemessig scenario av abstrakt art, men hvis jeg hadde vært konfrontert med Kill Gates, Satan Claus og Musk og hadde blott tre skudd i revolveren, ville de fått en kule hver. En ting er agenda og forbrytelse, noe de to første står bak, men å være medlem av denne eliten er nok til å kvalifisere til dødsstraff. Fordi de står i veien for det høye liv og det sanne aldeskap.

Eliten bør fjernes, uten omsvøp og uten nåde, inkludert barna deres. Hva gjelder storparten av menneskeheten som har tatt disse vaksinene, bør de aldri få lov til å påberope seg noen autoritet igjen, eller engang noen "god" vilje. Nå gjelder det å dempe skadevirkningene og se om noe av vårt bokstavelige blod kan reddes.

Som man vet er jeg nå vaksinemotstander i alle ledd og geledd. Jeg mener det er sannsynlig at noen tidlige barndomsvaksiner har skadet meg, eventuelt har skadene kommet i etterkant av at mine foreldre ble vaksinert. Noe av min lette autisme kan skyldes styggedommen. Det er andre kandidater også, men det vil jeg ikke nevne her. Nå som globalistene skal innføre insektmel i alle matvarer, uten å erklære dem, er den eneste måten å være på å befinne seg utenfor denne globalistiske ordenen. Og det er krevende å klare seg nærmere naturtilstanden, spesielt i dette landet. Det er også krevende, selv for en adelsmann, å finne seg en høvelig uvaksinert kvinne å avle på. Man vil for all del ikke ha vulgærikernes blod. Dessverre har storparten av menneskeheten falt til et lavere trinn nå. Det hadde ikke behøvd å være sånn, spesielt for våre folk, som som (norsk språk) utgangspunkt var bedre enn dette.

Det vi er vitne til er en sivilisasjons død og en rases død iløpet av en eneste generasjon. Selv romerne måtte ikke oppleve noe lignende. Dette er den sykeste perioden i menneskehetens historie. Nå gjelder det å flykte til fjell og øyer, som om man var en Inka-indianer.

Ved ettertanke speiler min skuffelse over mine venner min skuffelse over en kjæreste jeg hadde en gang i tiden. La oss si at noe forferdelig skjer, og man velger å stille seg nøytral til saken. Men i begge tilfeller var det ikke denne nøytraliteten jeg ville ha. Jeg ville se skuffelse, raseri og mønstringen av en egen mening, ikke all denne tilbakelentheten. Antakelig fordi jeg er slik. Jeg er en pasjonibel mann og vil forholde meg til verden på en pasjonibel måte. La meg gråte og rase. Det er vel slik sitatet gikk, men jeg husker ikke og finner ikke hvorfra: "He who is not favoured by destinity must cry and weep." Antakelig et sitat fra Purcell. Det er det som er saken. Ytterst sett er ingen av oss favorisert av skjebnen, så da er gråting og rasing det eneste som gjenstår. Men ikke engang det ...? Nei, da er man en gråstein foruten et hjerte, ikke engang et hjerte for seg selv ...

La meg se sinnet ditt. La meg se tårene dine. Gudene skal vite at jeg har nok av det selv, og at dette er nøkkelen til mine innerste kammere, at dette kan gjøre deg til min bror.

0 Comments

Ny stereo

1/22/2023

0 Comments

 
Etter å ha lett og lett og endelig funnet en Ikea-pult som passet til mine formål, har jeg gått til innkjøp av et nytt stereoanlegg. Teknisk sett dette:
https://www.komplett.no/product/1015037/tv-lyd-bilde/hoeyttalere-hi-fi/forsterkere/yamaha-a-s501-stereoforsterker-soelv
En Yamaha A-S501 til 6000 spenn. Denne er på 120 watt. Jeg kunne gått for en billigere versjon på 90 watt og spart meg 2000 kroner, men jeg valgte altså å slå på stortromma. Høytallerene mine er ganske dyre. De er Boston A 25 høytallere, som jeg har sett gå fra opp til 800 dollar, 300 dollar, og 89 dollar per stykk. Jeg lurer på hvor mye mine kostet da jeg kjøpte dem? Umulig å finne ut nå. Men de tar altså opptil 150 watt. Greit å matche sitt utstyr sånn omtrentelig, antar jeg. Fordelen med slike høytallere er at de tar lite plass og fortsatt gir både trøkk og kvalitet. Den dyrere Yamahaen, den som kalles 701, ville kostet meg 2500 ekstra der igjen, og er på 160 watt. Det overskrider altså mine høytallere. Jeg har lest av kritikere at denne Yamaha- serien egentlig er ungdomsforsterkere. Ja, ja. Altså et fokus på kraft og ikke finurlig kvalitet. Vel, jeg trenger en fungerende lyd.

Urovekkende nok selger ikke komplett meningsfulle øretelefoner med tråd nå. Yamahaen jeg har må dessuten ha en eller annen obskur blue-tooth sender for å bruke trådløse øretelefoner som jeg har på lager etter å ha hamstret opp. Betegnende nok er jeg altfor lat til å få slike trådløse øretelefoner til å fungere. Får vel ringe komplett og høre om den blåtannsbrikken jeg kjøpte kan kobles til anlegget, eller om jeg må gnåle med ulike settings på hovedPcen for å få dette rudimentære opplegget til å fungere.

Teknisk sett er det denne enheten jeg trenger for å ha blåtann koblet til selve stereoen:

www.komplettbedrift.no/product/794642#

Det skulle ligne slike ondskapsfulle bedrifter å kreve eksklusive deler som ikke kan brukes andre steder til produktene sine. Hvorom allting er, denne adapteren er ikke til salgs noen steder per nå, iallfall ikke på en saklig og lettvint måte.

Tittende på Soundgarden ser jeg at de har saklige øretelefoner med tråd, som er det jeg trenger. Skal gå til innkjøp av dette, men mitt budsjett (men jeg har ikke budsjett) er tømt. Snarere er alle mine likvide midler noensinne i livet tømt, så jeg må vente. Jeg kunne presset igjennom, men det er best å ikke blakke seg ut. Saken er at jeg kom over et meget interessant tilbud hos Soundgarden:

https://soundgarden.no/focal/129379/focal-elegia-demo-around-ear-hodetelefon-lukket
For arkivet, dette er tre demo-øretelefoner som vanligvis går for 11 490, som nå selges for 5750. Hadde jeg hatt penger til det ville jeg muligens kjøpt et par. Men jeg må vente en måned, og innen da er nok tilbudet borte. Kanskje kan det dog være interessant for noen andre. Focal Elegia, heter de.

