Jau, fikk denne beskjeden fra gudeverdenen.

Ace of Wands
In the Past position

A card in the left position indicates what has happened to affect your question in the past.

Meaning: Inspiration. Rising to a challenge. Breakthrough in thinking. Self-reliance, spiritual strength, and confidence. Conviction and faith in vision or path. Reason reigning over impulse. Ideas empowered by desire. Creative heights and achievement. Quick thinking, humour, and balance. Revelations and transcendent thoughts. Fruitful plans and far-reaching ideas. Empathy and understanding. Marriage and fertility.

The Wheel of Fortune
In the Present position

A card in the middle position indicates what is affecting your question at this time.

Meaning: Surprise. Change of fortune. Unexpected turn of events. Good luck. Progression. Windfall. Measurable time or natural cycle. Upturn of the wheel. Improvement. After struggles, obstacles give way and plans engage. Breakthrough and movement. Blind fortune. Chance. Moods of fate. Surmounting difficulties. Relief from another's oppression. The Wheel of Fortune can herald random change neither sought nor deserved, reminding us that fate sometimes rewards the unworthy while denying those deserving of luck. The card also carries a warning to the vain and fame seekers, in that what went up must come down, and at times depicts the figure atop the wheel with the ears of an ass. The wheel can represent a natural shift of circumstance or phase in life, such as the change from adolescent to adult, adult to middle age, etc.

The Chariot
In the Future position

A card in the right position indicates your questions future.

Meaning: Triumph. Victory parade. Success of a multifaceted endeavour. Leadership, competence, and maturity. Conquest. An evolved personality. Courage. Being centered and secure. Moral, ethical progress and conduct. A high-minded, honourable approach to life. Balance, integration. Harmony of opposite tensions. Equilibrium. Reconciling opposing forces or views. Uniting right and left brain functions. Control over inner conflicts. Harnessing wild energies. Life unfolding at an accelerated pace, yet maintaining direction. Finding one¹s stride. Enjoying the thrill and ride of life. Engaging an ambition or dream. Achievement. High energy. Promotion, honours, and reward. Overcoming opposition. May indicate a rescue, as in the arrival of the cavalry.

Through every generation of the human race there has been a constant war, a war with fear. Those who have the courage to conquer fear are made free and those who are conquered by it are made to suffer until they have the courage to defeat it, or death takes them.
- Alexander the Great

Det er vanskelig å forstå seg selv, så jeg har et konfliktfylt forhold til min egen frykt. Men saken har vært oppe i diskusjoner i det siste. Gjennom det har jeg kommet frem til at det er to ulike former for frykt.

Den ene er kvinnelig og er knyttet til tilhørighet, trygghet og flokk.

Den andre er mannlig og er knyttet til vold, autoritet og lov.

Som kjent har mennesker flest et større fysisk mot enn sosialt mot. En engelskmann under første verdenskrig ville heller marsjere mot et maskingeværrede fremfor å være uenig med sine peers som motstander av krigen. På den måten har de fleste menn en kvinnelig form for frykt, fordi det er den kvinnelige frykten som får virke og tale. Hitler og nazistene hadde rett. Folket er et kvinne, og for å få henne behøver hun å voldtas. Likeså med menns hengivenhet. Det er et tight mannskap der matrosene innledningsvis blir tatt i rumpa av kapteinen. Jo slakere rumpehull, jo strammere disiplinen.

En kvinne som opererer under frykt og stress vil bli tyrannisk og autoritær, og søke å gripe kontrollen. En kvinne retter seg altså mot den mannlige form for frykt ved å bli mannlig selv. Som det heter seg, en kvinne bør føle seg trygg nok til å være submissiv, og stole på at mennene i sitt liv får tingene gjort, uten at hun behøver å detaljkontrollere alt. Den verste form for skadet kvinne er en marxist.

En annen måte å begrepsfortolke dette, er at en mann i smerte blir dionysisk og undertrykker sin smerte gjennom rus. En kvinne i smerte blir apollinsk for å sørge for at det aldri skjer igjen.