Det er jo en form for galskap å kjøpe øretelefoner som koster like mye som sitt anlegg, på en PC som kostet meg 500 kroner. Jeg kjøpte PCen av en kompis. Det var mega-bra utstyr i sin tid og er svært verdifullt av meg, derfor er det beskyttet av et overspenningsvern. Vel, som det heter seg: Menn kjøper det de trenger til dobbelt pris. Kvinner kjøper det de ikke trenger til halv pris. Jeg trenger øretelefoner, men ... jeg trenger dem ikke så dyre. Jeg stiller kanskje mellom de to dikotomiene.

Sannheten er at jeg fyller huset med utstyr og mat, for å ha en slags redundancy til dårlige tider. Det vil hjelpe lite om jeg blir kastet ut, men her er vi. Overklassen tar stolthet i sin pedigry. Middelklassen tar stolthet i sin utdannelse og moral. Fattigfolk tar stolthet i gjenstander, som en dyr mobil, dyre joggesko, eller en bil. Siden jeg ikke er en munk, har jeg endt opp på stadiet til fattigfolk. Det er ingen utsikter til å oppgradere min stand heller. Skulle jeg forsøke, ville jeg straks bli innhentet av ulende forfølgere.

For nå vil mitt honninglager fortsette å vokse. Kanskje kan jeg handle sex fra en steinalderkvinne for en boks med honning når strømmen går.


0 Comments

La meg være det jeg er

1/21/2023

0 Comments

 
Beskjedene fra gudeverdenen fortsetter. Alt er her, inkludert skogen jeg flyktet til en gang i tiden, og de gispende jentene (don't I ever). Jeg ble forøvrig først kjent med det kvinnelige negativ i en alder av 16, hvis du ser bort i fra min egen mor, selvfølgelig. Alt sammen berettet i den ukjente dokumentar "Velkommen til helvete." [Insert politianmeldelse her]

Som Rimbaud sier jeg: "Addicted to utterances of truth and common sense." Denne er vanskelig å oversette. Det er i alle tilfeller sant, og er noe av grunnen til at jeg ble straffet så hardt i livet. Av den grunn er det et dypt og inderlig hat til nordmenn i mitt hjerte.

Si sannheten. Bli slaktet og fratatt selv det minste. Slik lyder budet i Germanias avsindige land.

Som en eller annen filosof sa: Det er ingen målestokk på helse å være godt tilpasset et sykt samfunn, eller i mitt tilfelle, helt syke og uakseptable betingelser, selv for en helgen. Og jeg var aldri en helgen eller en munk, var jeg vel, og vil heller ikke være det. En grunn til stor lidelse.

Alt jeg vil er å ta alle kvinner bakfra uten å måtte arbeide for det, slik som en Alfa-chad kan det. Problemet er bare at jeg var aldri en Alfa-chad. Siden jeg ikke kan få det som jeg vil, vil jeg ingenting av det du vil. Hvorfor skulle jeg? Meg har du ikke betalt, med ekte gull og pikesmil. På den andre siden der igjen, selv kongen kunne nok ikke befalt en pike til å like meg, så det er på en måte det ...

Men som sangen sier det, jeg var egentlig ikke ment til å lide så.

0 Comments

Erratisme

1/21/2023

0 Comments

 
Huff, greide å slå meg selv i halsen da jeg konfronterte en fiksjonell, egentlig ekte motstander. Brukte en spiss knoke og ble øm på stedet. En gang skadet jeg stemmebåndene da jeg drev på på (norsk språk) den måten. Ikke bra. Det sier noe om min mentale tilstand. Greide også på brenne meg for en tid tilbake. Håper det ikke blir et merke. Liker det ikke. Dette skjedde fordi jeg var utstultet, og mine bevegelser blir alltid erratiske når jeg er utsultet. De sterke nervene gjør at jeg skader meg selv, noe som gjør at nervene får anledning til å ruminere med helseangst i etterkant. Enhver tilstand søker å perpetuere seg selv, får man anta.

Fra før av har jeg skrudd min døgnrytme, idet jeg har kjøp 7 brett x24 energidrikker, tilsvarende 168 bokser tilsammen. Jeg hamstret dette over lang tid når det var på tilbud for 10 kroner boksen. Antakelig 55% avslag på pris, eller noe. Rasjonalet var at jeg uansett drikker energidrikker når jeg jobber, altså i jobb-jobb, og av og til til (norsk språk) skrivingen også. Nå har det blitt en del av dette mens jeg spiller Caster of Magic i tillegg. Saken er at bare to energidrikker, som er maksgrensen jeg tillater meg på en dag, gjør noe med hodet mitt. Jeg får rett og slett ingen lyst til å sove, og blir sittende å klikke rundt mellom mine mange kanaler i både seks og tolv timer av gangen. Med det havner jeg totalt ute av gjenge. Jeg har allerede forsøkt å snu om på døgnet en gang, simpelthen ved å fullføre syklusen og døgne. Men noen ringte meg og vekket meg for tidlig, noe som ødela min plan om å våkne ved nattestider. Må rett og slett holde meg unna dette på vanlige dager.

Den livsenergien jeg har i overskudd, den jeg bruker til å nerve og slå meg selv i halsen, bør jeg bruke til å vaske huset. Ingenting vil fungere før det er gjort. Alt har blitt et eneste underskudd i opprydninger, slik det er nå.

0 Comments

Et dytt fra gudene

1/20/2023

0 Comments

 
Denne sangen, "I don't speak to whores," traff meg på flere nivåer, så jeg måtte lage en hyllest. Åpenbart at jeg skulle ønske jeg kunne snakke med horer.
Som så mye annet jeg gjør ble denne til på forbausende kort tid. Jeg scrollet gjennom mine gudinnevideoer (som vanlig spredd på flere steder) og fant noe som tidsmessig passet sangen. Jeg følte litt skyldfølelse og vurderte om dette var et tilfelle av personlig latskap. Men så grep gudene inn og ga meg et hint og et dytt. Teksten i sangen omtaler et ikke-eksisterende harem, og videoen viser nettopp haremskvinner. Det var altså en grunn til at alt klaffet så godt. Man må lære seg å ta imot når, eh, de store entiteter gir, selv om det skulle skje uforberedt, hardt og bakfra. Gudene kan gjerne gi av sine gaver til andre, men for min egen del foretrekker jeg at det skjer når jeg er alene. Hvis ikke ville jeg stå i fare for å bli sjalu.