Med det vil jeg introdusere to arketyper som kan eller ikke kan være basert på virkelige størrelser. Den første kan vi kalle "familieharmonikeren." Denne har en visshet om at vaksinene er steriliserende og livsforkortende. Hans kone og døtre er hjernevasket av statspropaganda og er derfor vaksinetilhengere. Han forsøker ikke å redde dem, men tar vaksinen selv under argumentet "Det er ikke så farlig hva som skjer med denne gamle skrotten." En ting er at han ikke forsøkte å redde seg selv, men han gjorde heller ikke noe forsøk på å redde kvinnene i sitt liv.

Denne morbide oppførselen, som med rette kan sies å være en form for den vestlige mann som genskadet tamdyr, kan bare beskrives som en kvinnelig form for frykt som menn tenderer mot, idet vi alltid rommer og retter oss mot vår egen motsetning. Han er modig nok til å utslette seg selv fysisk med vaksinen, men dette er fordi han ikke er modig nok til å motsi sin kone. Engelskmannen som marsjerer mot maskingeværet samtidig som han er krigsmotstander har her vist seg atter.

En annen arketyp kan vi kalle for "gjerdesitteren." Denne har også tatt vaksinen, men påstår at han aldri ville ha gjort så dersom han hadde noen form for visshet om at den kunne være skadelig. Man får anta at det samme ville gjelde om han skulle redde noen i sin nære krets. Vissheten om at vaksinen er skadelig vil være nok. Problemet her er at denne vissheten kommer aldri, fordi man logisk sett aldri kan utvikle et endelig bevis. Samme hvor høyt dødsprosenten stiger, myndighetene lyver eller motargumentene bringes til bords, vil ingenting være nok til å ta dette endelige standpunkt.

Man krever her en mannlig autoritet som man ikke har adgang til selv, grunnet manglende selvsikkerhet. Denne form for gjerdesitting, som etterspør en mannlig form for apollinsk erkjennelse, er essensielt kvinnelig i sitt utgangspunkt. Mannen opererer her og tenker som en kvinne, og beror på en eksternalisert og mannlig autoritet. Først når denne autoriteten har etablert seg selv, vil man underkaste seg og si at: "ja, dette mente jeg også fra første stund." Menn som er kunstnere kan antakelig ofte være på denne måten.

Dessverre fører begge tilfeller av frykttankegang til tragedie. En mann skal søke til kjernen i seg selv og være trygg på sine vurderinger, sine valg, uavhengig av på forhånd etablerte autoriteter. En mann skal heller ikke undertrykke sin smerte gjennom rus, eller være redd for å skape disharmoni, bare han hever stemmen.

Som Aeschylus sier det: "Frykt har sin plass ved hjertets kontroller." Bygdebølla kan tross alt slå på deg hjerneskade. Men man bør ikke la seg dominere av frykt. Resultatet er tragedie. Dette vet jeg meget godt, fordi jeg har vært dominert av ulike typer frykt. Det er frykten for å skape ubehag i min familie (kvinnelig) og det er frykten for å ta en risiko (mannlig).

På mange måter har jeg nå overvunnet mange av mine største frykter, for jeg hevet endelig stemmen og slo ned på min indre kvinne og Dionysos, som kompenserte for min manglende ivaretakelse av genuine følelser og ekte klagemål gjennom rus. Dermed har jeg som mann blitt større og sterkere, fordi dette er mannens kvinnelige anrettelse som endelig blir korrigert.

Men jeg vet at det er noe frykt som vedblir. Hvilken da? Jo, det er frykten mot å skuffe noen (kvinnelig - fordi man er mandig) Rent spesifikt å skuffe min bror og hans verdier, dersom jeg tar et valg basert på mine ekte følelser. Dette er som sagt en mannlig frykt fra et mannlig utgangspunkt.