For de som ikke er fullt ut opplyst kan jeg si følgende: Det slibrige er nært knyttet til det opphøyde på måter de fleste ikke forstår. Det må bare gjøres på en elegant og subtil måte, slik jeg er meget dyktig til. Det er også rimelig selvsagt at hver gang jeg håner kvinner er det egentlig meg selv jeg håner, da kvinner egentlig er som barn som bare responderer til autoritet, eller som planter som responderer på sollys. Dvergvekst taler altså om en mangel i det skinnende himmelegemet, ikke hos den vesle planten. Nå vet jeg jo at det dessverre er normies som leser denne siden, og jeg vet definitivt at noen av mine lesere er ... er ... de er purpurpillet. På mange måter verre enn å være blåpillet, da man ikke engang kan skylde på et barnesinn eller sosial-bavianens psykose. Man valgte ondskapen og valgte illlusjonene, og derfor velger man på sett og vis ikke å forstå meg og min motsetningslov, da dette fordrer et visst grep om det substansielt usette. I dette tilfelle, slibrighet rettet mot det opphøyde, og hån kastet tilbake som fra et speil.

Som jeg skrev til mine tallmessige mangelfulle engelske fans: I will give a variation of a quote from Eminem: Take a minute to listen to who this record is dissin'. As all critique is self criticism, likewise it must be with jests.


Man burde ha skint sterkere, så slapp man at blonde, vakre, ariske dåser var vaksinert. Jeg planlegger som kjent å starte et religiøst-fascistisk regime i en eller annen ødemark, langt borte fra globalistenes grep.

Harem, ja. Jeg har ikke akkurat et harem. Eller som Brett Stevens en gang skrev til meg, parafrasert: "Har noen har en stall med kvinner, er det åpenbart snakk om noen som er viktig." Dette i en diskusjon om friller og frille(u)vesenet. Jeg tiltrer utsagnet, så lenge det ikke er snakk om en faktisk stall, eller endatil et trøndersk fjøs. Når det er sagt bør kua være jomfru, ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Som det heter seg her oppe: "Kua mi, itj ta a!" Det er en grunn til at jeg har gjort meg til venns med en lokal bonde.

0 Comments

Tilkjennegivelse

1/20/2023

0 Comments

 
JA JEG SNAKKER FAKTISK IKKE MED HORER
Jeg sluttet å se TV da jeg var fem år gammel fordi det er så kjedelig og dumt.
0 Comments

De uvaksinerte er superhelter

1/20/2023

0 Comments

 
Picture
General Christian Blanchon

De er der ved din side, de virker normale, men de er superhelter. Om jeg så hadde vært fullstendig vaksinert, ville jeg ha beundret de uvaksinerte for at de har stått imot det største presset som jeg noen gang har sett, også fra ektefeller, foreldre, barn, venner, kolleger og leger. Mennesker som har vist en slik personlig styrke, et slikt mot og en slik kritisk evne, legemliggjør utvilsomt det beste av menneskeheten. De finnes overalt, i alle aldersgrupper og på alle utdanningsnivåer. Du finner dem i alle land, og de kan ha alle meninger. De er av en spesiell støpning, de er soldatene som enhver lysets hær ønsker å ha i sine rekker. De er foreldrene som ethvert barn ønsker seg, og de er de barna som alle foreldre drømmer om. De er vesener som står over gjennomsnittet i sine samfunn, de er essensen av folkene som har bygget opp alle kulturer og som har erobret horisonter. De er der ved din side, de virker normale, men de er superhelter. De gjorde det andre ikke var i stand til, de var treet som holdt stand mot orkanen av diskriminering og sosial utestenging og fornærmelser. Og de gjorde det fordi de tenkte at de var alene, og trodde at de var alene.

De ble utestengt fra juleselskapene til familiene sine og hadde aldri opplevd noe så grusomt før. De mistet jobbene sine, det gikk nedover med karrierene deres, de hadde ingen penger lenger… men de brydde seg ikke. De ble utsatt for en umåtelig diskriminering og baktalelse, for svik og ydmykelser, men de holdt fortsatt stand. Aldri før i menneskehetens historie har man måttet passere et slikt nåløye. Vi vet nå hvem som er motstandskreftene på planeten jorden. Kvinner, menn, gamle, unge, rike, fattige, folk av alle raser og religioner, de uvaksinerte, den usynlige arkens utvalgte, de eneste som klarte å yte motstand da alt brøt sammen og kollapset. Det er dere. Dere har bestått en ufattelig hard prøve som mange av de best kvalifiserte marinesoldater, kommandosoldater, spesialsoldater, astronauter og genier ikke bestod. Dere er laget av samme stoff som de største som noen gang har levd — disse heltene som ble født blant vanlige menn og som lyser i mørket.

Picture
Nå dette er en mann jeg kunne tenke meg å tjene og dø under. Franskmenn, de få som er igjen, er fremfor alt modige mennesker. Og ordene hans er sanne. Dette var den store prøvelsen, og kun de beste, jordens sanne adel, bestod denne testen.

Kun få mennesker er faktiske mennesker. Det kalles å være to ganger båren. Jeg vil heller hensynke i totalt mørke fremfor å bli "vaksinert." Lysets hær, ja, og jeg er lysets alv. Slik har det alltid vært. Jeg ble født annerledes. Jeg er født bedre, rett og slett.

Nå gjelder det å berge unna de edle få og komme seg unna undermenneskeligheten idet alltingen kollapser under globalistenes ondskapsfulle åk.

0 Comments

Hvordan vi forstår spørsmål

1/16/2023

0 Comments

 
Gjorde meg litt konseptuell tenkning da jeg forholdt meg til et nokså rudimentært spørsmål, eller kanskje til og med en klisje på dette stadiet. Det konseptuelle viser kanskje rekkeviden og begrensningene til min intelligens. Hit, men ikke lengre, lød en befalning fra tomheten.  Jeg er en mann som mangler dybde, erfaring, håndlag og praktikk, nesten fullstendig, skal det legges til. Det er i bredden og i sveipet at jeg har min kraft. Når sveipet er gjort må jeg forlate stedet, for jeg kan ikke leve på jorden.

Religion handler som kjent ikke om faktaopplysninger eller vitenskap. Det er snakk om en slags analogi over tilværelsen, en instruksjonsmanual for livet basert på dype verdier som ikke fullt ut kan forklares eller rettferdiggjøres. Med det formulerte jeg den følgende tanke: De største spørsmål må forstås i bredest mulig forstand. Jeg tenkte litt på dette, og lekte med en annen tanke. Er det virkelig så at de minste spørsmål må forstås på minste mulige måte? Altså med ytterste detaljrikdom, men minst mulig sammenheng? Hvis ikke er kanskje min opprinnelige tanke også feil.

Antakelige er det motsatt. De største spørsmål må være forankret i den mest konkrete virkelighet og eksemplifisering. Og de minste bestanddeler må for all del være tilknyttet et større hele. Bare på den måten kan man tenke fullt ut. Her slår mine verdier inn. Tilværelsen har mange sider, og man må oppsøke hver av dem. Fortvilelse, nihilisme, stolthet og håp. Ingenting er det jeg vil meg forby. Jeg står altså for en tankenes frihet og dynamikk, og en verdienes (følelsenes) frihet og dynamikk.

Det er på denne måten vi kan forstå og bruke religion. Den brede anvendelse av analogi over virkeligheten, som religionen er, og som alle bruker, vil jeg legge til, må stå i sammenheng med spisseste praktikk. Religionen får altså sin rettferdiggjørelse i utøvelsen. Hva så med vitenskapen, som så mange sier er en metode og et verktøy kun? Metaforen gir kan hende svaret. Skiftnøkkelen er knyttet til henholdsvis funksjon, hensikt, verdisett til skiftnøkkelsvingeren og dennes iboende natur. Vitenskap er altså meningsløs uten å være knyttet til en høyere hensikt. Dette betyr ikke at en vitenskapsmann skal være emosjonell i sin utøvelse av vitenskap. Det er dynamikk og overgangen i tilstander, ser du. I disse dager ser vi at vitenskapen i høyeste grad er knyttet til et verdisett. Noe annet er forsåvidt umulig. Det er bare det at dette verdisettet er feil, nemlig det til reduksjonisme, kontroll og et klinisk hat mot livet.

Hva er kuren? spør du. Det jeg tenker er at vi religiøse, konseptuelle tenkere og breddefarere må bli konkrete, og svaret er et drap. Basert på vårt store verdisett (fordi det er vidtfavnende) må vi fatte konkrete valg som har en konkret effekt på jorden. Ikke vaksinere seg under noen omstendighet, som eksempel, samt mye annet. Verdiene må bli praktiske og vitenskapen må bli etisk, søkende seg opp mot sin egen motsetning.

0 Comments

Noen linker i Kali Yugas mørke

1/16/2023

0 Comments

 
Jeg er ikke enig i all fortolkning her. "Vaksinene" ble ikke til som en følge av en dum flokkdynamikk, idet det er en klar agenda mot befolkningsreduksjon, livsforkortning og sterilisering bak. Men intervjuet viser fornektelsen blant vanlige folk og funksjonærene som kalles leger. De lever innen et selv-refererende system, appellerer til flokk og autoritet, og ser ikke virkeligheten rett foran seg, selv når det er snakk om 12åringer med hjerteattak. Med det mistet jeg enhver tro på menneskeheten. Med denne type dumskap kunne predatorene vinne frem.

https://steigan.no/2023/01/covid-19-en-global-finansoperasjon/

Den såkalte pandemien var en dekkoperasjon for et døende økonomisk system. En måte å trykke mer penger, før man omstrukturer økonomien. Målet er CBDC og et globalistisk slavesystem.

https://derimot.no/tidligere-pfizer-radgiver-de-ma-ha-visst-at-vaksinene-var-darlige-og-at-tiltakene-ikke-virket-alt-var-planlagt-overnasjonalt-pa-forhand/

Bevismaterialet er overveldende på dette tidspunktet. Man må bare være villig til å se det, og ha motet til å tenke. Det er det bare de to ganger bårne som får til.
Insiderinformasjon som ikke kan benektes.

steigan.no/2023/01/de-rikeste-1-soper-inn-nesten-dobbelt-sa-mye-rikdom-som-resten-av-verden-til-sammen/

Hvis kapitalisme innebærer en slik sentrifugekraft på rikdom, er jeg imot kapitalisme. Jeg er for en nasjonalisert økonomi hvor folk kan drive små bedrifter og butikker i et uformelt system med få regler og minimalt med skattelegging. Folk forvalter best sine midler selv, og blir passive når de legges under sentralisert kontroll. Det jeg ønsker meg var forøvrig noe vi hadde i 1905 eller 1950 for den del.

Nå er det dessverre forsent, idet 80-90% av våre befolkninger har fått ødelagt DNAet sitt, inkludert de fleste kvinner. Selv svartedauen var ikke så ille. Som jeg har vært inne på, flukt og fraskillelse er den eneste muligheten. Bor man for eksempel i Kanada, kan man gå off-grid og kidnappe seg en sunn kvinne. Så gjelder det å forberede seg på krigen mot de brune hordene som globalistene importerer for å gjøre befolkningserstatningen komplett.

0 Comments

Tvilens verdi

1/14/2023

0 Comments

 
Dette er en tekst jeg skulle skrive for lenge siden, men først måtte jeg formulere visse tanker i mitt sinn. Rent spesifikt måtte jeg utarbeide mitt verdisystem for å forstå distinksjonen mellom visse typer frihetsmennesker.

Jeg var altså og tittet på et papphus i et nabolag. Jeg husker ikke prisen, men jeg tror hele greia gikk for 250 000 kroner. Det var i det minste verdt å sjekke ut. Hele stedet var overgrodd, til punktet at jeg måtte klatre og klyve meg frem. Det slo meg hvor mye jeg hadde mistet av min egen smidighet, først og fremst grunnet kneskaden jeg har. Det samme slår meg når jeg forsøker å gå i nedoverbakke i ulendt og isete terreng her jeg bor. Jeg stole ikke helt på kneet. Det er kanskje et kjennetegn ved alderdommen. Man stoler mindre og mindre på sin egen kropp. Var jeg en logosentriker, ville jeg sagt at man kanskje i kontrast stoler mer og mer på sin egen ånd, men nei. Det jeg har funnet i livet er at jeg ikke stoler på mennesker eller engang meg selv. Ei heller stoler jeg på egne vurderinger. Ikke så å forstå at jeg er en vinglete og nølende person. Tvert imot. Jeg handler bare utifra det som antakelig er en sterk nødvendighet eller for å si det rett ut, en sterk smerte. Er jeg ikke i smerte, får jeg ikke til å handle, har det vist seg. De dager jeg ikke kjenner noe, sitter jeg lammet som en innvåner i en opiumsbule. Nummenhet er det nærmeste man kommer glede for den ulykkelige.