Hva er det jeg nå frykter fra et kvinnelig utgangspunkt? Jeg vil ikke si at jeg frykter vold så mye, eller hvislende knyttneveslag, da dette egentlig ikke er aktuelt. Nei, jeg frykter som indre kvinne å engang sette meg i en posisjon hvor jeg er i risiko, da i en ekte fysisk verden. Hvorfor frykter jeg det så mye? Som sagt, frykt har sin plass ved hjertets kontroller, og mitt engasjement i en ekte fysisk livsverden, med ekte konsekvenser og ekte ting som stod på spill, endte i tragedie. For mange av mine terningkast endte tapende ut.

Følgende Alexander den stores bud må jeg bekjempe disse formene for frykt. Jeg må handle i henhold til følelse og motsi min bror som mann, ikke undertrykke meg selv gjennom kvinnefeighet og Dionysos.

Jeg må også som indre (artist?) og kvinne sette meg i en posisjon av ekte risiko i en ekte livsverden igjen, til punktet at jeg kanskje kan få en nesestyver. Det ville kunne forøke min selvtillit, når jeg kanskje kan få gleden av å se min motstander ligge blødende igjen på bakken. Rent spesifikt tenker jeg at jeg kanskje bør ta en sydentur, for ikke å si snydentur.

Som Alexander den store sa det: Each moment free from fear makes a man immortal.

Det er her min udødelighet ligger, og all min styrke og min kraft. Jeg har nektet meg selv dette for lenge. Men det er mitt, og jeg skal ha det. Til helvete med denne frykten. Jeg lot den dominere meg som mann i 25 år, til punktet at jeg nesten ikke kan tale mot "Gjerdesitteren" og "Familieharmonikeren." Men nå vet jeg bedre. Jeg har smakt friheten og brer mine fargevinge så. Ingen kan gjøre akkurat min vingeflukt.

En av mine styrker ligger i å ha mange planer ulmende i mørket, og så handle plutselig. Med det har jeg og kan jeg slakte min familie, og med det kan jeg vinne i verden. Forvent de uventende ting, som at den undertrykte bryter sine lenker og gjør seg fri. Velsignede Alexander hadde evig rett.

Jeg forklarer min bakgrunn som anarkist, normbryter og provokatør i en kunstnerisk kontekst. Dette er trekk som alltid har vært der, men som jeg i den senere tid har valgt å rendyrke, spesielt ved å inkludere Eros-elementet i de sedvanlige utslag av galskap. Ikke for det. Ares-elementet var nok til å forfølges i alle ledd og geledd fra år 2017 av. Saken er at jeg er dypt fascinert av det antisosiale i form av både personer og kunstuttrykk, fordi jeg er dypt antisosial selv, til punktet at jeg neste ikke er istand til å oppfatte sosial skam. Den delen av hjernen mangler jeg, sjø. Med tanke på pandemien har dette bare blitt et mer fornuftig standpunkt. Mennesker er morbide dyr som gjør hva som helst bare det pålegges fra flokk og autoritet. Som jokeren kan jeg si at jeg forsøker å vise mennesker hvor syke og vanvittige verdiene deres egentlig er. I det store og hele et uttrykk for feighet og manglende egenbærenhet, det store: "Jeg vil."

Siden det er snakk om livet mitt har tilkjennegivelsen allerede høstet sin grad av dramatikk, iallfall det jeg oppfatter som dramatikk. Jeg åpner for muligheten at jeg tar feil, men det tror jeg ikke. Visse av mine mer provokative fremlegg på den engelske lysalvkanalen medførte at jeg ble avvennet av Cahlen, den kaotisk gode helgenen. Man kan skjønne grunnen. Med fremstillingen av slibrig seksualitet (alt som er spennende må være litt slibrig) og fremvisningen av viljen til å såre/krenke/skade, bryter jeg med hans grunnverdier. Cahlen mener jo at ingen handling er gyldig med mindre man har blitt gitt eksplisitt tillatelse og begge parter har underskrevet en kontrakt om saken, det være seg i et jobbforhold eller i en seksuell relasjon. Men sånn fungerte verden aldri. Godheten og de gode er for en kaotisk nøytral en form for ekstrem naivitet, trygghetssøken og selv-gratulasjon. Man benekter virkeligheten og mener seg selv bedre. Det var aldri sånn at en stein blir karmisk straffet for å knuse andre steiner. Det har aldri forekommet i verden. Når det er sagt er jeg heller ikke en av de radikale egoistene. Når jeg sårer noen er det egentlig bare et utslag av collateral damage, med mindre jeg med vilje skulle kaste dem utfor et stup, selvsagt, he he.

Forskjellen i verdigrunnlag får naturlig nok utslag. Som jeg snakker om i videoen: La oss si at en forfatter skriver at han hater sin svake lillebror, og at en kvinnelig forfatterinne blir kjempeprovosert av dette. Da handler det ikke om det abstrakte scenarioet i seg selv, fordi man ville tålt fremstillingen av de verste depraviteter fra sine egne. Det handler om en forskjell i verdier. Svakhetsforakt mot et slags sosialistisk sinnelag, ikke sant, noe hin kvinneforfatter korrekt oppfattet. Likeledes oppfattet Cahlen på en korrekt måte forskjellen mellom meg og han. Jeg har ikke underskrevet kontrakter på noe som helst, og jeg er villig til å såre noen og enhver. Jeg går bare ikke inn for det, som de radikale egoistene gjør. Med det kan jeg sitere en film eller noe. "Good. Fuck him." Det er svært få i denne verden jeg trenger godkjennelse fra. Når det er sagt skal jeg fortsatt stille Cahlen mitt spørsmål om meditasjon. Han trenger bare ikke vite at jeg er den lysende alv. Akkurat nå kan jeg ikke stille spørsmålet, for jeg har ikke penger. En ussel lønnssjekk kommer om noen få dager.

Siden det er snakk om livet mitt har jeg allerede fått en uventet alliansepartner. Jarlen sjøl har nemlig godkjent og delt videoene mine, inkludert ekstrempornoen. Det må jeg si overrasker selv meg. Man skulle tro det var for risikabelt. Men jeg og han har samme overseksualiserte natur, det har jeg som visuell asperger forlengst oppfattet gjennom fysiologien. Som meg har han et overmål av nervøs og seksuell energi som har blitt gitt utslag i en seksuell umoral. Jeg er naturlig nok smart nok til å skjønne at jeg balanserer på en stram line her. For mye provokasjoner nå, og hans sentimenter og standpunkter må snu. Det ville bare vært et spørsmål å bryte med visse hedenske grunnverdier, som å fremvise kvinnehat og voldtekter, eller å håne fantasien om "barsk mann" og "tradwife." Selv den mest ekstreme hoffnarr kan ikke fornærme alle parter samtidig. I det minste må man ha en side med seg når man fornærmer deres motpart, og så kanskje snu om på det neste dag. Slik det er nå har jeg kongen sjøl på laget, og derfor kan jeg ikke røres, så lenge det varer. Dette viser selvsagt min unike og geniale natur, for som jarlen selv uttrykte det, ingen gjør noe lignende, og ingen skaffer seg sterkere støttespillere gjennom de avsindigste former for egenuttrykk. Dette er alliansen mellom den høye og lave form for Odin, kongen og vagabonden. De er nemlig egentlig samme person, som kjenner verdens mørke side, ulikt selvforlederne i form av Sokrates, Cahlen og den øvrige kvinneflokk, som vil påtvinge mynten uten sin bakside, og derfor ender med ingenting.

Hva blir det neste? Slik som den Goel som gol før han vaklet ut av horehuset, vet jeg ikke og bryr meg heller ikke. Det eneste som teller er bevegelse og dynamikk, og smilende fremvisninger av nok en voldtatt neger eller ungpike. Ingenting av dette var mitt ansvar. "I just said it," som Eminem engang sa det. Jeg bare viser deg virkeligheten. Det er alt, og mer enn nok, tydeligvis, til å fremskaffe uttallige hysterianfall. Med det får jeg tilfredsstilt mitt sett av drifter som tydeligvis liker det på den måten. Måtte det nære kunsten!