Eiendommen var katastrofal. Alt var nedgrodd og det knakk og knaket rundt ørene der jeg strevde meg frem over det som en gang hadde vært en plen. Taket hadde rast sammen innendørs, det kunne jeg se gjennom vinduet. Treverket var gjennomtrukket og hang sammenslunket som en slags slapp klesvask. Jeg turte ikke å tenke på befatningen til rør og el-anlegg. Jeg tok meg inn i ei gammel bu, hvor jeg fant en sykkel og et dekk. Det var på en måte alt, og jeg bega meg tilbake dit bilen stod. Da jeg parkerte stod det en gamling der og sorterte ved i en tilhenger. Jeg hadde fortalt ham at jeg skulle se på eiendommen, og nå fortalte jeg ham at den nok ikke var noe for meg. Han var enig. Eierne hadde overpriset stedet i en slags frekk forhåpning. Huset og all påbygning var verdiløs. Bare selve tomten var verdt noe.

Det er interessant med gamle mennesker, for de kan fortelle deg om historikken til steder og hendelser. Det er faktisk noe av det første de gjør, om du bare gir dem muligheten. For den unge er verden et magisk sted, fordi alt er ladet med en fremtid. Den lokkende horisonten finnes alle steder, selv i det daglige. For den gamle har allting en tilsvarende glød, for du ser hva det har vært og har med det en innsikt i et dyp i tiden. Bare den mann som er på høyden av sin kraft må forholde seg til en ganske kjedelig verden, hvor alt bare er seg selv og slik det fremtrer i øyeblikket. Det samme er nok tilfelle med håp og sanger. Den sterke har ikke behov for det. Kanskje er det grunnen til at mennesker saboterer seg selv og egen styrke så ofte, simpelthen i en søken etter den ultimate estetikk, en tilkjennegivelse av at man synes verden er for liten.

Denne gamle fortalte meg at eiendommen hadde vært et fantastisk sted, særdeles pent og særdeles velholdt. Hvor lenge siden dette var fikk jeg ikke grep på, men jeg fikk inntrykk av at det ikke var så lenge siden, som det nok er for ham. Så hadde det kommet nye eiere. Dette var en barnefamilie som hadde brukt lagt mindre innsats i balansegangen med slitasje og forfall, og bare brukt av overskuddet som deres forgjengere hadde bygget opp. Gradvis ble stedet verre. Jeg vet forøvrig at jeg er denne type menneske. Jeg bruker av meg selv og bruker av andre, til det er ingenting igjen. Ikke fordi jeg er ond, men fordi jeg ikke kan annet. Jeg kan altså bare leve og trives på et sted hvor det er kraft og rikdommer, men jeg greier ikke å skape det selv.

Tilslutt hadde det etter barnefamilien kommet en ny eier, som i lang tid lot allting gå for lut og kaldt vann, og nå i tillegg skulle ha en uhyrlig pris for den resulterende ruin. Dette er forøvrig resultatet av all neglisjering. Ikke at man faller tilbake på et nøytralt stadie, men man trer inn i et negativ. Intet tre kan vokse inn i himmelen, men jeg vet at man kan falle bunnløst. Gamlingen og andre i hans slekt, som også bodde i dette nabolaget med utsikt til gruvetårnet, det jeg utav en livlig fantasi kaller snikskyttertårnet, hadde lekt med tanken om å kjøpe eiendommen for 125 000 eller så, slik at de i det minste kunne rive huset. Det var omtrent så mye eiendommen med det sjenerende huset var verdt. Men så stod altså grådigheten i veien for en slik løsning. Eiendommen er fin, blant annet fordi den er i gangavstand til en innsjø det går an å svømme i. Innsjøen ligger langs en hovedvei som nå er nedstengt, idet en ny hovedvei ble bygd, noe som bare kan øke verdien på alt i området. Utviklet og avsondret til samme tid, det må vel sies å være en sjeldenhet? I menneskeform ville dette artet seg som å kombinere alle de gode egenskapene til en franskmann og en nordmann.

Jeg er ikke blind for verdien i viten, eller det som på engelsk kalles "lore," som disse bygdefolkene kommer kastende etter meg de øyeblikkene de kan. Hadde nå bare tilgang på "lore" kunne oversatt til tilgang på lår, helst av den smekre sorten. I en annen bygd hadde jeg og min bror vandret utenfor et hus i en av våre samtaler. En gamling, som insidensielt er faren til en jente i min klasse på barneskolen, en for alltid blondhåret gås med fletter, kom stormende mot oss med ordene: "Ikke kjøp det huset!" Sannhet står høyt i kurs i den ariske rases gjemmesteder. Dette huset var merket med de bipolare tallene 22, som var det et hus i en novelle fra Stephen King. Det eldste som fortsatt var stående i bygden. Opprinnelig var det et brennevinsutsalg. Man kan bare forestille seg den ondskap som hadde funnet sted der. Etterpå hadde en særing som bare hadde levd på fiskeboller og boksmat bodd der (nei, ikke meg), før en av mine venner overtok. Han flyttet fra sin manisk depressive mor, men siden han flyttet bare 100 meter unna, flyttet han ikke langt nok, og var tidlig i tjueårene sterkt deprimert, selv om han bodde der med sin kjæreste. Huset er bygget direkte på stenen, slik at man på vinteren alltid måtte gå med tykke ullsokker der inne.

Enden på min venns depresjon ble at han flyttet fra landet. Det var tydeligvis langt nok unna hans mor. Nå har han blitt potensielt rik på krypto, ligger med svenske damer, og er vaksinert. Som kjent ville jeg ikke godta vaksinering for noen rikdom i verden, så jeg misunner ham ikke.