Odin taler med seg selv.

Jarlens støtte.

Jau, i ekte lysalvånd laget jeg denne erotikaen:

Så lærte jeg et nytt ord. Abjurasjon. Det kan være greit å blokkere magien fra ondsinnede aktører. Hadde ikke tenkt å lage denne før jeg hadde oppgradert mitt videoprogram, men kunstens kall ble for sterkt. Nå gjenstår det å eviggjøre visse kritiske verker og omdanne noen loops til 60 fps. Ikke alt kan berges, men noe må reddes unna. Jeg ønsker også å flytte den inneldende skriften på "Nordeo-Pagan" noen centimeter, da dette var på et tidlig stadie og jeg føler at det er et av mine mest kritiske verker knyttet til et visst lysalvspråk. Musikkkvaliteten er også svært god, da jeg har originalfilene til musikeren. Men det tar sabla lang tid. Å fikse opp Nordeo-Pagan ville krevd mye innsats i å grave opp et kaos av filer, og så ville en hel dag gå bort til å rendere innspillingen. Alt for å flytte skriften noen centimeter på en måte som den gjengse seer ikke legger merke til. Man må gjøre sine avveininger hva det gjelder innsats, ikke sant. Tidsbruken blir ikke mindre etter at jeg nå har gått over til 60fps. Ved ettertanke vil nok ikke Odysee godta mer enn filer på 4 gig, så jeg blir nok uansett nødt til å tone det ned. Uheldig. Jeg er jo interessert i å få til et så godt resultat som mulig. Disse særpregede videoene kommer til å være der når jeg stiger til min rettmessige plass.

Dog, hver erotika krever antakelig minst 4-5 dager med innsats av ulik art. Jeg er heller ikke såpass stilt at jeg greier å kompartmentalisere, som å lese en bok mens dataen tikker og går. Enten gjør jeg noe, eller så gjør jeg det ikke.

Jeg planlegger å lage en podcasts der jeg forklarer min kunstneriske posisjon. Jeg er generelt blitt en motstander av å lage podcasts, da disse ikke har en varig verdi. Folk ser nesten aldri på to år gamle podcasts. Ikke så med et skrevet verk. Podcasts kan bare rettferdiggjøres dersom man er en karismatiker, alliansebygger eller vil bygge sin autoritet. I mitt tilfelle mener jeg det er nødvendig, da jeg har begynt å lage noen svært provokative fremstillinger på denne kanalen. Jeg kunne faktisk vært mer provokativ og brukt en forsterket versjon av noe av det, men det ville innebære at jeg mistet mine siste alliansepartnere (men ikke venner) Selv en sirkusprostituert må gjøre sine avveininger hva gjelder skamløshet, og jeg har merket visse uheldige tilløp allerede. Skal si mer om det i denne podden, som nevnt.

Ja, for når jeg har snakket om å anta en ekstrem persona, er det dette jeg har ment. Jeg er ingen politisk aktivist, fordi mitt liv ikke tåler et undersøkende blikk. Ei heller kan jeg skape varig verdi ved å podde og padde. Min persona er knyttet til min skrevne kunstneriske virksomhet og det normbrytende som ligger rundt. For dette var det jeg alltid var, og som jeg bare har blitt mer av etter all denne tiden med mishandling og forfølgelse. Tiden har kommet for å utøve en natur.

Men for å være en normbryter må du være en normbryter. Vi leker ikke butikk her. Det betyr ekte dissens og ekte provokasjoner. Ingenting ulovlig, selvsagt, tror jeg da, men nok til at vanlige mennesker får hysterianfall. Jeg vet jeg har evnen. Jeg trenger ikke engang prøve, det er egentlig bare å åpne munnen. Vær deg selv, heter det blant normies, men viser jeg fliken av mitt egentlig selv, går de i fistel. Det de ikke forstod var at de selv tilvirket våpenet som skal ødelegge deres verden: Siste rest av vesten og dets såkalte moralitet. Flammene av tilblivelse venter.