Etter at jeg flyttet tilbake til min hjembygd, da jeg hadde fått nok av storsamfunnet, storbyen og studietilværelsen, var det i løpet av noen korte måneder to selvmord i og ved det huset. Den første var en polakk og familiefar som hengte seg i vedskjulet. Han hadde ødelagt ryggen og kunne ikke forsørge sin familie, noe som gjorde at han forlot sin familie. Det min klassevenninnes far var mest redd for var at ungene skulle se sin døde far hales bort, enten gjennom vinduet eller ved å rett og slett gå ut. Den andre var en gutt på 22, se, det tallet igjen, det som min bror beskrev som en "trist klovn." Unggutten hadde tydeligvis blitt inspirert av selvmordet. Forøvrig var ikke min flukt til min hjembygd noe godt valg. Mer av meg ble myrdet på det stedet. Det kunne ikke bli et gjemmested for alltid. En annen historie ble meg fortalt av familiefaren. Ikke den hengte, men far til jenta med de hengende flettene. Et lignende forfallens hus stod nemlig tomt ved elven, noe jeg hadde notert meg på vandringer. Jeg undret meg over hva som var der inne, og fikk beskjed om at det var ingenting, ikke engang et toalett. En kvinne hadde kjøpt huset, usett, i forbindelse med en jobbflytting. Hun besvimte da hun så hva hun faktisk hadde kjøpt.

Man må alltid gi en motytelse, og det var denne historien om den besvimende kvinnen jeg fortalte til gamlingen utenfor papphuset. "Det er bare kvinner som kan gjøre noe sånt," la jeg til for å teste vannene. En djevel hadde nemlig gått i meg. Jeg ville se hvor denne mannen stod, uten at jeg fikk noen respons på min kvinnehatende, egentlig kvinnenedlatende kommentar, som jeg definitivt står inne for. Kvinner på sitt beste er tankeløse. Kvinner som tenker er verre, fordi de alltid tenker gale tanker. Samtalen dreide seg inn på økonomi og de dårlige økonomiske tidene, og med det, politikk. Som det heter seg: Små mennesker diskuterer hendelser, middelige mennesker diskuterer politikk, store mennesker diskuterer ideer. Min venn fra hjembygden og hans far kvalifiserer dessverre som noe lavere enn middelige. I det vide og brede og med stor patos legges det frem hvor håpløs den økonomiske situasjonen i Sverige er, og hvor dårlig politikken er som føres. Men de kommer aldri frem til hvorfor situasjonen er så dårlig, annet enn at den beror på en endeløs befolkningsvekst og et land under statlig subsidiering.

Vel, djevelen var i meg, egentlig Pluto, og jeg fyrte løs kanonene. Jeg fortalte den gamle at vi var midt i en økonomisk reset og at disse vaksinene var for å oppnå befolkningsreduksjon. En stund i forveien hadde jeg forstått hans natur, så jeg ble ikke overrasket over responsen. "Vel, da har du et mer negativt syn på vaksinene enn meg," sa han. Mannen var altså en sann nøytral, eller en True Neutral, og det irriterer meg. Disse kan gjerne se og forstå verden, men de kan aldri ta et egentlig valg, og de kan aldri stå for noe. I ekstreme tider kan radikale valgt fullt ut sies å være de riktige, egentlig ellers også, da menneskers referansepunkter og tankemessige rammer har blitt til i hodet til en dement bavian. Denne manglende evnen til å investere selvet og ånden har jeg skjønt skyldes et behov for trygghet. Selv Jesus, som var lovlig god, eller "lawful good" hatet de lunkne og de evinnelige gjerdesitterne. Jeg forstår nå hvorfor, selv om jeg er noe helt annet, en av frihetens store innvånere. Som de gamle romere sa, behovet for trygghet står i veien for ethvert store foretakende. Og som har vært oppe i disse dager, har jeg blitt skuffet over lunketheten og trygghetsbehovet til mine venner, samt småligheten i min egen familie, vil jeg legge til.

Men min hensikt var altså ikke å overbevise denne gamlingen, verken når det gjelder kvinners natur eller realitetene i den verden vi befinner oss i, hvor svært onde krefter råder grunnen. Siden jeg allerede hadde fastslått at mannen var en gjerdesitter og en sann nøytral, var alt jeg ville å så tvil. Man overbeviser uansett aldri noen ved å hamre dem på hodet, man må vise dem og la dem gjøre sine valg og avveininger i det stille. Det samme var tilfelle med meg da jeg, delvis iallfall, lot meg omvende til rusfrihet og stoisisme. Det er denne tvilen jeg vil skal være der når han fører samtaler med familie og naboer, og når han leser en nyhetsoverskrift som sier at kaldvær kan trigge hjertefeil. Tvil er nemlig sannhetens forgjenger. Det er for mye sikkerhet i verden. La dem føle tvil! Det er denne tvilen og usikkerheten som gjør meg til venn med sannheten, og som gjennom smerte gjør det nødvendig for meg å være handlekraftig.

Jeg følte en slags triumf da jeg dro fra det nabolaget den dagen. Jeg tenkte at jeg måtte gjøre mer av det, nemlig så tvil og vise mine sanne farger. Det ytre peker til det indre, blant annet har jeg som i min ungdom latt vokse langt hår, noe som viser en slags opprøskhet og neglisjering, det samme. Folk har nemlig godt av å høre det. Jeg sier dem sannhet for å hjelpe og for å straffe, og har anvendt meg av dette våpenet i møtet med min egen familie. Der andre nærer seg av fordekkelse og løgn, nærer jeg meg i lyset, fordi jeg er et av de høyeste punkt og blomster i denne forfalne vekst som er min stamme. Røttene må hjelpe meg å få næring fra jordsmonnet. For meg er det bare lys, og lyset er mitt liv og virke.

Jeg tenkte litt over de typene jeg følger med på, hvis vi skal se det utifra "alignment"-systemet. Den tenkende ape er definitivt en sann nøytral. Selv hans nihilisme, sortpille og bitterhet stammer fra et stort trygghetsbehov, fordi nå slapp man å investere noe av seg selv og overhodet risikere noe. Denne vagabonden Cahlen kan ikke være annet enn kaotisk god, fordi han blir livende redd når noen kommer og snakker med ham i en daglig samtale, i det de kunne søke å legge ham under kontroll. Han mener også at kun om folket reiser seg som kollektiv vil vi være i stand til å overvinne globalistene. En temmelig håpløs tanke. Verst er dog hans forestilling om at enhver voldshandling, overgrep og fortredelse er forbudt, og at man må oppnå enighet med noen for at en handling skal være gyldig. Karma er en cope og virkeligheten viser det motsatte. Godheten er en meget naiv ideologi.