Forestill deg at du blir invitert til et eksklusivt show av keiser Neros favorittarrangør av orgier. Han lover deg at det kommer til å være den mest uhørte, pirrende og skandaløse forestilling noensinne. Du haster avsted for å møte opp til riktig tid. Dette er det som møter deg:

Beskjeden er gitt. Forbered rumpehullet. Mitt show er i ferd med å begynne. Jeg løy ikke. Det er bare det at du nå er del av forestillingen. Snakk om immersiv fest!

Det er sånn jeg egentlig er. Jeg lyver nesten aldri. Likevel er jeg den mest uberegnelige person du noensinne skal møte, uten at jeg med det på noensinne var ondsinnet. Ditt rumpehulls skjebne var bare collateral damage. Et offer til kunsten, ser du.

Når det er sagt blir det ikke en skikkelig hagefest uten minst en voldtatt neger. Ikke rart at jeg er Keiser Neros favorittarrangør. It's showtime! I love performing! Jeg klapper med hendene. Send dvergene og eselet inn!

Det morsomste ville selvsagt være å voldta i offentlighet noen som var spesielt høy på pæra.

Jeg må slippe kreftene løs snart. Gudene krever det.

Jeg er ikke enig i all fortolkning her. "Vaksinene" ble ikke til som en følge av en dum flokkdynamikk, idet det er en klar agenda mot befolkningsreduksjon, livsforkortning og sterilisering bak. Men intervjuet viser fornektelsen blant vanlige folk og funksjonærene som kalles leger. De lever innen et selv-refererende system, appellerer til flokk og autoritet, og ser ikke virkeligheten rett foran seg, selv når det er snakk om 12åringer med hjerteattak. Med det mistet jeg enhver tro på menneskeheten. Med denne type dumskap kunne predatorene vinne frem.

https://steigan.no/2023/01/covid-19-en-global-finansoperasjon/

Den såkalte pandemien var en dekkoperasjon for et døende økonomisk system. En måte å trykke mer penger, før man omstrukturer økonomien. Målet er CBDC og et globalistisk slavesystem.

https://derimot.no/tidligere-pfizer-radgiver-de-ma-ha-visst-at-vaksinene-var-darlige-og-at-tiltakene-ikke-virket-alt-var-planlagt-overnasjonalt-pa-forhand/

Bevismaterialet er overveldende på dette tidspunktet. Man må bare være villig til å se det, og ha motet til å tenke. Det er det bare de to ganger bårne som får til.

Insiderinformasjon som ikke kan benektes.

steigan.no/2023/01/de-rikeste-1-soper-inn-nesten-dobbelt-sa-mye-rikdom-som-resten-av-verden-til-sammen/

Hvis kapitalisme innebærer en slik sentrifugekraft på rikdom, er jeg imot kapitalisme. Jeg er for en nasjonalisert økonomi hvor folk kan drive små bedrifter og butikker i et uformelt system med få regler og minimalt med skattelegging. Folk forvalter best sine midler selv, og blir passive når de legges under sentralisert kontroll. Det jeg ønsker meg var forøvrig noe vi hadde i 1905 eller 1950 for den del.

Nå er det dessverre forsent, idet 80-90% av våre befolkninger har fått ødelagt DNAet sitt, inkludert de fleste kvinner. Selv svartedauen var ikke så ille. Som jeg har vært inne på, flukt og fraskillelse er den eneste muligheten. Bor man for eksempel i Kanada, kan man gå off-grid og kidnappe seg en sunn kvinne. Så gjelder det å forberede seg på krigen mot de brune hordene som globalistene importerer for å gjøre befolkningserstatningen komplett.