Jeg måtte spørre meg selv hvorfor jeg ikke følger noen som er som meg, altså en kaotisk nøytral? I vennskapsforbindelser har jeg ofte søkt meg til min motsetning, altså lovbundne mennesker, antakelig som en måte å forankre min store ustadighet. Dette har vist seg å ikke være foruten sin skuffelse, og det å motta tankemessig innhold fra de lovbundne er noe jeg ikke gjør. Innholdet finnes der ute, men jeg unngår det, sikkert litt på samme måte som jeg unngår å bli fornærmet. Men så slo det meg, det er denne "Dollar Vigilante" som representerer min kaotisk nøytrale motpart. Han ler av de vaksinerte og globalistene, de samme, og ser på verden som et tv-spill. Hans målsetning er å ha et harem av kvinner og det å komme seg så langt unna galskapen som mulig. Intelligensen sin vil han bruke for å unngå å innhentes, og det er kun hvis han skulle innhentes at han ville bruke vold, dersom globalistene en dag skulle stå på døren med en sprøyte. Han mener seg intelligent nok til å unngå et slikt scenario, og på forhånd være klar over at det skjer. Men så har han altså ikke mitt renhetsbehov og min inngruppelojalitet. Det er herfra jeg måtte utvikle mitt nye system over folks verdier. Vel, selv om jeg hater nordmenn er jeg militant nok til å være på min egen side. Hatet stammer som alltid fra en evig skuffelse, og for å være ærlig, krenkelser som med årene har blitt mange nok. Blomsten har blitt fornektet av en usett rot. Hvordan? Jo, stengelen bringer ikke næring til fargerike blomsterfolder. Roten trakk seg sammen som i en kulde, selv om jeg, ja jeg lever her oppe!


0 Comments

Uranus er død

1/11/2023

2 Comments

 
I dag, eller altså i går, den 11.01.2023 fikk jeg vite at min far er død. Tidspunktet er sannsigersk, fordi mitt nummerologiske skjebnenummer ble forandret fra 6 til 1 da jeg skiftet mitt mellomnavn fra Moe til Tranås, som en følge av det han gjorde mot meg. Min avstandstaken måtte markeres på en konkret måte, fordi sånn har jeg alltid vært. Jeg er en konkret person i verden, og det er i verden du kan forvente følgene.

Det er rimelig selvsagt at jeg ikke hadde noe godt forhold til den mannen. Jeg kunne sagt mangt og meget, men lar det være, for egen verdighets skyld. Det også, er å si noe, men jeg kunne altså ha valgt visse former for utbrudd som jeg har fremsagt høyt ved nattestid. Jeg unnlater å kommentere situasjonen så mye, men skal uttale noe på mine egne vegne. En ting vil jeg skyte inn. Jeg er overbevist om at min far utviklet kreft og døde som en følge av de såkalte "vaksinene." Jeg tilgir ikke at globalistene drepte ham, hadde jeg et aldri så dårlig forhold til den mannen. Som jeg sa til en venn, det blir som å være vitne til noen svartalver som forgifter noen orker. Det gjør det ikke riktig. Alle mine personlige fiender er vaksinert, uten at jeg greier å gledes ved det.

Livet mitt har vært preget av ekstreme narsissister og deres ondskap. I disse dager har jeg kvittet meg med dem alle. Ett unntak gjør jeg, et forfatter-bekjentskap. Dette fordi hans diagnose antakelig ikke er av alvorligste type, slik jeg har fått kjenne på kroppen, og fordi vedkommende aldri har gjort meg noe. Ved ettertanke kjenner jeg også en musiker som er narsissist. De får være mine små-narsissister som jeg holder et vaktsomt øye med.

I mine velmaktsdager av innsikt kom jeg frem til at traumatiserte menn blir dionysiske og tyr til rus, mens traumatiserte kvinner blir apollinske og tyr til regelrytt for å sørge for at det aldri skjer igjen. Menn blir altså skadet på et emosjonelt nivå, mens kvinner blir skadet i hodet. Dette finner jeg er sant med mine søstre, som ble politiske fanatikere og bruker staten som en form for farserstatning, jamfør uttalelsen: "Jeg har sånn tro på systemet." De har altså blitt uhyrer, men ser det ikke selv. Blindhet er kvinners trekk, det har jeg i særdeleshet funnet i disse dager når det gjelder en annen kvinnerelasjon.

Bildet er likevel litt mer komplisert for meg. Min far skadet meg ikke så mye på et emosjonelt nivå. Han påførte meg det som heter "Mind storm" i spillet Caster of Magic, ifølge beskrivelsen en form for ekstrem mental lidelse som aldri tar slutt. Det var en annen, malignant narsissist som påførte meg traumer på et emosjonelt nivå, og med det, en kompensasjon i form av rus. Med det har jeg mistet svært mye av meg selv og det jeg kunne ha blitt på alle nivåer i livet. Jeg er fraksjonert og fragmentert, kjennetegnet på en mann som har blitt slått i stykker. Et arr kan aldri helbredes. Ei heller så med dette.

Den eneste trøsten er at jeg kunne ha falt i andre former for ulykker, var jeg en hel mann, og at min livsvei gjorde meg så bitter at jeg våget å stjele det jeg trengte. Jeg synes arbeidslivet er meningsløst, og det ville vært som tortur for meg å jobbe fem dager i uken, tappende all ens livskraft, tankekraft og energi. Dette har tradisjonelt sett blitt rettferdiggjort for menn fordi de ble tillatt å ha kone og barn. Ville det vært nok for meg? Det vil vi aldri finne ut. Med samfunnsdeltakelse kunne jeg kanskje vært blåpillet nok til å ta vaksinen. En viss grad av blåpilleri følger alltid med, ser du. Prospektet er verre enn noe, kanskje eksklusivt utstrakt amputasjon. Jeg ville ikke vaksinert meg for 100 millioner dollar. Jeg ville bare vaksinert meg dersom jeg fikk noen atombomber til rådighet. Den første hadde gått til Davos. Den andre hadde gått til Israel. Resten hadde gått til London, Paris, Brussel, New York og Los Angeles ...

På et tidspunkt stjal jeg meg ekstrem frihet, og selv om jeg er redusert, kan jeg bruke tiden jeg har til rådighet til å forstå meg selv, forstå verden, og helbrede visse sår, der jeg kan. Og jeg får muligheten til å velge noe, en rute av min egen vilje, for der å gjøre noen siste terningkast. Livet er sannsynlighet kun og evig usikkert, og skal tilslutt gå i oppløsning helt av seg selv. Jeg får muligheten til å gjøre noe på egen hånd, og selv oppkaste meg til min egen dommer. Ingen andre i denne tidsalder er som meg eller kan forstå det som driver meg.

Tanken om berømmelse har jeg kastet fra meg. Det ser jeg nå på som en form for narsissistisk kompensasjon. Jeg av alle vet at nytelse er verdiløst, fordi jeg har hatt så mye nytelse. Heller ikke er jeg en munk til å slåes i stykker mot tomheten. Det jeg tar stolthet i er min romerske natur. Det er en natur som får meg til å være en hard mann, til stort sett å si sannheten, opptre ærlig og straffe uten beklagelse, samtidig som jeg lever i en slags opprinnelig balansegang mellom Eros og Ares, Dionysos og Apollon, stoisisime og vrede. Jeg liker å slå ned på urettferdighet, og har gjort dette i disse dager med min egen familie, fordi de fortjente det. Jeg mistenker at noe av min endelige skjebne ligger der, i form av å være en romer i kamp mot denne tids urettmessighet. Om kampen skal føres mot teknokratenes idé eller noen av Kali Yugas innvånere gjenstår å se. Kanskje vil det bare arte seg som en flukt? Hver av rutene fordrer en form for suksess. Et verk som lever, slaktede kropper, eller en egenbærenhet bortenfor globalistenes, de flertallige gode og de narsissistiske ondes grep.

Siden mitt navn forandret seg, mitt grunnvesen forandret seg og mitt skjebnenummer forandret seg, gikk jeg fra å være Venus' eie med tallet 6, til en som skal vinne eller dø i forsøket. Kom over dette sitatet av min ungdomshelt i fiksjonen, Raistlin Majere:


"I will do this. Nothing in my life matters except this. No moment of my life exists except this moment. I am born in this moment, and if I fail, I will die in this moment."

Dette øyeblikket skal komme for meg, og det viktige er at det kommer, ikke om jeg vinner eller feiler, lever eller dør. Denslags betraktninger er nemlig likegyldige, har jeg funnet. Jeg nevnte suksess, men dette er bare vitnesbyrd om store krefter i virksomhet. Raistlin Majere fikk sin oppreisning ved å vise at han kunne, så skal det også være med meg. Meget motvillig skal jeg si noe bra om min far. En av mine søstre sa om han at: "Ingen har vært så vital, sprudlende og levende som vår far." Det er sant, for det har jeg også sett. Av ham har jeg arvet en stor livskraft og et stort mot, og jeg skal demonstrere denne kraften før det hele er over. Intet slår kaos-armer, i kast og ville dreininger, fra den sol som er ubestridelig.

Picture
Den torturerte Raistilin Majere (og meg) før og etter sin trollmannstest. Han fikk øyne som måtte se alle tings forfall før det skjedde. Jeg fikk ører som måtte høre der ingen lyd var.
2 Comments

Ski og problemer

1/10/2023

0 Comments

 
I forsøket på å ha et fysisk liv går jeg litt på ski. Det er omtrent den eneste kilde til mosjon og trening jeg har. Her forleden fulgte jeg hovedveien til løypen jeg pleier å gå. Veien dit gikk bra, men i bakken ned var det en del smågrus. Jeg merket at skiene ble holdt tilbake en stund, før det løsnet. Etterpå oppdaget jeg noen dype riper i den ene skien, som jeg ikke tror var det fra før. Liker det ikke. Syntes at skiene hørtes og føltes annerledes ut på den siden også, men det kan være min sterke forestillingsevne i aktivitet.

Skiene jeg har er sånn fellski. Har skiftet feller på dem en gang. Det kostet meg 500 kroner. Dessuten må jeg sprøyte dem med to forskjellige kjemikalier hver tredje tur, eller noe. Jeg misliker å forholde meg til kjemikalier, da jeg har en generell helseangst, og fordi jeg er ganske klossete. Nå vurderer jeg meg å kjøpe sånne smørefrie ski. Det bør skje etter vinteren, for kanskje kan jeg slumpe til å få et bra tilbud, eller i det minste litt lavere pris. Men problemet vedblir. Jeg vil ha glemt leksen på et eller annet tidspunkt, og da vil entropien sette inn igjen, med grus og ondskap. Ideelt sett burde jeg ha tre par av de samme smørefrie skiene. Ett til å fungere som absolutt reserve, ett til å være reserve for bruksparet. Slik det er nå, bør jeg antakelig bruke fellskiene så langt det går og ha dem som langtidsreserve, før jeg kaster dem.

La oss si at de nye skiene koster 1500 kroner, og vi legger til prisen det tar å kjøre dit, med bompenger og alt. Det vil koste meg 3,5 arbeidsdager. Såpass lite tjener jeg. Nå er det lite med oppdrag, da, en indikasjon på at økonomien kræsjer, fordi globalistene forsøker å sentralisere økonomien og gjøre oss til leilendinger.

Må bare legge av meg de sterke nervene og paranoiaen når det gjelder skiene. Entropi er enerådende alle steder. Men smørefrie ski er tingen. Gjorde en test med en gamling som hadde smørefri, og han hadde nesten like god glid som meg. Og man slipper å forholde seg til unødig vedlikehold. Må bare huske å minke entropien så godt som mulig med det nye paret. Staver og sko har jeg jo.

Som et sidenotat sitter bilen nå fast. I morgen har jeg noe å gjøre, og det vil være noen få varmegrader. Må bruke en bøtte med varmvann og se om jeg kan fjerne isen som hindrer hjulene i å få feste. Det bør gå, hvis ikke gjør jeg problemet ti ganger verre. Dette ville ikke vært et problem om jeg hadde en mongo til å dytte for meg. Det sier litt om mitt isolerte liv at jeg ikke har tilgang på enkel fysisk hjelp. Det er vel dette man hadde sønner til, dog, i min verden er det utelukket.

På soverommet fant jeg nå en pose med bukser jeg gikk til innkjøp av en gang før jul. Min lavenergi har vart for lenge. Det spørs hva jeg har som kan brukes. Fattigdom har ikke så mye å gjøre med penger. Det begynner et helt annet sted.

0 Comments
<<Previous

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    Archives

    January 2023
    December 2022
    November 2022
    October 2022
    September 2022
    August 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    April 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.